Somatisk helse og sykdom hos p r rende til pasienter som lider av Alzheimers sykdom

1. Somatisk helse og sykdom hos p�r�rende til pasienter som lider av Alzheimers sykdom Psyk-it 20. mai 2008 Ingun Ulstein PhD, psykiater

3. Avgrensning av temaet P�r�rende = ektefeller/samboere og voksne barn P�r�rende = personer med omsorgsoppgaver Demens ved Alzheimers sykdom (AD) er den hyppigst forekommende demenssykdommen Det er publisert en rekke p�r�rendestudier der man ikke skiller mellom demens og AD Resultater fra noen av disse studiene er inkludert i denne gjennomgangen

4. Kasuistikk Fru B, 66 �r gammel, yrkesaktiv. Hennes mann, 68 �r gammel lider av Alzheimers sykdom, fikk diagnosen for 8 �r siden. Ingen offentlig hjelp Fru B opps�ker lege pga. akutte ryggsmerter. Ingen sikker patologi utover stram, palpasjons�m muskulatur Fru B har tidligere stort sett v�rt frisk, men hatt flere luftveisinfeksjoner siste �ret, antibiotikabehandlet. Har moderat forh�yet BT

5. Kasuistikk, forts. � Fru B virker trist, tar til t�rene n�r hun snakker om mannen D�rlig samvittighet fordi hun n�rmest �r�mmer� hjemmefra til jobben som har v�rt et �fristed� Sk�rer 44 p� Belastningsskala � p�r�rende (RSS) og 16 p� Becks Depression Inventory (BDI)

6. WHO�s definisjon av helse ... ... ikke bare frihet fra sykdom og lyte, men fullstendig legemlig (=somatisk), psykisk og sosialt velv�re

7. Omsorgsbyrde, definisjon Fysiske, psykologiske og/eller f�lelsesmessige, sosiale og �konomiske problemer som p�r�rende opplever p� grunn av omsorgen for et eldre, mentalt svekket familiemedlem George og Gwyther, 1986

8. Disposisjon Innledning Tidligere forskning og metaanalyser Somatisk helse og sykdom Konsekvenser og konklusjon

9. Tidlige studier og metaanalyser P�r�rende referert til som �den skjulte pasient� (Fengler & Goodrich, 1979) 16 � 35 % av p�r�rende vurderte sin somatiske helse som redusert til d�rlig (Review v/Schulz et al., 1995) To nyere metaanalyser viste at p�r�rende har d�rligere helse enn jevnaldrende uten omsorgs-funksjon (Pinquart og S�rensen, 2003; Vitaliano et al., 2003)

10. Faktorer som p�virker resultatene Klinisk vs befolkningsbasert utvalg Studiepopulasjon H�y gjennomsnittsalder Bare ektefeller vs bare voksne barn Ektefeller og voksne barn, men forskjellig fordeling Kj�nnsfordeling Sammenlignende studier, matchede grupper Uten omsorgsbyrde P�r�rende til andre pasientgrupper M�leinstrumenter

11. M�leinstrumenter Subjektive m�l Enkelt item i belastningsskalaer (RSS, CBI) Selvrapportering Short-Form Health Survey (SF-36 eller SF-12 ) Self-rated health (SRH)

12. M�leinstrumenter, forts. � Objektive m�l Symptomsjekklister Charleson Comorbidity Index The cumulative illness rating scale for geriatrics (CIRS-G) Antall legebes�k og innleggelser i sykehus Bruk av medisiner Somatisk unders�kelse inkludert blodpr�ver, EKG m.m.

13. Svakheter ved forskningen Tidligere metaanalyser har ikke vurdert � Samspillet mellom forskjellige forhold ved omsorgssituasjonen som kan f�re til redusert somatisk helse og sykdom Hvordan fange opp p�r�rende med h�y risiko for somatiske helseplager Pinquart og S�rensen, 2007

14. Disposisjon Innledning Tidligere forskning og metaanalyser Somatisk helse og sykdom Konsekvenser og konklusjon

15. Somatisk helse og sykdom �rsaker Pasientfaktorer P�r�rendekarakteristika Psykisk sykdom Andre faktorer

16. �rsaker til redusert somatisk helse Fysisk slitasje Neglisjering av egen helse Fysiologisk effekt av psykologisk stress Aktivering av det sympatiske nervesystem og �kt kardiovaskul�r reaktivitet Metaanalyse ved Pinquart og S�rensen, 2007

17. Fysisk slitasje Pasientens kognitive svikt og reduserte ADL-funksjon f�rer til �kende behov for direkte hjelp P�r�rende p�tar seg oppgaver som f�rer til Muskelplager Skjelettskader Forverring av kroniske muskel-/skjelettlidelser Shaw et al ., 1997

18. Kasuistikk, forts. � Fru B�s mann fikk diagnostisert AD for 8 �r siden Han er ust�, trenger hjelp til p�kledning og dusjing

