1 / 39

Senvirkninger etter overgrep Regional konferanse om implementering av Nasjonal Veileder for overgrepsmottak 16. Septembe

Senvirkninger etter overgrep Regional konferanse om implementering av Nasjonal Veileder for overgrepsmottak 16. September 2008. Ved psykologspesialist Ingunn Holbæk Modum Bad, Traumeavdelingen, dagtilbud Oslo inghol@modum-bad.no. Hva defineres som traumatisk?.

nedaa
Télécharger la présentation

Senvirkninger etter overgrep Regional konferanse om implementering av Nasjonal Veileder for overgrepsmottak 16. Septembe

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Senvirkninger etter overgrepRegional konferanse om implementering av Nasjonal Veileder for overgrepsmottak16. September 2008 Ved psykologspesialist Ingunn Holbæk Modum Bad, Traumeavdelingen, dagtilbud Oslo inghol@modum-bad.no

  2. Hva defineres som traumatisk? • En hendelse utover vanlig erfaring som ville vært en påkjenning for nesten enhver. En trussel mot fysisk eller psykisk integritet, eller det å være vitne til at en annen utsettes for dette. • Traume= sår (krise: subjektivt, en indre uballanse) • Hendelse som overgår personens kapasitet til å integrere

  3. Typologi av traumatiske hendelser

  4. Beskyttende faktorer

  5. Toleransevindu Overaktivering Hyperarousal Toleransevindu Underaktivering Hypoarousal tid/eksponering Forsvarssystemer: Kamp, flukt, frys, total underkastelse Dagliglivets handlingssystemer: Utforskning, sosial interaksjon, omsorg, lek osv. Ogden og Minton, 2000

  6. Fare Traume Reaktivering flashbacks Kamp Flukt underkastelse Frys Forvirring hjelpeløshet Forhindres fra å bearbeide Triggere Bearbeiding PTSD Unngår PTSD bearbeiding

  7. Fra ”Trauma and recovery” v/ Judith Herman ”Gjentatte traumer i en voksens liv tærer på strukturen til den personlighet som allerede er formet, mens gjentatte traumer i barndommen former og deformerer personligheten. Barnet som er fanget i et miljø av misbruk møter den formidable oppgaven i å tilpasse seg. Barnet må finne en måte å opprettholde en følelse av tillit for personer som ikke er til å stole på, finne en følelse av trygghet i en situasjon som er utrygg, kontroll i en situasjon som er fullstendig uforutsigbar, styrke i en situasjon av hjelpeløshet. Uten mulighet til å ta vare på eller beskytte seg selv, må barnet kompensere for manglende voksen beskyttelse og omsorg med de eneste egenskapene som barnet disponerer – et umodent system av psykologisk forsvar.”

  8. ”Trauma survivors have symptoms instead of memories” (Harvey, 1990) Mareritt Flashbacks Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering Skam Selvforakt Lettskremt Årvåkenhet Håpløshet Kronisk smerte Muskel/skjelettplager Sosial angst panikkanfall Søvnproblemer Reduser konsentrasjon Stoffmisbruk Spiseforstyrrelser Numming Redusert interesse Suicidalitet Irritabilitet Dissosiative symptomer Og lidelser Traumatisk hendelse Depresjon Fisher, 2005

  9. Symptomenes logikk • Hvilken funksjon har symptomet? • Hvordan hjalp symptomene personen til å overleve?

  10. Dynamikken i posttraumatisk stresslidelse Veksling mellom ytterpunkt: Overveldende minner, flashbacks Vs. Unngåelse, Nummenhet, uvirkelighetsfølelse

  11. Toleransevindu Overaktivering Hyperarousal Toleransevindu Underaktivering Hypoarousal tid/eksponering Ogden og Minton, 2000

  12. Posttraumatisk stresslidelse • Diagnosen oppsto i etterkant av senvirkninger som krigsveteraner fra 1. verdenskrig beskrev. • Gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen: flashbacks, mareritt, gjentakelsesatferd • Tegn på økt beredskap: Skvettenhet, irritabilitet, søvnproblemer, aggresivitet, muskelspenninger, angst. • VS: • Unngåelsesatferd: tilbaketrekning, isolasjon, forsøke å unngå å tenke/ huske • Nummenhet: tomhet, depresjon, følelse av uvirkelighet

  13. Senvirkninger etter seksuelle overgrep: Normale reaksjoner på unormale hendelser

  14. Hva vi trenger å forstå:Det komplekse traumatiske syndrom 1. Endringer i evnen til å regulere følelser. (Et emosjonelt aspekt) 2. Endringer i bevissthet (Et perseptuelt aspekt) 3. Endringer i selvoppfatning (Et kognitivt aspekt) 4. Endringer i forhold til andre mennesker (Et relasjonelt aspekt) 5. Somatisering og medisinske problemer (Et fysisk aspekt) 6. Endringer i trossystemer (Et eksistensielt aspekt)

