Vurdering for læring

1. Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør Romsdal videregående skole og Hårfint A/S Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

2. Nasjonalt prosjekt – pulje 2 • 4-årig satsning fra UtdanningsdirektoratetOverordnet mål med prosjektet: • Videreutvikle en vurderingskultur/vurderingspraksis som har læring som mål for skoleeier, skoler og lærebedrifter. • Deltagere i fylket er: Fagerliavgs, Atlanten vgs, Sunndal vgs og Hydro, Herøy vgs og Herøy kommune. Romsdal vgs og Hårfint A/S Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

3. Romsdal Videregående Skole og Hårfint A/S Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør: Mål: • God vurderingspraksis i skole og opplæringsbedrifter. • Fremme læring gjennom gjenkjennbar vurderingspraksis i skole og bedrift. • Utarbeide vurderingsverktøy i frisørfaget (programfagene)Hensikt: • Eleven/lærlingen får delta i å finne ut hvilket kompetansemål som dekker de forskjelligeoppgavene de utfører. • Gi eleven/lærlingen eierskap til sine oppgaver. • Elev/lærling skal oppleve gleden av å mestre og nå sine mål.Vurderingsverktøyet: • Verktøyet skal være kjent for eleven/lærlingen, slik at det forenkler forståelsen for hva de skal strekke seg etter og hvilket nivå de ligger på. Vi har også utarbeidet kjennetegn på høyt, middels og lavt nivå på alle kompetansemålene i læreplanen på Vg2 og Vg3 frisør. • Eleven/lærlingen skal først sette seg opp på ønsket nivå før påbegynt arbeid,så gjennom egenvurdering, settes det nivået de mener de har etter gjennomført arbeid. • Etter egenvurderingen går elev/lærling og veileder sammen om sluttvurderingen på oppgaven. Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

4. Vårt mål med prosjektet: • Mer rettferdig vurdering • Fremme læring gjennom gjenkjennbar vurderingspraksis i skole og bedrift • Utarbeide vurderingsverktøy i frisørfaget som kan brukes i skole og bedrift Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

5. Fire prinsipper: • Eleven/lærlingen forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem • Eleven/lærlingen får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet de gjør • Eleven/lærlingen får fremover-melding om hvordan de kan forbedre resultatet • Eleven/lærlingen er involverti egen læring ved å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling (egenvurdering) Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

6. Gevinster - påstander: • Økt bevissthet rundt egen læring • Mer motiverte elever/ lærlinger • Mer og bedre tilpasset opplæring • Færre klager på karakterer • Større eierskap til oppgaver for elev/lærling • Elev/ lærling opplever større mestringsfølelse rundt vurderingssituasjonen • Elev/lærling deltar i utvelgelse av kompetansemål som dekker de ulike oppgavene de utfører Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

7. Vurderingsverktøyet: • Skal være kjent for elev/lærling • Kjennetegn på måloppnåelse: høyt, middels og lavt nivå • Elev/ lærling må fastsette nivå før påbegynt arbeid og evaluere et eventuelt nytt nivå etter endt arbeid • Avslutningsvis går veileder og elev/lærling sammen og vurderer oppgaven (endelig karakter gis) Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

8. Skole og bedrift har en felles visjon: Ønsker sammen å fremme kvaliteten på vår fagretning Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

9. Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

10. Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

11. Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

12. Veien videre: • Tydelige kjennetegn på vurderingskriteriene • Fremme Elevmedvirkning • Fremme oppgavenes Mening og relevans • Tydelighet rundt vurdering - fremmer læring • Verktøyet kan brukes i alle oppgaver i alle fag på DH Vg1, Vg2 og Vg3 • Spredning av våre erfaringer til opplæringsbedrifter og skolene Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

13. Vurdering for læringer • En måte å tenke integrasjon vurdering og undervisning på • Hviler på en teoriforståelse som ikke er samlet og enhetlig (og kanskje heller aldri vil bli det?). • Baserer seg på eldre og anerkjente teoretiske perspektiver på læring – Vygotsky og Dewey – både et sosialt og et individuelt-kognitivt fokus – med størst vekt på det sosiale. Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

14. Læreplanforståelse • Utvikling av en naturlig progresjon • Hvordan gjøre om kompetansemål til forståelige læringsmål for elevene? • Hvilket frirom har jeg og mine elever? • Hvordan kjenne igjen at læringsmål er nådd? • Forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål. Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

15. God læring forutsetter refleksjon • Det viktigste en tilbakemelding kan gjøre er å bidra til økt refleksjon. • Hvilke typer tilbakemeldinger fremmer refleksjon? Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

16. Egenvurdering og hverandrevurdering • Hverandrevurdering bidrar til bedre egenvurderinger • Elevene må trenes opp til gode hverandrevurderinger • Forutsetter kjennskap til vurderingskriterier • Læringssamtaler kan modellere dette • Utvikler elevene som vurderere! Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

17. Tilbakemeldinger kan relateres til • Produktet (oppgaveforståelse – besvarelse) • Prosessen (læringsstrategier) • Selvregulering (arbeidsdisiplin, tidsutnyttelse, selvstendighet, målrettethet, refleksjon) • Personen selv (generell ros, vurdering av personen) Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

18. Definisjonen på vurdering • Den prosessen der man leter etter og tolker dokumentasjon på hvor elevene befinner seg når det gjelder sin egen kunnskapsforståelse og kompetanse, klargjøring av hvilke læringsmål som skal nås, og hvordan elevene bør arbeide for å nå dem. Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

19. Vurdering for læring i deltakerperspektiv • Jeg skal få vite hva jeg skal lære og hva som forventes av meg • Jeg får tilbakemeldinger som forteller meg om kvaliteten på mitt arbeid eller min kompetanse. • Jeg får vite hva jeg skal gjøre for å forbedre meg– utvikle min kompetanse • Jeg er involvert i mitt eget læringsarbeid Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012

20. Vurdering for læring betyr blant annet: • At læring blir forstått som en aktiv, sosial prosess… • som har til hensikt å skape mening, blant annet ved deltakelse i kommunikasjonen rundt aktiviteten. • Det metakognitive perspektivet inkluderes direkte i undervisningen – for eksempel ved å diskutere overføring av kunnskap til andre områder Aslaug Birkeland og Grethe Slemmen 2012