INTERNETT FILTRERING

1. INTERNETT FILTRERING En del av ”Sensur og overvåkning av Internett” Märtha K. Øien Mars, 2006

2. Innledning • Hva? • Hvorfor? • Hvordan? • Svakheter? • Regulatoriske aspekter

3. Filter A vvist innhold Godtatt innhold Hva er filtrering? • Et filter er et verktøy for siling. • Filtrering av innhold på Internett: Innholdsflommen filtreres slik at man slipper å bli presentert visse typer innhold. • Alternativt kan filteret • varsle bruker om innhold

4. Hvorfor filtrere Internett? Fordi man ønsker å: • beskyttebarn og unge • ”beskytte” borgerne i sitt land • spare tid for en selv som bruker • forhindreansatte i å bruke arbeidstid på underholdningstjenester

5. Fordi innholdet kan være: • Ulovlig • strider mot nasjonal lovgivning • Skadelig • hva som er skadelig def. i stor grad av bruker* selv. Ofte sterk vold og grov porno • Støtende • umoralsk eller i strid med etiske verdier • Uinteressant Hvordan innhold blir kategorisert er motivert av: Politikk / religion / kultur. Dette varierer fra land til land.

6. Hvor skjer filtreringen? • Brukeren installerer et filtreringsprogram på egen maskin • Brukerne anvender en ferdig filtrert nettaksess • ISP • Arbeidsgiver, universitetet, staten osv.

7. Hvordan skjer filtreringen? • To hovedgrupper filtreringsprogram: • filter basert på automatisk analyse av innholdet • filter basert på vurdering av innholdet

8. Filter basert på automatisk analyse av innholdet • Kan anvendes på både kommunikasjons- og innholdstjenester • Baserer seg på ordlister • Baserer seg på antall forekomster • Automatisk analyse av bilder/lyd/video er svært vanskelig

9. Filter basert på vurdering av innhold • Baserer seg på menneskelig vurdering av det enkelte nettsted eller den enkelte siden ut fra forskjellige klasser og vurderingstema • Passer kun for innholdstjenester • fordi kommunikasjonstjenester er dynamiske • men hva med i dag?

10. Forskjellige mekanismer for filtrering: • Svartelister • Hvitelister  Lister med nettsteders adresser (URLer) Listene definerer ofte deler av adressen, f.eks: http://www.jus.uio.no/afin…………..  • Merking

11. Svartelister • Filter basert på svartelister blokkerer alle adressene / steder som står på listen

12. Eksempel i. • ”I tilfeller der innholdet på siden det tipses om, eller virksomheten som står bak siden/nettstedet åpenbart er straffbar - vil denne adressen legges inn i det såkalte "barnepornofilteret" som noen internettleverandører, så som Telenor, har innført. Denne adressen vil deretter ikke kunne nås av abonnenter hos disse internettleverandørene.” • 2006.03.06, https://www.tips.kripos.no/tips/tips.asp

13. Hvitelister • Filter basert på hvitelister slipper kun igjennom de adressene / steder som som står på listen

14. Eksempel i. I Norge: Telenor – Online.no Kidsurf Barnefilter ”Med Kidsurf Barnefilter kan barna dine kun gå til Internett sider som du har godkjent på forhånd. For å hjelpe deg på vei har vi foreslått noen nettsteder i en egen søkemotor som følger med.”

15. Eksempel ii. Hvordan? La meg se siden: på bakgrunn av ord / begreper La meg se sidene på min egen liste med ja-URL’er

16. Merking • Fleksibelt • Baserer seg på at man vurderer innholdet etter flere klasser, f eks: • vold, sex, nakenhet, språk osv. • Vurdering av nivå innenfor hver klasse, der f. eks 0 = ok og 4 = svært grovt

17. Sex Rating Descriptor Language Rating Descriptor Nudity Rating Descriptor Violence Rating Descriptor Exlicil sexual acts or sex crimes Crude, vulgar language or extreme hate speech Frontal nudity (qualifying as provocative display) Repe or wanton, gratuitous violence Level 4 Non-explicit sexual acts Strong language or hate speech Frontal nudity Aggressive Violence or death to humans Level 3 Clothed sexual touching Moderate expletives or profanity Partial nudity Destruction of realistic objects Level 2 Passionate kissing Injury to human being Level 1 Mild expletives Revealing attire None of the above or innocant kissing; romance None of the above or sports related Level 0 None of the above None of the above Filter basert på merking

18. Merking forts. • Filterleverandøren har tre valg: • Han kan utvikle sitt eget system • Han kan basere seg på PICS (Platform for Internet Content Selection) • Han kan bruke et eksisterende PICS -basert system (RSACi)

19. Hvem vurderer? • Innholdsleverandøren vurderer eget materiale (egenvurdering) • Filterleverandøren vurderer • Uavhengig tredjepart

20. Hvor legges merket? • Ved egenvurdering: • merket kan settes i selve html-dokumentet, eller • merket kan settes på en egen liste • Ved vurdering utført av andre: • merket sette på en egen liste som legges på egen server

21. Leverandør tjener Leverandør tjener Vurderings- informssjon Web-side med meta- tagger i kilden Web-side innhold tekst, bilde, Lyd etc.

22. Tjener- (Nettsted) Web- side Filtrering leverandør Liste med vurderte Web.sider

23. Svakheter • I. Automatisk analyse: • Kan kun anvendes effektivt på tekst • Ser vanskelig teksten i sammenheng, problemer med ord som har flere betydninger og metaforbruk • en maskin har ikke sans for humor og forstår ikke ironi • Er mulig å lure ved å bruke “koder” – ddøk = kødd

24. Svakheter forts. II. Innholdsvurdering: • Hvitelister – mister tilgang til MYE informasjon • Svartelister – kan slippe igjennom for MYE informasjon, og • Listene må oppdateres ofte

25. Svakheter forts. • Merking • Er kriteriene - tilgjengelige • veldefinerte • Hvem utfører vurderingen

26. Alternativer? • Bør man sensurere? • alltid? • Finnes det bedre alternativ?

27. Regulatoriske aspekter • Ingen norsk regulering per dd • Informasjon om merking • har merker noe ansvar om å informere utgiver om at innholdet er vurdert og merket? • Ansvar for merkingens riktighet • ikke regulert direkte • ansvarslovgivningen?

28. regulatoriske aspekter forts. • Ytringsfrihet • mottakers side: Uproblematisk i Norge, forutsatt at publikum har alternativer for tilgang • utgivers side: mer problematisk, se forrige foil • Personvern • aktuelt ved logging