Kodeverk og terminologier i helsevesenet Innledning og oversikt

1. Kodeverk og terminologier i helsevesenetInnledning og oversikt NTNU 5. November 2003 Bjørn Buan Bjørn Buan

2. Kodeverk og terminologier i helsevesenetInnledning og oversikt (1) • KITH, hva er det ? • Hvorfor strukturert informasjon • Anvendelser og betydning • Eksempel kodeverk og terminologier • Utfordringer, krav og oppgaver for et driftsmiljø Bjørn Buan

3. Kodeverk og terminologier i helsevesenetInnledning og oversikt (2) Hva er KITH ? • KITH ble opprettet som offentlig eid AS i 1990 • Eiernes forventninger: -Standardiserte IT-løsninger for å fremme utvikling og bruk av IT innen og mellom aktører i sektoren - Koordinering av tiltak • Ca 30 ansatte vesentlig IT og helsefag, de fleste i Tr heim • Utvikling og drift av et felles begrepsapparat for sektoren er i høy grad et nasjonalt anliggende. KITH er tildelt denne oppgaven som p t krever 7-9 faglige ansatte • Oppdragsgivere kodeverk og terminologier: SHdir, HD, Htil, Rr, RTV, RHF/HF, 6FP Bjørn Buan

4. Kodeverk og terminologier i helsevesenetInnledning og oversikt (3) • Gjenbruk av informasjon har avgjørende betydning for klinikere, administratorer, planleggere og politikereStikkord: EPJ, elektronisk samhandling, helseregistre, statistikk, finansieringsløsninger • Eks på kliniske anvendelsesområder: Beslutningsstøtte, dokumentasjon, resultatvurdering, samarbeid mellom helsepersonell, læring/fagutvikling/kvalitetsutvikling • Gjenbruk ift pasienthåndtering så vel som administrativ styring, planlegging og overvåkning skal baseres på informasjon som er aktuell, relevant, presis og pålitelig Bjørn Buan

5. Kodeverk og terminologier i helsevesenetInnledning og oversikt (4) • Kodeverk, klassifikasjoner og begrepskataloger tilbyr struktur og definisjoner som øker gjenbruksverdi • Begreper i fagspråket (nomenklaturer) kodifiseres, evt klassifiseres, Koder i kodeverk: Interlingua • Veldefinerte begreper bygges inn i avtalte datamodeller (f eks i hht standarder fra NS/CEN/ISO) som særlig skal tillate gjenbruk mellom aktører og over tid. • I helsevesenet skal et meget stort antall aktører fra ulike juridiske enheter kommunisere elektronisk Bjørn Buan

6. Kodeverk og terminologier i helsevesenetInnledning og oversikt (5) Eksempler på kliniske anvendelser: • Krefttype hos pasient må klassifiseres korrekt før rett behandlingsprotokoll kan iverksettes og slik at effekt av behandling og prognoser skal bli pålitelige • Svar på analyse av blodprøve må gjenspeile metode for prøvetaking, analysemetode og måleenhet • Mangelfull og feil koding av diagnoser og behandlinger gir direkte feil utbetalinger til (via Regionale helseforetak) sykehus Bjørn Buan

7. Lokalsykehus Universitetssykehus Spesialister Henvisning Epikrise Booking Helsenettverk Sykemelding Labrekvisisjon RTV Primærleger Resept Velkommen til helsenettet Apotek Samarbeid mellom aktører i helsevesenet Bjørn Buan

8. Eksempel kodeverk: ICD-10 (sykdommer) NCSP (operasjoner) ICPC (kontaktårsaker) SNOMED (patologifunn) NKKKL (laboratoriesvar) NORAKO (radiologi u s) ATC (medikamenter) SNOMED CT ”Alt” Eksempel terminologier: Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus A d k for helsestasjoner A d k for psykiatri A d k for allmenlegetj. A d k for pleie- og omsorgstjenesten Kodeverk og terminologier i helsevesenetInnledning og oversikt (7) Kategorier: Faglige kodeverk, (Små) administrative kodeverk, Administrative begrepskataloger Bjørn Buan

9. Kodeverk og terminologier i helsevesenetInnledning og oversikt (8) Noen utfordringer for et nasjonalt driftsmiljø: • Alle aktører skal benytte gyldig versjon samtidig • Kode- og klassifikasjonssystemer skal anvendes likt • Overlappende domener for ulike kodeverk, homonymi/ synonymi • Kunnskap utvikles, begreper endres/nye definisjoner utvikles • Relasjoner mellom begreper innen og mellom kodeverk • Ulike IT-leverandører integrerer kodeverk og oppdaterer på ulik måte (tekniske løsninger, rutiner, roller) • Mylder av kodeverk og termsamlinger, hvordan finne fram ? Bjørn Buan

10. Kodeverk og terminologier i helsevesenetInnledning og oversikt (9) Krav til driftsmiljø: • Bemanning: Tverrfaglig kompetanse (teknologi, språk, helsefag), kontinuitet og robusthet • IT-verktøy for utvikling, tilrettelegging (integrasjon mm), vedlikehold (versjonskontroll !) og publisering (bok, registre, elektroniske oppslagsverk/søkesystemer mm) • Rutiner: Sikre forutsigbarhet på oppdateringer og leveranser, kildekontroll/endringsdokumentasjon, ”produksjonslinjer”. Oppdateringsprosess kommuniseres ift brukermiljø med tanke på medvirkning • Roller: Arbeidsdeling: Redaktør, sekretær, redaksjonskommite, (konsensus) Bjørn Buan

11. Kodeverk og terminologier i helsevesenetInnledning og oversikt (10) Driftsapparatets oppgaver • Oppdatering og videreutvikling av produkter • Tilrettelegge for/ integrere produkter mot IT-løsninger • Publisering/distribusjon av produkter • Brukerstøtte, opplæring, motta/håndtere forslag tilforbedringer, feil, mangler • Internasjonalt samarbeid (WHO, CEN, ISO mm) Bjørn Buan

12. Kodeverk og terminologier i helsevesenetInnledning og oversikt (11) Foreløpig konklusjon Driftsansvar fordrer kompetanse og gjennomføringsevne, det gir kontakt med sektoren, legitimitet og vesentlig problemforståelse kompetanse ift (videre-)utvikling Drift reiser en rekke spennende, men også spesielle utfordringer, både teknisk, språklig og helsefaglig Driftskompetanse åpner for bred medvirkning i helsefaglige og –administrative prosesser Driftsansvaret har gitt KITH sentral rolle også som utvikler De følgende presentasjoner vil gi et par aktuelle eksempler på utfordringer i grenselandet mellom drift og utvikling Bjørn Buan