1 / 22

Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning

Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning. Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS Noen viktige egenskaper ved II Infrastrukturer har alltid en installert base Hvorfor er II-perspektivene viktig

patsy
Télécharger la présentation

Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: • Hva er en [informasjons]infrastruktur • Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS • Noen viktige egenskaper ved II • Infrastrukturer har alltid en installert base • Hvorfor er II-perspektivene viktig • Utvikling og drift&vedlikehold er mer krevende en for IS • Infrastruktur og nettverksøkonomi • Sammenkobling av infrastrukturer , • Litt om arkitektur for elektronisk samhandling

  2. Hva er en infrastruktur? En generell definisjon (Webster dictionarry) • A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc.“ Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer • Fysiske infrastrukturer: • Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering, kloakk,.. • Tradisjonelle kommunikasjoner: • Telefon, radio, TV, • Informasjons- og kunnskapsinfrastrukturer • Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstitusjoner, etc

  3. Eksempler på nye elektroniske (digitale) infrastrukturer • Nasjonale (basis) kommunikasjonsinfrastrukturer • Telekommunikasjonsnett: ISDN, Internet, GSM, UMTS... • Nasjonal Informasjons Infrastruktur • Internett med WWW + applikasjoner • Servicefunksjoner som infrastrukturer : • PKI (Public Key Infrastructure), • Elektroniske Betalingssystemer • Bedrifts- og konsernspesifikke infrastrukturer • Hydro, Statoil, bankene, dagligvarekjedene • Sektorvise informasjonsinfrastrukturer • Eks Nasjonalt helsenett, skolenett, kulturnett,... • Banksektoren, handelsnæringen, reiseliv/transportnæringen

  4. Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig • En teori gir en mer presis beskrivelse av egenskapene ved en II • Eks hva skiller en infrastrukturer fra informasjonssystemer i • En teori kan gi bedre forståelse av hvordan infrastrukturer utvikles og endres • Internet, OSI, ’ERP’-systemer • Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks. • Hvordan lykkes med å skape arkitektur for elektronisk samhandel • hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal • Hvordan etablere felles digitale signaturer/PKI

  5. Noen eksempler i norsk forvaltning • Statens tverrsektorielle nett : • Fellesbetegnelse på Depnett- SSI + SRI + • Helsenettet http://www.shdir.no/index.db2?id=330 • Skolenettet.no http://skolenettet.ls.no/ • Kulturnett: http://bibliotek.kulturnett.no/ • Public Key Infrastructure (PKI) • Forsvarets felles ’EPR-system (FISBasis) • IT-arkitektur for elektronisk samhandling http://odin.dep.no/aad/norsk/aktuelt/hoeringssaker/under_behandling/002001-991446/dok-bn.html • Samordna opptak (http://www.samordnaopptak.no)

  6. Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer • Informasjonssystemer • Bestemt, avgrenset formål • Topp-styrt utvikling • Begrenset levetid • Kan erstattes med et nytt (gjennom ’revolusjon’) • Baseres på sentral kontroll • Standardisering etter behov Infrastrukturer • Generelt, bredt formål • Delvis utviklet neden i fra • Ingen start- eller ’dødsdag’ • Alltid en forhistorie • Må utvikles skrittvis (evolusjonært) • Ingen har full kontroll • Ofte uventede sideeffekter • Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller

  7. Hva karakteriserer en infrastruktur – I Da USA (Clinton/Gore) etablerte en nasjonale II (basert på Internett og WWW), ble dette forsøkt å bygge på • Åpen (ikke lukket) • Felles for alle (som den er ment for) • Delt av mange (kan også være et problem) • Muliggjørende (enabling) • Gjennomsiktig • Standardisert – ofte lagdelt • Lang levetid (evigvarende?) • Sosio-teknisk konstruksjon Kilder Hanseth ( 2002) , McGarthy (1996)

  8. Hva karakteriserer en infrastruktur - II Blant annet Ruhleder og Star peker på disse egenskapene : Heterogen –mange ulike typer komponenter • Hele tiden under utvikling (evolving) • Bygger på en installert base • Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner • ’Usynlig’, først synlig ved sammenbrudd Kan ikke konstrueres, må gradvis utvikles Strategi : Drifting og kultivering

  9. Installert base • Infrastrukturer kan aldri bygges på ‘bar’ bakke • Noe eksisterer allerede • Den installerte basen omfatter • Node i nettverket; utstyr og programvarer, • Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell • Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis • Protokoller, standarder, standardiseringsorganer, • Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon, Den installerte basen er et heterogent ’nettverk’ av menneskelige og tekniske komponenter  Kan bare bli modifisert og utvidet – aldri helt glemt Eks: Qwerty –tastaturet, sporbredden på togskinner

  10. Infrastrukturer og nettverksøkonomi • Økonomiske fordeler øker med størrelsen • Verdien øker ved vekst i antall brukere • F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere • Nettverks eksternaliteter • Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir betalt noen kompensasjon • Positive og negative eksternaliteter • Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins) • Låst til eksisterende ’standard’ løsninger , eks Querty- tastaturet, sporbredden på toget Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsninger De beste alternativer går ikke alltid av med seieren, jf kampen om universell video-standard

