Hvorfor står jeg her??

1. Hvordan sikre bedre samspill mellom næringslivet og universiteter/høgskoler i distriktene?v/ Adm. direktør Terje GloppenFabelaktiv

2. Hvorfor står jeg her?? • I dag leder jeg innlandets største produksjonsmiljø for film og TV • www.fabelaktiv.no • Bakgrunn fra kultur/næringsfeltet i kommunal forvaltning og prosjektarbeid gjennom 27 år. • Folkefesten under OL • Bergen som europeisk kulturby i år 2000

3. Vi nærer oss ved ….

4. De beste blant oss…. Helene Uri, lingvist og språkforsker ansatt ved Universitetet i Oslo i 12 år. Begikk i 2006 romanen ”De beste blant oss” Jeg siterer:

5. Høgskoler/universiteter skal levere: • Utdannet grunnkompetanse i tilstrekkelig antall med tilstrekkelig kvalitet • Kvalifisert, framtidsrettet og målrettet forskning • Geografisk riktig fordelt mellom senter og distrikt Næringslivet må være klar til å ta imot produktene

6. Felles forståelse

7. Behovet for oppmerksomhet • Tilgang på relevant forskningsstoff er påtakelig – men litt skjult for brukere utenom forskningsmiljøene • http://www.forskning.no • http://www.forskning.no/naeringsliv/ • Formidling av forskningsresultater er en utfordring • Bygg opp formidlere på linje med forskere. Rendyrk formidlerkunnskap som en profesjon i forskningsinstitusjonen

8. Kommunikasjonsarenaer i distriktene • Næringspolitiske arenaer og sammenslutninger (for eksempel Hamarregionen utvikling og Valdres Natur- og kulturpark) • Næringshager og kunnskapsparker • NHOs fellesarenaer • Innovasjon Norge-nettverkene • Kommunikasjonsforeningens lokallag

9. Muskelmasse Hjernemasse Medievirkelighet= konkurranse om oppmerksomhet

10. Sikre samhandling • Forskningsrådet gir forskningspolitiske råd, finansierer forskning og skaper møteplasser • Høgskolene/universitetene har infrastruktur, kompetanse og nettverk. • Næringslivet har behovene, pengene og produksjonsmidlene • Kommunikasjonen mellom miljøene må bygge på et felles begrepsapparat

11. UB Oslo 15 000 tidsskrifter Majoriteten kontrolleres av 4 store utgivere Resultater publiseres etter 3 – 5 år og er ofte gått ut på dato 120 000 for 52 utgaver pr. år Utgiverne sitter på opphavsretten Dårlig

12. Bedre • ”Det er så mye galt med tidsskriftmodellen at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne”. Gisle Hanemyr – forsker UiO • Raskere, digital publisering • Popularisering av forskningsformidlingen • Bredere formidlingsplattformer • Større synlighet. Hva med toppannonser i avisenes nettutgaver med link til forskningens portaler?

13. Samspill Er vi likeverdige samspillere?

14. Metoder • Miljøbygging innen fagfeltene • Nettverkene mellom forskningen og bedriftene • Kommunikasjon mellom aktører og mellom aktører og samfunn (stat, fylkeskommuner og kommuner) • Språk – gjensidig forståelsesplattform • Verdier – både immaterielle og materielle

15. Distriktseksempel 1

16. Distriktseksempel 2

17. Budskapet og resultatene må ut til målgruppene • Forskningsmiljøene legger vekt på forskningen og mindre på formidlingen. • Forskningsresultater må offentliggjøres utenom publikasjonene. Må ut til allmennheten og til relevante medier og retningsbestemte kanaler der næringslivet kan nå rapportene og resultatene. • Google, Kvasir + høgskolenes hjemmesider

18. Begrepsforståelse og verdiforankringer • Begrepsbruk • Forkortelser • Fagtermer • De to universene kommuniserer lite og – til dels - dårlig i forhold til hverandres begrepsapparat • Fortrinnsbetraktninger framfor problembetraktninger

19. Av og til er budskapet vanskelig tilgjengelig…..

20. Og spilleregler kan være litt krøkkete å bli enige om?

21. Vinn/vinn • Eksemplene viser at begge universer vil • Alle kan når viljen er til stede • Hjernekraft er i utgangspunktet både tilgjengelig og gratis • Hjernekraft er dessuten fordelt uavhengig av geografi • Som all annen kraft trenger hjernekraften formidlingskanaler • Derfor trenger vi sterke miljøer, sterke nettverk, vilje og evne til samarbeid om å utvikle oss