Nettleien 2013

1. Nettleien 2013 Oppdatert 8.02.2013

2. Innholdsfortegnelse • NVEs inntektsrammer • Nettoppbygging • Strømprisen og nettleiens sammensetning • Hva påvirker nettleien • Historisk utvikling

3. NVEs inntektsrammer • Inntektsrammen angir hvor mye strømkundene skal betale til sammen i nettleie • NVE fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert nettselskap. Denne baseres delvis på selskapets faktiske kostnader og delvis på hva det forventes at kostnadene skal være ved 100% effektiv drift • Dersom selskapenes faktiske inntekter overstiger inntektsrammen, så må det overskytende tilbakebetales til kundene • Dersom selskapenes faktiske inntekter blir mindre enn inntekstrammen så kan det hentes inn fra kundene senere

4. Tildelt total inntektsramme (1997-2013)(kilde NVE)

5. Nettnivåene Sentralnettet Inntektsstrøm Kostnader Regionalnett Regionalnett Dist nett Dist nett Dist nett Dist nett

6. Slik er strømregningen for 2013 sammensatt (antatt årlig strømpris er basert på terminkontrakter i uke 5) Avgifter:29,7 øre/kWhkr 5934,- Strømleverandør:30,4 øre/kWh – kr 6089,- STRØMREGNINGEN 85,3 øre/kWh 17 059,- Nettselskapet:25,2 øre/kWh – kr 5037,-

7. Nettleien beregnes gjennom flere steg Denne summen består av nettselskapets tillatte inntekt pluss kostnader i overliggende nett Nettselskapet beregner hvor mye som kan hentes inn fra kundene Kostnadene fordeles på husholdninger og ulike typer næringskunder Denne summen fordeles på ulike kundegrupper Det variable leddet (energileddet) fordeles på antall kWh som forventes å bli levert i neste tidsperiode. Fastleddet er uavhengig av forbruket og varierer fra selskap til selskap. Selskapet utformer faste og variable tariffledd for hver kundegruppe Elavgift, Enova-avgift og mva. (Også elavgift og avgift til Enova tillegges MVA) Avgifter legges til

8. Slik er nettleien sammensatt Nettleiens faste og variable ledd varierer fra selskap til selskap. Dette er gjennomsnittstariffer for Norge ved et årlig forbruk på 20 000 kWh

9. Hvem får nettleien? • Forbrukerne betaler i 2013 om lag 48 øre kWh i gjennomsnitt, inklusive avgifter • Om lag 4 øre/kWh går til sentralnettet • Om lag 5 øre/kWh går til regionalnettet • Om lag 17 øre/kWh går til distribusjonsnettet • Om lag 22 øre/kWh går til avgifter

10. Hvordan ser fordelingen av nettleien ut? Nettselskapet Slik ser altså privatkundenes nettleie ut Myndighetene

11. Hva koster forbruk i ulike nettnivåer? Kilde: SSB, NVE, Statnett og Nord Pool Spot

12. Hva påvirker nettleien?

13. Oversikt over kostnadskomponenter i nettleien (eksl. mva) Kilde: NVE, kostnadstall fra 2007

14. Endringer i prisen på Nord Pools kraftbørs påvirker nettleien Kostnaden tilknyttet nettap varierer med kraftprisen

15. NVE-renten ligger til grunn for inntektsrammen (5 årlig statsobligasjonsrente pluss risikopremie frem til 2012. Endring i metode for beregning av NVE-rente fra 2013) Nettselskapets avkastning på investert kapital varierer med NVE-renten * NVE-renten beregnes etter ny metode f.o.m. 2007

16. Endring i forbruk påvirker nettleien Fastledd 30 % Variabelt ledd 70 % Store deler av nettets kostnader er faste (om lag 90 %) og uavhengig av forbruk. Om lag 30 % av nettariffen består av faste ledd. Dette skyldes måten tariffene er bygd opp på Ved redusert forbruk et år vil derfor nettariffene øke i årene som følger for at faste kostnader skal dekkes.

17. Avgiftsendringer virker inn på nettleien(elavgift, energifondavgift, merverdiavgift) (nominelle priser) (*) Elavgift innkrevd sammen med nettleien fra og med 2004. Kundenes avgifter øker ikke totalt sett men en større andel betales via nettleien.

18. Oppsummering - Hva påvirker nettleien ? • Endrede priser på tap i nettet • Generell pris- og lønnsvekst • Utviklingen i NVE-renten (statsobligasjonsrenten) • Endring i reguleringsutformingen fra NVE • Endring i transportert volum påvirker årlig inntekt og dermed tariffen i øre/kWh i påfølgende år • Avgiftsendringer virker inn på prisen til kundene • Generell endring i drifts- og kapitalkostnader hos selskapene • Økte kostnader i sentralnettsordningen for eksempel investeringer i sentralnettet, kabling, transittbetaling, SAKS-tiltak (svært anstrengt kraftsituasjon) • Nye pålegg til nettselskapene fra myndighetene, kabling i stedet for linjer, nye beredskapstiltak, kompetanseforskriften, KILE, AMS

19. Historisk utvikling

20. Utvikling i kraftpris til husholdningene Kilde: SSB, konkurransetilsynet, NVE og EBL . Det er brukt nominelle priser)

21. Utvikling i nettleien for norske husholdninger Nettleien (uten avgifter) har økt i takt med den generelle prisstigningen i perioden 1993-2013 Kilde: NVE - eks avgifter, nominelle priser, veide tall pr 1.1 hvert år

22. Nettleien • Nettleie uten avgifter har ikke økt mer enn prisstigningen • De offentlige avgiftene har økt betydelig • Grunnet sammenslåinger av nettselskap kan nettleien for eksempel ha økt i bystrøk og gått ned i distriktene • Endring i sentralnettstariffens oppbygging har gitt tariffendringer for kundene

23. Utvikling i nettleien for norske husholdninger • Nettleien (uten avgifter) har økt i takt med den generelle prisstigningen i perioden 1993-2013 • Nettleiens økning i 2002-2004 skyldes fallet i forbruket i perioden 2001- 2003 • Fallet i forbruket ga nettselskapene et fall i inntektene i forhold til tildelt inntekt fra NVE (”mindreinntekt”) • Dette har selskapene kompensert for ved å øke nettleien i årene som fulgte • Økt nettleie i 2010 skyldes i hovedsak mindreinntekt hos Statnett i 2009 og at sentralnettstariffen var lav i 2009 • Fallet i 2012 skyldes blant annet fall i NVE-renten, lavere priser på elektriske tap mm • Økt inntektsramme i 2013 skulle tilsi en økning i nettleien. Det synes imidlertid som om nettselskapene har valgt å ta justeringene over tid, slik at nettleien ikke øker

24. Nødvendige investeringer vilføre til økt nettleie frem mot 2020 Kilde: NVE, Statnett, SSB, Energi Norge