  11. Installert base som en aktørEksemplet mobiltelefonstandarder • Sjølforsterkende mekanismer • For at det skal fungere, må det tilpasses den eksisterende base • Større installert base • Flere nye komplementære varer produsert Videre tilpasning • Større troverdighet av en standard • Forsterker eller øker verdier for brukerne

  12. The strukturen av infrastrukturer Dekomponere informasjonsinfrastrukturer

  13. Integrasjon og sammenkobling • To grunnleggende ulike typer integrasjon eller sammenkobling av infrastrukturer • Vertikal integrasjon, som innebærer at applikasjoner knyttes til en bestemt infrastruktur, • Typisk i telenettene, som f eks. SMS som en integrert del an mobiltelefonnettet • Horisontal integrasjon, dvs samvirke mellom nettverk på ulike lag, • Internett, LAN - WLAN • Såkalt konvergens er blant annet knyttet til integrasjon på ulike nivåer

  14. Vertikal integrasjon

  15. Sammenkobling av ulike infrastrukturer • Økologier av infrastrukturer

  16. Horisontal Integrasjon (eller samvirke)

  17. Ulike lag i Internetts arkitekturforenkelt • . Brukerdefinerte protokoller SMTP, Telnet, FTP, DNS, HTTP,… Transport: TCP Internett: IP Lokalnett, ISDN, ASDL,..

  18. Internett modellen (IP/TCP tilnærmingen • Utgangspunkt i behovet for å knytte sammen ulike nett • Basert på lagdeling og horisontal integrasjon • Minimumsfunksjonalitet på nettlaget og lavere lag • Modularisering og innkapsling • F. eks. Internet IMP, IP og TCP and lagdelte struktur • Balansere standarder og fleksibilitet • Åpenhet – fleksible standarder • Dubleringer og konvertere (oversettere/gateways) • Minimale standarder • Foreløpige, gradvis forbedringer (i motstrid med OSI-standardene) • Partner-løsninger (“gatewayer”) og overgangs-strategier • From n*(n-1) to M forskjellige protokoller og del-nett • Vekt på både tekniske og menneskelige aspekter • Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter (installert base – positive eksternaliteter

  19. Dårlige erfaringer med å utvikle infrastrukturer som universelle løsninger gjennom topp-styrt utvikling Eksempler: • OSI-protokolleer (X.25, X.400), • EDIFACT, SAP, elektronisk pasient-journal • Målet er den gode (perfekte) løsningen • Topp-styrt utvikling • Uniformt og standardisert nettverk på alle nivåer a • ’Lukket verden • Sentralisert kontroll • Monolittisk organisasjon

  20. Men infrastrukturperspektivet kan anvendes på høyere nivåer • Eks : Pasientinformasjonssystemer, felles grunndata, GIS-systemer • Hvilke av disse kan betraktes som II?: http://odin.dep.no/filarkiv/216451/Arkitektur.pdf, side 32, • AFINs kommentar til IT-arkitektur –rapporten http://www.afin.uio.no/forskning/notater/AFIN-Horingsuttalelse%20til%20Aad%20vedr%20samordning%20av%20grunndata.pdf Mer diskusjon på forelesningen

  21. IT-arkitektur for elektronisk samhandling • Mål: • Bedre, mer enhetlige tjenester mot borgerne • Bedre utnyttelse av fellesgrunndata i forvaltningen og mot næringslivet • Viktige forslag • Gjennomgå og samordne viktige grunndata-registre • Utarbeide felles metadata og etablere felles begreper • Felles prinsipper, metoder og krav tilsamhandlingsløsninger • Organisere felles sekretariat • Teknisk, semantisk og organisatorisk interoperabilitet

  22. Noen lenker Bakgrunnslitteratur: - Ciborra et al: From Control to drift, kap. 2,4 and 5 • Hanseth, Ole: From Systems to Networks and infrastructures http://www.ifi.uio.no/~oleha/Publications/ib_ISR_3rd_resubm2.html Offentlige dokumenter : • Standardisering/NOSIP: http://www.statskonsult.no/prosjekt/standsekr/index.htm • Samferdselsdepartementet: , f eks. • http://odin.dep.no/sd/norsk/publ/rapporter/028021-220008/index-dok000-b-n-a.html • POst- og teletilsynet • http://www.npt.no/servlet/page?_pageid=140&_dad=web&_schema=PORTAL30 • Helsenett: • Det nasjonale helsenettet bygges opp gjennom regionale helsenett i de 5 helseregionene. ...http://www2.telemed.no/telemed_i_bruk/tjenester/helsenett.html • Utdanning.no http://www.utdanning.no/dep/portal/.cmd/ResetPage/_pagr/104/_pa.104/111?reset=true

More Related