Private aktørers rolle i medisinsk forskning

1. Private aktørers rolle i medisinsk forskning • Utgangspunkt: om filantropi og stiftelsers mulige rolle – hva kan stiftelser tilføre? • Filantropi – ikke oppdragsforskning! • Min bakgrunn her: daglig leder for tre stiftelser – og omfattende bakgrunn fra norsk universitets- og forsknings- administrasjon • Hvordan prioriterer stiftelsene -?

2. Vanlig oppfatning? “Privately funded research: • mainly motivated by profit, • much less likely than governments to fund research projects solely for the sake of knowledge.” (Wikipedia)

3. Opprettet 2004/05 • Samlet kapital 875 MNOK • Støtter forskning ved Universitetet i Bergen og Helse Bergen • De første 5-6 år har disse stiftelsene forpliktet seg til å støtte forskning i Bergen med over en kvart milliard kroner

4. Opprettet 2009, oppstart 2010 • Kapital ca 900 MNOK • Varighet av stiftelsen - inntil 30 år • Vid formålsparagraf- ikke bare forskning • Delte ut 87,5 MNOK til forskning i sitt første år • Deler ut ytterligere 48 MNOK (?) til forskning i år • Utbetalinger over 4 år

5. Tre stiftelser – en driftsorganisasjon BMFS BFS SKGJ LOS AS

6. Stiftelser – en problematisk konstruksjon ? • Felles drift gir: • Kritisk størrelse • Kompetanse • Rasjonell drift, reduserte kostnader • Muliggjør: • Bedre synlighet • Legitimitet • Åpenhet for innsyn og kontroll • Trygghet for donator I vårt tilfelle- en megler mellom kapital og katedral!

7. Satsingsområder BFS og BMFS: • Rekruttering av yngre fremragende forskere • Forskningsinfrastruktur • Tematiske programmer/translasjonsmedisin SKGJ: • Medisinsk og maritim/marin forskning : vid formålsparagraf • Bidra til kvalitetsheving innen translasjonsmedisin – etablering av K.G.Jebsen- sentre Felles: • spisset profil- relativt lavt antall årlige tildelinger, men hver av betydelig størrelse! • Internasjonale kvalitetsmål legges til grunn • Tildelinger ut fra kvalitet – ikke tematikk

8. Tildelinger med ”No Strings Attached” • Kvalitet som utvelgelseskriterium • Utvelgelse basert på internasjonal peer review • Ingen tematisk avgrensing • Enkle og ubyråkratiske prosedyrer • Færre bindinger i bruken av midlene enn i offentlige finansiering av forskning • Ingen krav om gjenytelser (i motsetning til oppdragsforskning)

9. Basisforutsetninger for tildelingene Tildelingene skal: • ikke svekke universitetenes faglige uavhengighet • være av faglig interesse for universitetene • understøtte universitetenes strategier • styrke universitetenes evne til å utføre sine primæroppgaver • fremme samarbeid med helseforetakene

10. Hvilke krav stiller dette til universitetene? • Strukturerte prosesser internt for å fremme søknader i tråd med strategiske planer • Utelukkende fremme søknader om midler til satsinger som også universitetet selv ønsker å allokere midler til, og søke gaveforsterkning til samme formål (!) • Reelle egenandeler i form av friske midler og infrastruktur – ikke bare prosentandeler av eksisterende stillinger → ”spleiselag” • Synliggjøring av stiftelsenes rolle

11. Norsk forskning og filantropi • Av relativt ny dato og ikke av stort omfang • Til dels usikker institusjonell respons- er gaver et problem? • Fagmiljøene vesentlig mer positive • Offentlig holdning – kfr. regjeringens forslag om avvikling av gaveforsterkningsordning ?! • Men: vil kunne få øket betydning. Forutsetter ikke bare flere givere – men også øket profesjonalitet ved institusjonene – og mer positiv holdning fra offentlig side!

12. Akademisk frihet ”Eksternfinansiering begrenser den akademiske frihet bare dersom forskerne og forsknings-institusjonene selv lar det skje.” - Dag Rune Olsen, dekanus v/Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet, UiB