1 / 36

Skog og søppel som energikilde: hva er det smartest å bruke bioenergi til?

Skog og søppel som energikilde: hva er det smartest å bruke bioenergi til?. Dugnadsøkt for bioenergi SINTEF miniseminar 16. oktober 2006 Petter Støa - Forskningssjef. Opptakt. Hvorfor er det smart å ta ibruk bioenergiressursene?. Norges CO2-gap (lavutslippsutvalget) Global oppvarming

murray
Télécharger la présentation

Skog og søppel som energikilde: hva er det smartest å bruke bioenergi til?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Skog og søppel som energikilde:hva er det smartest å bruke bioenergi til? Dugnadsøkt for bioenergi SINTEF miniseminar 16. oktober 2006 Petter Støa - Forskningssjef

  2. Opptakt

  3. Hvorfor er det smart å ta ibruk bioenergiressursene? • Norges CO2-gap (lavutslippsutvalget) • Global oppvarming • Erstatte fossil energi • Kraftbalansen • Frigjøre el til varme • Kombinert el/varmeproduksjon • Europeisk balansekraft • Norsk vannkraft den mest verdifulle kWh i Europa Utflagging av Kraftkrevende Industri ?

  4. Langvarig og stabil satsing på klimavennlige teknologier: • CO2-fangst og -lagring, • vindkraft (spesielt offshore), • pellets- og rentbrennende ovner, • biodrivstoff, • solceller, • hydrogen tekn. • varmepumper • lavutslippsfartøy Kilde: Lavutslippsutvalget Den norske klimautfordringenLavutslippsutvalgets teknologipakke

  5. Problemstilling • Hvor mye skog har vi… evt pluss landbruksareal? • Hvor mye kan vi ta ut årlig (bærekraftig)? • Som kan brukes til biovarme? • Punktvarme (ved, pellets) • Kraftvarme (flis, avfall, generell bio) • Som kan brukes til biodrivstoff? • Bioetanol • Biodiesel 1.Generasjon (planteoljer) 2.Generasjon (syntetisk diesel)

  6. Hvor mye skog har vi… evt pluss landbruksareal?>Hvor mye kan vi ta ut årlig (bærekraftig)? Skog • Stående volum 1925: 300 mill.m3/ 2006: ca.700 mill.m3 • Avvirkning: 10 mill.m3/år ~ 20 TWh/år • Tilvekst 2000: 15 mill.m3/år ~ 30 TWh/år • Mulig årlig uttak: ~ 50 TWh Jordbruksareal (totalt 10 mill.dekar) • Tilgjengelig for biodrivstoff • Max 1 mill.dekar til etanol • Tilsvarer 350 000 tonn etanol • Tilgjengelig for biodiesel • 0.4 mill.dekar • Tilsvarer 30 mill. l olje

  7. >Hvor mye kan tas ut til biovarme?>Punktvarme (ved, pellets)>Kraftvarme (flis, avfall, generell bio) Kilde: KanEnergi

  8. Som kan brukes til biodrivstoff?>Bioetanol >Biodiesel Oslo&Akershus brukte ca. 300 mill.liter diesel i 2004 • Landbruksareal • Bioetanol • Potet, hvete, bygg, sukkerroer, mais • Opptil 1 mill. dekar • Max 350 000 tonn etanol • Biodiesel (1.generasjon) • Oljevekster: Rybs, Raps (rundt Oslofjorden) • ~ 400 000 dekar • Gir 30 mill.liter diesel Og litt mer bensin Kilde: BioForsk

  9. Biodiesel>Generasjon (syntetisk diesel) • Kan lages fra lignocellulose/ pyrolyse • Råstoff er gress, skog, generell tremasse • Syntetisk diesel fra biomasse • 1 liter diesel ~ 10 kWh, og lages av 20 kWh biomasse • Hvis all nytt uttak brukes til biodiesel – 30 TWh • 30 TWh biomasse gir 1500 mill.liter biodiesel • Norsk forbruk av diesel i 2006: 2400 mill.liter

  10. Biodiesel eksempel • Trysil • Min. F-T fabrikk: 200 MW • 1600 GWh biomasse gir 800 GWh biodiesel • Biomassekostnad avgjørende • Hele Hedmarks bioleveranse tilsvarer 235 mill. liter (Oslo&Akershus bruker 300) • Priselastisitet i Trysil på levering av biomasse • 0.2 TWh til 12 euro/MWh • 1 TWh til 18 euro/MWh • 2TWh til 25 euro/MWh • Markedspris på Biodiesel er 23 euro/GJ som tilsvarer en biomasse pris inn til fabrikk på 13 euro/MWh eller 11 øre/kWh Kilde: Vessia, Masteroppgave NTNU

  11. Betalingsvilje for biomasse Kostnader bio (2005-09-13) Trysil Biodiesel case: 11 øre/kWh Biodiesel: Svenskene Leverer Biomasse Til 8 euro/MWh = ~7 øre/kWh