19. Neglisjering av egen helse Etter hvert som sykdommen progredierer brukes mer tid til � ... Tilrettelegge Hjelpe Assistere Deltar mindre i helseforebyggende aktiviteter Kosthold Trening S�vn Fuller-Jonap og Haley, 1995; Schulz et al., 1997; McCurry et al.; 2007

20. Kasuistikk, forts. � Fru B har tidligere holdt ryggplagene i sjakk gjennom regelmessig trening Symptomfri inntil hun for noen m�neder siden kuttet ut treningen fordi hun ikke t�r la mannen v�re alene I tillegg sover hun d�rligere etter at han ved et par anledninger sto opp midt p� natten og ble borte i flere timer uten � kunne redegj�re for hvor han hadde v�rt

21. Psykologisk stress F�rer til �kt risiko for d�rligere somatisk helse (Vitaliano et al., 2003) Hyperlipidemi (Vitaliano et al., 1995) Hyperglykemi og hyperinsulinemi (Vitaliano et al, 1996) Redusert immunforsvar (Kiecolt-Glaser et al, 1996; Mills et al., I997; Mills et al., 1999) Redusert s�rtilheling (Kiecolt-Glaser et al., 1996) Hypertensjon (King et al., 1994; Shaw et al., 1999) Kardiovaskul�r sykdom (Vitaliano et al., 2002; Lee et al., 2003) �kt mortalitet (Zarit et al., 1980; Prunchno et al., 1990, Dunkin og Anderson-Hanley, 1998; Schulz and Beach)

22. Stress og somatisk helse Et misforhold mellom ytre krav og personlig ressurser, noe som f�rer til ... P�virkning av det hormonelle samspillet mellom hypotalamus, hypofyse og binyrebark (HPA-aksen) Tap av �2-adrenerge reseptorer Immuncelledysfunksjon f�rer til redusert .... Cytokineproduksjon Natural killer-celle cytotoxicity Antistoff produksjon

23. Patofysiologisk effekt av stress Hyperkortisolemi Manglende suppresjon av kortisolsekresjon etter deksametason administrasjon �kt niv� av kortikotropin releasing faktor i spinalv�sken Blodplatedysfunksjon �kt risiko for arteriosklerose �kt kardiovaskul�r reaktivitet �kt risiko for hypertensjon

24. Somatisk helse og sykdom �rsaker Pasientfaktorer P�r�rendekarakteristika Psykisk sykdom Andre faktorer

25. Somatisk helse og funksjonssvikt �kende kognitiv svikt p�virker pasientens ADL-funksjon og f�rer til at � Tid som brukes til � assistere �ker Antall omsorgsoppgaver �ker Type omsorgsoppgaver endres

26. Somatisk helse og tid til assistanse P�r�rende som gir omsorg mer enn 12 timer/dag og har mindre avlastning enn �n gang/m�ned H�yt niv� av sirkulerende katekolaminer Tap av lymfatiske �2-adrenerge reseptorer F�rer til redusert immunforsvar (Mills et al., 2003) Kvinner som gir mer enn 9 timer omsorg pr. dag har �kt risiko for koronarsykdom (Lee et al., 2003)

27. Somatisk helse og antall omsorgsoppgaver Bedre somatisk helse hos p�r�rende med mange omsorgsoppgaver �Friskere� omsorgsgivere kan p�ta seg flere oppgaver? Gratifikasjon ved � kunne v�re til hjelp

28. Somatisk helse og type omsorgsoppgaver Kvinner p�tar seg flere oppgaver knyttet til P-ADL

29. Somatisk helse og APSD APSD (engelsk = BPSD) � � er et begrep som brukes for � beskrive forskjellige psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og/ eller atferdsmessige endringer hos en person med demens uavhengig av �rsak Finkel and Burns, 2000

30. Somatisk helse og APSD

31. Somatisk helse og APSD

32. Somatisk helse og sykdom �rsaker Pasientfaktorer P�r�rendekarakteristika Psykisk sykdom Andre faktorer

33. Eldre p�r�rende Divergerende funn (Navaie-Waliser et al., 2002; Harwood et al., 2000) Risikofaktorer �kt risiko for d�rligere somatisk helse (Rowe & Kahn, 1998; Navaie-Waliser et al., 2002; Sell�g, 2003) Flere kroniske somatiske sykdommer (Thommessen, 2003) Redusert toleranse for stress grunnet redusert reservekapasitet Beskyttende faktorer Sykdom hos partneren = �livets gang� F�rre konkurrerende rolleforpliktelser enn yngre Langvarig god relasjon

34. Slektskap Divergerende funn Ektefeller har d�rligere somatisk helse enn voksne barn, fordi de er eldre (Cantor, 1983) Voksne barn opplever belastning som kan p�virke somatisk helse pga. rollekonflikt (Cantor 1992)

