Kapittel 17. Imperier og kolonier

1. Kapittel 17. Imperier og kolonier BOKMÅL Elevene skal kunne – presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver Påbygging

2. Imperialismens tidsalder - I 1870-årene innledet europeiske stater en innbitt konkurranse for å skaffe seg kolonier i Afrika, Indokina, Kina og en del øyer i Stillehavet. - I løpet av et par tiår ble en firedel av landmassene på kloden erobret av europeiske imperialister. Påbygging

3. Gamle og nye kolonimakter - De gamle kolonimaktene Storbritannia og Frankrike gikk foran i klappjakten på kolonier, men fikk følge av andre stater som Tyskland, Italia og Belgia. Påbygging

4. Ny eller tradisjonell imperialisme? Tradisjon: Imperiebygging eller imperialisme vil si at stater og herskere skaffer seg herredømme og kontroll over andre stater. Å utvide sin makt på bekostning av andre har vært et hovedinnslag i statenes historie. Nytt: - Det høye tempoet i kolonierobringen. - Rivaliseringen mellom kolonimaktene artet seg som et kappløp. - Erobrerne hadde et begeistret hjemmepublikum i ryggen. Påbygging

5. Forutsetninger og årsaker - Den industrielle revolusjonen. Ny våpenteknologi. - Nye kommunikasjonsmidler. - Medisinske nyvinninger. Påbygging

6. Motiver og årsaker - Sosialdarwinismen. - Misjon og sivilisering. - Raselære. - Jakt på råvarer og markeder. - Stormaktsambisjoner. - Konflikt mellom de europeiske stormaktene. Påbygging

7. Kappløpet om Afrika Hele det afrikanske kontinentet ble delt opp i koloniterritorier. Unntak: Liberia og Etiopia. - Britene la planer om å etablere et sammenhengende rike fra Kapp i sør til Kairo i nord. - Frankrike ville etablere et imperium i øst–vest-retning langs tverrlinja Senegal–Djibouti. - Tyskland erobret Tanganyika, Sørvest-Afrika, Kamerun og Togoland i årene 1883–1885. - Kong Leopold 2. av Belgia erobret Kongo og innførte et terrorregime. - Berlinkonferansen i Berlin 1884 trakk opp regler for erobringer i Afrika. Påbygging

8. Afrikansk motstand - Engelskmennene i Nigeria og Kenya og tyskerne i Togo og Kamerun førte kolonikrig langt inn på 1900-tallet. - Samori Ture, lederen for mandefolket, kjempet mot franske hærstyrker i 16 år. - Maji-Maji-opprøret i 1905–1907 kostet 75 000 afrikanere livet. - I 1879 nedkjempet zuluhæren den britiske invasjonsstyrken. Påbygging

9. Kolonistyre og statsbygging - Kolonistyre dreide seg om å sikre administrativ kontroll over et område og om å bygge stater. - I Afrika samlet europeerne ulike folkegrupper i nye politiske enheter som senere ble uavhengige stater. - Handelskoloni: Store europeiske handelsselskaper dominerte. - Settlerkoloni: Europeerne var ute etter jord, kom i tusentall og slo seg ned. - Protektorat: Lokale herskere fikk beholde sin suverenitet, men sto under såkalt beskyttelse av kolonimakten. Påbygging

10. Konsekvenser av kolonikappløpet - Europa og Vesten utvidet sin makt og innflytelse i den sørlige halvdelen av kloden. - Lidelse, personlige krenkelser og nedvurdering av lokal kultur. - Europeerne provoserte fram motstand og utløste krefter som på 1900-tallet medvirket til å ødelegge det Europa-dominerte verdenssystemet. - Imperialismen dannet opptakten til globaliseringen i vår tid. Påbygging