  12. Litt tallmagi…. • 50 TWh biomasse gir 2500 mill. liter biodiesel – Norge bruker i dag 2400 mill. liter diesel (begge per år) • Priser/kostnader på verdensmarkedet Ca 4 NOK/liter

  13. Kostnader for biodieselproduksjon NOK 2.80

  14. Hvordan tenke om bio? • Løse et lokalt problem • Bygge en internasjonal industri • På lokale fortrinn • Stemmer det?

  15. Norsk energibruk fram mot 2020

  16. Konklusjon • Energietterspørselen på verdensbasis er “utømmelig” • Alle energiformer blir regningssvarende • Kull er den store Co2 utfordringen • I Norge har vi i tillegg til gass et potensiale på • Småkraftverk – 20 TWh • Vind - 20 TWh • Bio – 20 TWh • Vannkraft en tøff konkurrent • Vindkraft er nærmest gasskraft prismessig – hjulpet av politikk • Bio har en vei å gå – men vi kan lære av andre som har gått foran

  17. Kraftbalansen i Norge mot 2020 - NVE 2005 • NVE forventer at ca halvparten av all ny kraftproduksjon i Norge fram mot 2020 vil komme fra vindparker • 3 TWh i 2010, 5-7 TWh i 2015 og 7-10 TWh i 2020 • Tom 2020 utgjør dette 20-30 GNOK i vindkraft investering

  18. Brussels/Strasbourg, 29th September 2005 • The European Parliament voted to strongly support Renewable Energy by adopting a report* on the share of renewables in the EU and proposals for concrete action. • The report supports an increased deployment of renewable energy sources, calling for an increase of the share of energy from renewables to 20 % by 2020 (i.e. equivalent to 33% of electricity from renewable energy) from a level of 6% in 2001. • The report states that renewables will play a major role in the energy mix of the European Union, if appropriate framework conditions are in place. It stresses, however, that the EU power market is “still suffering from a number of serious distortions,” including large direct and indirect subsidies for fossil fuels and nuclear power, lack of internalisation of external costs and unbalanced funding for R&D for renewable energy technology. * Report on the share of renewable energy in the EU and proposals for concrete actions (2004/2153 (INI)), http://www.europarl.eu.int/oeil/file.jsp?id=5199472

  19. Stasjonær energiproduksjon i Norge – 2001 • Energiproduksjon 160 TWh • El 122 TWh • Varme 38 TWh 14,4 TWh bioenergi Ref. ENOVA

  20. Energiforbruket i husholdningene Ref. Energibedriftenes Landsforening – EBL

  21. Potensiale for bioenergi

  22. Biopotensialet

  23. Sammenligning, mulig økt anvendelse, TWh Kilde: KanEnergi

  24. Pelletssalget i Norge

  25. Kostnader bio (2005-09-13)

  26. Priser på pellets Tabell 1 Veiledende priser på pellets levert fra Cambi Bioenergi AS, Vestmarka (1998).

  27. Partikkelutslipp i Norge - 200261 600 tonn

  28. Ref. Målinger/forsøk ved SINTEF. Partikkelutslipp

  29. EU og fornybar energi • Fornybar energiproduksjon i EU 1998

  30. EU og fornybar energi • Målsettinger • Innen 2010 • Øke fornybar energiproduksjon fra 6% til 12% • Øke grønn elektrisitetsproduksjon fra 14% til 21% • Innen 2020 • Øke fornybar energiproduksjon til 20% ved: • 13% Bioenergi • 2,4% Vind • 2,1% Hydro • 1,5% Solvarme • 1% Geotermisk og solceller

  31. Teknologiutvikling og lærekurver

  32. Strategiske anbefalinger A: Robust å satse på fornybar kraft B: Hydrogen – utnytte norske fortrinn C: CO2-håndtering – videreutvikle vår sterke posisjon D: Energirelatert materialkompetanse – avgjørende for nye løsninger E: Energibruk effektivisering og reduksjon F: Effektiv og miljøriktig forvaltning G: Systemkompetanse

  33. Normalår og tørrår

  34. LOGISTICS / ENVIRONMENT / SOCIETY MARKET / ECONOMY VALUATION TOOLS/ ANALYTIC METHODS NATURAL GAS (FOSSIL FUELS) BIOMASS / WASTE POWER QUALITY ENERGY QUALITY / EXERGY CONVERSION COMBUSTION HEATING EL EXISTING DISTR.SYSTEM FUEL CELL TURBINE CONVERTERS BATTERY WIND HYDROGEN MICRO- TURB SOLAR CELL HYDRO/ MICROPLANT SUN Integration of new distributed energy sources

  35. Solar Waste Hydropower Gas / Oil Windpower Hydrogen Biomass Ambient heat Integrated Planning of Energy Distribution Systems

More Related