Fag og ledelse – elementer for økt pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten

1. Fag og ledelse – elementer for økt pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten BUSKERUD, NSF, 09.03.09 • Inger Margrethe Holter, Ph.D, Prosjektkoordinator NSF, • Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF

2. Som nøkkelpersoner i helsevesenet er sykepleierne i en unik situasjon når det gjelder å opptre som forkjemper for en sunn verden……. Ettersom sykepleier og jordmødre allerede utgjør opp til 80% av de ansatte i de fleste lands helsevesen, representerer de en kraftfull styrke med hensyn til å innføre de forandringer som på til for at målet ”Helse for alle” i den 21.århundre skal nås. Deres bidrag til helsetjenesten omfatter faktisk hele spekteret av helseomsorg……. Det er tydelig at sykepleierne er ryggraden i de fleste helseteam” • Gro Harlem Brundtland, Tale på hundreårskongressen til ICN i 1999

3. Heidi Gautun og Arne GrønningseterDagsavisen 6 apri 2005: • Det kan synes å være en mangel på både kompetanse og ressurser i vår helsetjeneste og at vi står ovenfor utfordringer som både handler om system og kultur.

4. RIGMOR AUSTGULENDagens medisin12 august 2004 • 90 åringer hjerteopereres, mens dagliglivets forstyrrende plager får mindre oppmerksomhet

5. Janne Halland Marlary: • Vi går fra stat til marked i nesten alle sektorer, og det som har verdi, blir ofte det som har en markedsverdi. • Marginalisering av menneskeverdet er konsekvens av markedstrenden

6. Ot.prp.nr 66 Helseforetaksloven • Pasientens behover utgangspunktet for all behandling og kjernene i all pleie. Dette skal prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester.

7. Helsereformer, erfaringer fra andre land:Devaluering av det som er sykepleierens særegne funksjon Fremhever sykepleierense underordenhet i organisasjonens hierarki og med - bestemmelse i viktige beslutningsprosesser • Flere pasienter per sykepleier • Mindre tid til faglig fordypning og forskning • Fjerning av tradisjonelle lederstillinger for sykepleiere og innføring av profesjonsnøytrale lederstillinger • Større enheter og endrede kommandolinjer for ledelse • Fjerning av undervising og fagutviklingsstillinger • Mindre tid til veiledning av studenter • Evidence basert praksis

8. Aiken et al., 2001 43.329 sykepleiere i 711 akutt sykehus i 5 land

9. Aiken. et al, 2001

10. Aikenet al., 2001

11. Aikenet al., 2001

12. Lav bemanning stresser sykepleierne på RiksenDagsavisen 3 november 2008 • Arbeidstilsynet refser ledelsen ved landets største sykehus for uakseptabelt lav bemanning. De mistenker at situasjonen er den samme ved flere sykehus i Helse Sør-Øst

13. PatientOutcomesSensitive to NursingCareVon Heede et al. (2007). JouralofNursingScholarship • Fall • Decubitus • Embolier • Aspirasjons pneumonie • Postoperative luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner • Sjokk og hjertestans • Medisinerings feil • Smerte • Lengde på sykehusoppholdet • Mortalitet

14. 7 variable som er relatert til mortalitet (Tourangeau, Cranley, & Jeffs, 2006, Quality & Safety in Health Care) • Sykepleiebemanning og mortalitet ( antall og kvalifikasjoner) • Sykepleierens erfaringer og mortalitet • Sykepleiernes utdanning/kompetanse og mortalitet • Sykepleiernes kliniske støtte (internutdanning etc) og mortalitet • Profesjonelt sykepleiemiljø og mortalitet • Legers utdanning/kompetanse og mortalitet

15. Inger Margrethe Holter, PhD

16. Inger Margrethe Holter, PhD

18. VIRGINIA HENDERSON: • Sykepleierens særegne funksjon er å hjelpe individet, sykt eller friskt i utførelsen av de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse eller til en fredfull død, som individet selv ville ha gjort hvis hun/han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskap og vilje, og å gjøre det på en slik måte at individet gjenvinner uavhengighet så fort som mulig (ICN 1961)

19. Spirig et al 2001 • ”Støtte til de daglige behov er vår spesialitet, dessvere er det ingen som vet det heller ikke vi selv!