35. Kj�nn Divergerende funn Forebyggende effekt: Kvinner er sosialisert til � p�ta seg omsorgsrollen (Stoller, 1994) D�rligere helse: Kvinner bruker emosjonell mestring (Fitting et al., 1986) Likevel viser flere studier mer depresjon og d�rligere somatisk helse blant kvinner Langvarig omsorg gir mer belastning hos kvinner fordi de venter lenger enn menn f�r de ber om avlastning (Sparks et al., 1998) Menn s�ker lettere st�tte dersom omsorgsoppgavene blir for store (Davis et al., 1999; Viataliano et al., 2003; Pinquart og S�rensen, 2001) Imidlertid konkluderer en relativt ny metaanalyse med kun sm� kj�nnsforskjeller (Pinquart og S�rensen, 2001)

36. Kunnskap og mestring God somatisk helse er forbundet med Kunnskaper Gode probleml�sende ferdigheter Positiv vurdering av egen innsats Optimisme H�yt niv� av �opplevelse av sammenheng � (Sense of coherence) Forst�elighet H�ndterbarhet Meningsfullhet Antonovsky, 1993; Hooker et al., 1992; Hinrichesen og Niederehe, 1994; Andr�n og Elmst�hl, 2005

37. Somatisk helse og sykdom �rsaker Pasientfaktorer P�r�rendekarakteristika Psykisk sykdom Andre faktorer

38. Interaksjon

39. Depresjon ... Kan f�re til ... Redusert immunforsvar (Shaw et al. 1997; Patterson and Grant, 2003; Vitaliano et al. 2003) �kt risiko for koronarsykdom og mortalitet gjennom endret koagulering (von K�nel et al., 2003, Aschbacher et al. ,2006) Depresjon �ker risikoen for kardiovaskul�r sykdom innen 18 mndr. (Mausbach et al., 2007)

40. Angst Angst er assosiert med plutselig d�d, men ikke hjerteinfarkt Ventrikul�r arytmi Bekymring � symptom innefor gruppen generalisert angst som er assosiert med plutselig d�d Rozanzki et al., 1999

41. Somatisk helse og sykdom �rsaker Pasientfaktorer P�r�rendekarakteristika Psykisk sykdom Andre faktorer

42. Sosial st�tte og sosial nettverk Usikker sammenheng mellom somatisk helse og sosial st�tte Sosial st�tte inneb�rer avlastning og bedre somatisk helse (Chappel og Reid, 2002) Lite sosialt nettverk kan f�re til ensomhet, overbelastning og d�rligere somatisk helse (Morissey et al., 1990; Uchino et al., 1992)

43. Sosio�konomisk status H�yere sosio�konomisk status F�rre stressorer (Brodaty et al., 2005) Bedre tilgang p� helsetjenester (Brodaty et al., 2005) H�yere utdannelse og god inntekt Bedre helse (Navaie-Waliser et al., 2002; Riesma et al., 1999) Ingen sammenheng (Bench et al., 2000; Kiescolt-Glaser et al., 1991)

44. Disposisjon Innledning Tidligere forskning og metaanalyser Somatisk helse og sykdom Konsekvenser og konklusjon

45. D�rlig somatisk helse predikeres av H�y alder APSD Redusert kognitiv fungering F�rre omsorgsoppgaver Varighet av omsorgsrollen Lav sosio�konomisk status Lite sosial st�tte Samboerskap H�y grad av omsorgsbyrde Depresjon Lite eller manglende st�tte fra familie/venner

46. Redusert somatisk helse Funksjon av Langvarig kronisk stress + fysiske krav relatert til omsorgsoppgavene + aldersrelatert biologisk s�rbarhet Forhistorie med psykiatrisk sykdom eller co-morbid psykiatrisk sykdom �ker risikoen for redusert somatisk helse Dette kan forebygges ved ...

47. ... at det ved demensutredning og oppf�lging fokuseres p� ... P�r�rendes belastning med Kartlegging av somatisk helse Kartlegging av psykisk helse Tilbud om psykososial multikomponent intervensjon inkludert individuell r�dgiving og psykoedukasjon Fremmer opplevelse av mestring �ker det sosial nettverket Depp et al., 2003; Mittelman et al., 2007; Mausbach et al., 2007 Tilbud om regelmessig avlastning Zarit et al., 1998; Gauler et al., 2003

48. Konklusjon Et komplekst samspill mellom faktorer knyttet til Alzheimers sykdom og egenskaper ved p�r�rende kan f�rer til at p�r�rende f�r redusert somatisk helse og �kt risiko for somatisk sykdom

49. Kompleks interaksjon

50. Konklusjon Et komplekst samspill mellom faktorer knyttet til Alzheimers sykdom og egenskaper ved p�r�rende kan f�rer til at p�r�rende f�r redusert somatisk helse og �kt risiko for somatisk sykdom Intervensjoner med fokus p� stressh�ndtering og mestring antas � virke forebyggende sammen med tidlig diagnostikk og behandling av somatisk sykdom hos p�r�rende