  15. 1. Endringer i evnen til å regulere følelser • Visse følelser unngås, som sinne, maktesløshet, å være helt ”satt ut”, skam, ofte også positive følelser. Sinne og maktesløshet rettes ofte innover i form av selvhat, selvskading, eller annen selvdestruktiv adferd. • Også kronisk depresjon kan forekomme, samt tomhet og selvmordstanker

  16. Endringer i følelsesregulering (II) • Følelser kan oppleves så overveldende og uutholdelige at noen kan gå til desperate skritt for å stoppe eller unngå dem, som å lesse seg ned i arbeid, drikke for mye, ruse seg, eller ty til selvskading. I tillegg har mange problemer med å tolerere kroppens fysiske reaksjoner på følelser, og forsøker å unngå eller stoppe disse på samme måte. • Pga. manglende mestring av disse følelsene, får de følgelig ofte problemer med å håndtere mange situasjoner og relasjoner i nåtid

  17. 2. Endringer i bevissthet • Alvorlige og tilbakevendende dissosiative symptomer kan oppstå, samt vansker med hukommelse og oppmerksomhet • De kan erfare generell glemsomhet, vansker med å konsentrere seg, og en generell tendens til å ”koble ut” og ”ikke være til stede” • Dette skjer automatisk og kan bli reaksjonsmønstre i voksenlivet når noe som minner om traumene skjer. Det kan føre til problemer med hukommelse generelt, vage sanseinntrykk i nåtid, vansker med å finne de ”rette” ord og dermed føle seg selv som et helt menneske

  18. 3. Endringer i selvopplevelse • ”Jeg er ingenting verd” • ”Jeg er ond” • ”Jeg skammer meg og føler meg skyldig” • ”Jeg er ingen” • ”Jeg er uten sammenheng” • ”Jeg er mange” • ”Jeg er skitten, lat, ingen kan elske meg”

  19. Selvdestruktivitet • Oppleves som fortjent straff • Synliggjøring av smerten • Trygghet i det kjente • Erstatning for den psykiske smerten • Erobre autonomi • Fordreid aggresjon

  20. 4. Endringer i relasjon til andre • Vansker med å skjelne mellom folks gode og dårlige hensikter, pga. at overgrepene hadde et - Voksen-barn-aspekt - Maktaspekt - Seksualitet - Svik - Hemmeligholdelsen • Resulterer i mange relasjonelle konflikter og dilemmaer, som ønsket om å være nær, men ikke tørre, ønsket om å knytte seg til, men samtidig avvise

  21. Endringer i relasjon til andre (II) • ”Du er god” (idealisering) • ”Dine behov er viktigere enn mine” • ”Du og jeg har en hemmelighet sammen” • ”Du er uforutsigbar” • ”Du er farlig” • ”Du kommer til å svikte meg” • ”Du er helt annerledes enn meg”

  22. Konsekvenser av forstyrret seksualitet ”Gjentagelsessyndromet” • Reparasjonsbehov • Opplevelse av verdiløshet • Manglende rett til å si nei • Konsekvens av belønnet adferd • Manglende diskrimineringsevne • Overgripers utvelgelse

  23. 5. Somatisering og medisinske problemer Mange uforklarlige symptomer kan oppstå; • Magesmerter, hodepine, smerter v/ vannlating • Kroppsvondter, bevegelsesvansker, syn, hørsel, etc. • Siden disse sjelden kan knyttes til en spesiell fysisk diagnose, blir de utsatte ofte stemplet som hypokondere • MEN: problemene/smertene er reelle; - det er vanskelig å skille mellom kropp og sjel. Det som finnes i hodet, kan også finnes i kroppen, og vice versa. Smertene kan være kroppens svar på kronisk stress og være knyttet til ubearbeidede traumatiske minner .

  24. Fysiske symptomer (II) • Beklageligvis er ikke forbindelsen mellom nåtidige fysiske symptomer og tidlige traumatiske hendelser alltid så klar, verken for den utsatte selv eller for terapeuten. Samtidig vet vi at mennesker som har lidd under kronisk traumatisering er mer utsatt for reelle medisinske problemer enn andre. Det er derfor viktig at en får sjekket ut fysiske symptomer for å være sikker på at en ikke har et problem som trenger medisinsk hjelp

  25. 6. Endringer i egne menings- og trossystemer • Overgrep, svik og tillitsbrudd fra andre kan medføre at en mister tiltro til at gode ting kan skje, at verden kan være et godt sted, og at mennesker kan være snille og til å stole på • En føler gjerne håpløshet og kan tro at fremtiden vil bli like vond som fortiden. Videre er det også vanlig å ha tanker om at en ikke kommer til å leve lenge nok til å oppleve en fremtid

  26. Endringer i trossystemer (II) • De som har hatt en barnetro, kan oppleve troskrise eller helt miste den. Det å tro at det finnes en allmektig gud, eller en ”der ute” som vil en vel og passer på en, kan bli en absurd tanke • For andre kan nettopp håpet om ”noe” eller ”noen” være det som gir mot og styrke til å gå videre i livet

  27. MÅLET FOR BEHANDLINGEN • Realitetsorientering • Integrasjon • Selvrepresentasjon • ”Dette har hendt meg, og jeg er klar over hvilke konsekvenser det har hatt for mitt liv.” • ”Jeg er klar over min fortid og hvordan den påvirker meg her-og-nå. Nåtiden er en syntese av alle mine erfaringer over tid: det som var, det som er, og slik jeg forestiller meg fremtiden.”