20. Clark & Lang, 1992 • Hvis vi ikke kan sette ord på hva sykepleie er, • - kan vi ikke praktisere det, • - kontrollere det, • - forske i det, • -finansiere det, • - undervise i det • eller markedsføre det for publikum og politikere

21. Kitson A.L. Does Nursing Have a Future? Journal of Nursing Scholarship 1997; 29 (2):111-15. • “In the broad group that makes up nursing we have not united on the central image and metaphors of nursing that we want to communicate to the public and our professional colleagues

22. Meleis, A., Journal of Nursing Scholarship 2002;1:4-5. • “I wish that nurses would make headlines with a collective voice, and, more importantly, that collective scholarship would drive policies that become the gold standard for nursing actions throughout the world. My concern is not the invisibility in the press, rather it the invisibility of nurses in demonstrating the primacy of practice…..This invisibility allows policymakers in both the local and international health organizations to decide that nurses need not be members of policymaking teams, thus making nursing and nursing care even more invisible” (10, s.4).

23. Inger Margrethe Holter, PhD

25. Sykepleiens kunnskapsgrunnlag Kim, H.S. (2000).

26. Rapport – sykehusreformen-noen eierperspektiver 2001 • Ledere i sykehus har et særlig ansvar for å legge til rette for at målene i utredningen ”Pasienten først” skal bli realisert. • Dette forutsetter blant annet: faglighet og forsvarlighet

27. Lederutfordring • Kunnskapsgrunnlaget i en helsefaglig organisasjon bør være tverrfaglig orienter, forskning og erfaringsbasert. • Utfordring for lederen er å skape et system og en kultur hvor den enkelte profesjons faglige profil er tydelig og respektert og som er basert på en gjensidig interesse for å gjøre det beste for pasienten.

28. Inger Margrethe Holter, Ph.D Lederutfordring forts. • Skape en kultur hvor sykepleiere og andre helseprofesjonelle som man leder opplever å være kunnskapsmedarbeider og ikke samlebåndsmedarbeidere.

29. Fagleder i sykepleie • Kunnskap om og fokus på det som er sykepleierens spesielle fokus og kunnskapsgrunnlag. • Bidra til at det til en enhver tid er den rette kompetanse til det nivå eller behov av sykepleie som pasienten trenger. • Inngående kjennskap om den enkelte medarbeiders kunnskaper og kompetanseplan

30. Fagleder i sykepleie forts. • Kunnskap om forskning og anvendelse av forskning i praksis • Støtte produksjonen av ny kunnskap • Ta i bruk ny kunnskap • Kommunisere resultatene av anvendelsen av ny kunnskap til publikum og politikere. • Oppdatert kunnskap om innhold og organisering av hjemmebasert som spesialist basert sykepleie.

31. Forvandlende og effektivt lederskap • Visjoner for dine faglige mål • Vær inspirerende i den måten du motiverer dine medarbeidere på • Sørg for faglig stimulans • Vis omtanke for den enkelte medarbeider • Effektive og kvalitetssikrede systemer og prosedyrer

32. Pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten: • pasientsikkerhet • sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer • førsteklasses sykepleie- praksis (Magnet)

33. Rettferdig fordelt Fokus på sikkerhet Kontinuitet – samordning God praksis Kunnskaps- basert praksis Pasientenes behov/syns- punkter Doku- mentasjon Ledelse – organisering

34. Organisatorisk kvalitet Pasient/brukeropplevd kvalitet Faglig kvalitet Kvalitetsdimensjoner;

35. Kvalitet i sykepleiepraksis- ”målbare størrelser” ?! • Dødelighet • Utilsiktede hendelser (komplikasjoner): • Infeksjoner • Liggesår • Fallulykker • Legemiddelfeil • Generelle indikatorer: • Ernæringstilstand • Smerter • Pasienttilfredshet • Aktivitetsindikatorer • Arbeidsmiljø; stress/ utbrenthet, bemanning, organisatoriske forhold

36. - pasientsikkerhet

37. - pasientsikkerhet: Prioriterte områder (USA/DK); • Utvikle sikkerhetskultur 263 (USA) • Sikre adekvat sykepleiebemanning 119 (USA/DK) • Korrekt overføring av informasjon 84 (USA/DK) • Forebyggelse av dyp venetrombose - lungeemboli (27 + 39) 66 (DK) • Korrekt kommunikasjon vedr. behandling og prosedyrer 36 (USA/DK • Antibiotika til forebyggelse av kirurgiske lokalinfeksjoner 37 (USA/DK)

38. 1) ”Utvikle sikkerhetskultur” Fokusområder: • Organisasjonskultur • Ledelsespraksis • Organisering • Kompetanse

39. 2) Sikre adekvat sykepleierbemanning Prosedyrer for normering av sykepleiere, basert på type avdeling, pasientsammensetning, oppgaver, personalsammensetning (kompetanse/ erfaring) samt avdelingens program for undervisning/fag- utvikling):

40. Prioriterte områder (USA/DK) • Effektiv håndhygiene 33 (USA/DK) Forebyggelse av intravaskulære kateterrelaterte infeksjoner 33 (USA/DK) • Kvalitetssikring av legemiddel- håndtering (bruk av farmasøyt) 32 (USA/DK) • Forvekslingskirurgi (forebyggelse av) 30 (USA/DK) • Trykksårsprofylakse 28 (USA/DK) • Multikomponent fallforebyggelse (DK) • Optimal ernæring (USA/DK)

41. Trykksårsprofylakse • Risikovurdering ved hjelp av risiko- scoringssystem (eks. Norton, eller Braden) • Forekomst i sykehus (USA/GB) 10 % - betinget av sykepleieres oppmerksomhet på problemet • 115 trykkavlastende metoder beskrevet til 1991…. Multikomponent fallforebyggelse • Kunnskapsgrunnlag vesentlig fra sykehjem: halvparten av sykehjemsbeboere faller en gang pr. år. • På sykehus i DK er ca 10 % av hoftebruddene en følge av fall på sykehuset

42. Kvalitetsmålinger i helsetjenesten – internasjonalt og nasjonalt…

43. Sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer Nursing-sensitiveindicators: ”Measures and indicatorsthatreflecttheimpactofnursingactionsonoutcomes” (ANA, 2004) Nursing-SensitiveOutcomes: Outcomesthatare sensitive to nursingare ”thosethatare relevant., basedonnurses’ scope and domainofpractice, and for whichthere is empiricalevidence linking nursingimputs and interventions to theoutcomes” (Doran, 2003 (Canada)

44. Kvalitetsindikatorer USA - 1: National Database ofNursingQualityIndicators (NDNQI) • Staff mix (RN/LPN/Aide) • Total NursingCareHours per Patient Day • Trykksår • Pasientfall • Nurse Staff Satisfaction • (under utvikling: Nosokomiale infeksjoner, pasienttilfredshet i forhold til smerter, opplæring, behandlingstilbudet generelt og sykepleie spesielt)

45. Kvalitetsindikatorer USA - 2: Magnet Recognition Program – baseline indicators: • Trykksår • Nursingcarehoursprovided per patientday • Patientskader (fall) • Medarbeider tilfredshet • Kompetansesammensetning • Pasienttilfredshet (smerter, opplæring, behandlingstilbudet generelt og sykepleie spesielt) • + minst 2 av følgende kliniske indikatorer: Dyp venetrombose, ”failure to rescue”, liggetid, sepsis, UVI ++

46. Kvalitetsindikatorer: SSN samarbeid 2006 - • Pasientfall • Trykksår • Normering/ bemanning av sykepleiere • Ernæring • Smerter

47. Førsteklasses sykepleiepraksis (Magnet) I en studie fra 1982 på oppdrag fra American AcademyofNursing, ble det identifisert 41 ”Magnet Hospitals”. Det var sykehus som ble karakterisert ved å være • et godt sted for sykepleiere å arbeide, • hvor sykepleiere ble værende • hvor særdeles god sykepleie ble gitt til pasientene.

48. MAGNET SYKEHUS- rammeverk: 1. Lederskap 2. Organisasjonssystemer 3. Profesjonell praksis 4. Anvendelse av ny kunnskap 5. Pasientresultater

50. 8 organisatoriske egenskaper som er synlig i magnet sykehus • Støtte til utdanning • Å arbeide sammen med kompetente sykepleiere • Gode sykepleier - lege relasjoner • Autonomi • Kontroll over egen praksis • Støtte fra sykepleierledere • Adekvat bemanning • En kultur som verdsetter verdier som setter pasienten først