  28. Forstyrret tidsopplevelse normalen Grad av virkelighetsfølelse Fortid Dagen i dag Fremtid

  29. Fortid, nåtid og framtid sammenblandes • Når en person trigges, feiltolkes følelsene og kroppsfornemmelsene slik at personen tror de fortsatt er i fare. -> forvirret realitetstesting av hva som er fare. • Valg tas impulsivt i henhold til konteksten ”den gang da” og ikke ”her og nå”. • Lære å skille fortid vs. nåtid

  30. Mål for fase 1: Øke mental kraft • Evne til å kunne regulere følelser • Trøste seg selv, roe seg selv • Fungering i dagliglivet • Energi håndtering • Sosial evner, eksplorasjonsevne • Omsorgsfunksjoner • Skille betinget fra ubetinget stimuli

  31. Lage ”trygge” steder Fokus: Hvordan optimalisere en følelse av trygghet her og nå? Noen har aldri opplevd trygghet. • Pasienten må velge stedet selv • Privat sted og ingen kan vite om det uten at pasienten ønsker det • Et behagelig sted som stenger ute overveldende input også fra nåtiden • En går alltid til stedet av egen fri vilje. Ingen skal gjemmes bort • En dissosiativ pasient trenger ofte flere steder • Viktig med indre samarbeid og at alle deler ser verdien av det.

  32. Komponenter av trygghet • Trygghet i egen kropp: • Bevege ledd – har valg, frihet • Sentrering – fasthet, utg.pkt. for beslutninger • Bakkekontakt – stabilitet, jordforbindelse til noe større enn meg selv • Ta plass/rom – sette grenser for omverdenen, beskyttelse 2. Trygghet i relasjon – variere kontakt, øyekontakt, nærhet 3. Trygghet i rom – hvor kan jeg optimalisere trygghet?

  33. StabiliseringsøvelserRessursorientert ferdighetstrening eks. bodynamics, somatic experience • Aktivere sansene: visuelt, taktilt, auditivt • Bakkekontakt: nedadgående og oppadgående • Sentreringsøvelser • Vekke kroppen: Klappe på kroppen, gå rundt • Registrere grenser, eks. huden, skape seg rom • Roe seg, trøste – sommerfuglklemmen • Pust – kongeveien til tilstedeværelse, pusteanker ”Uten fordømmelse” ”Hva merker du?”

  34. Elementer i samtaler med traumatiserte: • Virkelighet: Være vitne  gjøre virkelig, integrasjon • Kontroll: Fokusere på handling, mestring, kontroll og innflytelse  gjenopprette opplevelse av autonomi og kontroll. Fra offer til overlever. • Affekter: Dele erfaringene, tåle, ”romme”, regulere  utvide affekttoleranse (jf. toleransevindu) • Kognisjon: Redefinere, arbeide med forståelse og mening  gjenvinne evne til å tenke om hendelsene som en del av historien

  35. Litteratur Anstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M.(Red.). (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget. Anstorp, T., Hovland, B.I., Torp, E. (2003) Fra SKAM til VERDIGHET. Teologisk og psykologisk arbeid med vold og seksuelle overgrep. Universitetsforlaget. Levine, P. A. (1998) Væk tigeren. Helbredelse af traumer. Borgen Stiftelsen psykiatrisk Opplysning: www.psykopp.no; Mestringsbok. Forstå selvskading. Van der Hart, O., Nijenhuis, E.R.S. & Steele, K. (2006) The Haunted Self. Structural Dissociation and the Treatment of Cronic Traumatization. New York: W.W. Norton & Company.

  36. Dissosiasjon: Å dele seg i to eller flere(Diss. = frakobling vs. Ass. = tilkobling) • Opplevelser kan være så overveldende og uforståelige at de ikke integreres i hjernen slik vanlige opplevelser blir. Da kan noe av det følgende skje: • Noen kan forsvinne ut av kroppen/”bli borte” • Koble fra og ”gjemme/glemme” de pinefulle følelsene fra virkeligheten/dissosiere • Dette skjer automatisk og kan bli reaksjonsmønstre i voksenlivet når noe som minner om traumene skjer. Det kan føre til problemer med hukommelse generelt, vage sanseinntrykk i nåtid, vansker med å finne de ”rette” ord og dermed føle seg selv som et helt menneske

  37. 5 dissosiative kjernesymptomer i følge SCID-D • Amnesi • Depersonalisering • Derealisering • Identitetsforvirring • Identitetsveksling

  38. Eksempler på dissosiative symptomer (Nijenhuis et al., i Anstorp, Benum, Jakobsen (2006), s.78)

More Related