Marginal problematferd i skolen

1. Marginal problematferd i skolen Vagabondering som fenomen Litt om skulk Litt om hærverk Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet virksomhet 2008

2. Utfordringer i skolesystemet Høyere studierKvinnedominans, lange utdanningsløp, frafall, fravær, juks. (gutter) Vid. skole Frafall-Linjeskifte ( Afrikanske land 50%, innvandrere -30/50% - norske ( 30%) Gutter dominerer.-Sterk økning i problemdefinerte eleveri forhold til u-trinn. ( økn. 8-10%) • Spesialundervisning koster 8-9 milliarder i året uten dokumentert effekt • Tilpasset opplæring får vi ikke til. • Manglende læringstrykk (30-50% av tiden brukes til andre tng enn læring)( Stort.meld. 31) • Det inkluderende aspektet er i ferd med å minske: Økt smågruppe/segregering der Rogaland og Hordaland ligger på topp. ( ref. Lillegården komp.senter) Ungdomsskolen: Banale kulturer-Vagabondering-Læringsmotstand- Manglende prestasjonskultur. ( 70% gutter i lavkompetansegruppen) Manglende læringstrykk Barneskolen : Manglende vurderingskultur- Manglende læringstrykk.-Vent og se holdning ( Stort. meld.31)

3. Smågruppetiltak for elever med problematferd. Ref. Utdanningsspeilet 2005, s 59-60, Utdanningsdirektoratet. 271 smågruppetiltak på landsbasis. 122 interne ( lokalisert på skolen) 69 eksterne ( administrativt underlagt skolen, lokalisert utenfor) 80 selvstendige tiltak ( egen enhet med egen administrasjon) • I perioden 1991-2005 • Svak nedgang i interne tiltak. • Fordobling av eksterne/selvstendige tiltak. Spesiell opphoping av tiltak i fylker rundt Oslofjorden, Vest-Agder, Hordaland og ROGALAND.

4. Vagabondering Vagabondering har vi når elever flyter rundt i skolesamfunnet og ikke er til stede i naturlige læringssituasjoner. Vagabonderende elever er ofte elever med tilkortkommingsproblematikk, tilhørighetsproblemer, fremmedgjøring. Faglig tilkortkomming Manglende klassetilhørighet Det er ofte sammenheng mellom vagabondering og : a. Hærverk b. Mobbing og konflikter c. Brannstiftelse d. Stjeling e. Rusutprøving f. Kriminell atferd

5. Akutt : Aksjoner på gang blant lærere og foreldre. Sykemeldinger hos lærere. Elevene har overtatt kontrollen og gjør som de vil. Total avmakt i hele skolesystemet. Stor smitteeffekt. Gjenger av elever som truer. Rusing på skolen. Motaggresjon og yrkeskrise. Krise : Alvorlige episoder med trusler og vold. Foreldre bekymrer seg. Slitasje både blant elever og lærere. Vanskelig å gjennomføre undervisning. Tiltakende avmakt i skolesystemet. Massiv skulk, vagabondering. Ekstremt høyt konfliktnivå. Massiv hærverk. Problemnivå : Vi begynner å se at elevatferden eskalerer, skulk tiltar, læringsmotstand og generell uro brer seg. Tiltakende småhærverk og utprøving. Bekymringsnivå : Vi begynner å merke at skolehverdagen er belastende og at konfliktnivået er for høyt. Det er generelt for mye uro og manglende faglig fokus. Utviklingsnivå : Vi er ikke tilfreds med tingenes tilstand og føler at det må skje en forandring. Slik vil vi ikke ha det over tid. Det skifter og veksler, men trenden er negativ.

6. De elevene som utfordrer skolen er ofte elever som føler seg fremmedgjort i skolen. 75% av de som blir fremmedgjort i skolen finner andre med samme erfaring. De har ingen mulighet for å bygge status og selvverd gjennom skolens naturlige aktiviteter. Klasserommet er en arena for manglende mestring, nederlag og tilkortkomming. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. De kommer på skolen for å treffe venner, ikke for å treffe lærere.

7. Fremmedgjøring (5-7% av elevene) Angst Depresjon Lavt selvverd Stress

8. Problemnettverk William W Hartup I : Benett M, 1999, ”Development psycology,achievements and prospects,Philadelphia,Psycology press. 75% av elevene som er marginalisert (utstøtt-upopulære-avvist) i forhold til sine klassekamarater opplever selv at de har venner.Dette er ofte venner som selv er marginalisert. Karakteristika ved problemnettverk Relasjoner preget av labilitet ( skifte fra fellesskap og intimitet til konflikter og motsetninger 1. Relasjonell labilitet ( skifte mellom sterk intimitet og konflikt) 3. Nettverket er problemforsterkende fordi aktørene har felles problematikk. 2. Manglende sosial kapital. ( hjelp og støtte i problemer/noen å snakke med om vanskelige ting) 4. Nettverket er hemmende i forhold til utvikling av sosial kompetanse.

9. Årsakene til vagabondering finner vi internt i skolen. Skoler som har utbredt vagabondering vil også være en spennende arena for elever som skulker fra andre skoler, tidligere elever med problemer eller andre med problembelastning i nærmiljø. Et sentralt element i arbeid mot vagabondering er derfor å ha kontroll med fremmedelementer og bortvise dem. Men fenomenet vagabondering kan verken forklares med eller løses ved å ta tak i fremmedelementer.

10. Evidensbaserte tiltak : Størst effekt i arbeid mot antiosial atferd får vi når tiltakene er : Multisystemiske : Overgripende mellom ulike arenaer, der vi trekker inn flest mulig sentrale aktører og koordinerer vårfelles virksomhet. Multimodale : At vi gjør mange ting samtidig som trekker i samme retning.

11. Situasjonell forebygging Redusere mulighet, takle situasjoner, hjelp, beredskap Spesifikk forebygging Sosial forebygging Individuell utredning, kartlegging, dokumentasjon. Strategi-stjerna Kartlegge risikofaktorer og ressurser og sette inn tiltak i hjem/fritid Konstruktiv forebygging For arbeid med risikoutsatte elever Restriktiv forebygging Jobbe med læringsmiljøet og fremme elevens kompetanse til å mestre klasserommet Systemisk forebygging Arbeid med grenser, strukturer og konsekvenser i skole og hjem. Danne profesjonelle nettverk rundt eleven

12. Vagabondering og røykehjørnet Det er stor sannsynlighet for at elever som vagabonderer i skolesamfunnet også er aktive medspillere i skolens røykehjørne. Tiltak rettet mot røykehjørnet vil derfor også innvirke på fenomenet vagabondering. 1. Kartlegging av røykehjørnet 2. Hindre tilsig av nye elever. 3. Jobbe individuelt med sentrale aktører.

13. Vagabondering I skoletid På fritid På skolen I nærmiljø I sentrum-negative miljøer etc.( ofte med eldre ungdommer) Vagabonderingens rasjonalitet er å unndra seg voksenkontakt og voksnes innsyn. Noen ungdommer flyter rundt i systemene uten voksne referanser. Disse kan ofte være et lett bytte for narkolangere og kriminelle. Noen av dem har oppholdssteder hos voksne outsidere som åpner hjemmet sitt for sosial kontakt og/eller kjøp/bytte av tjenester.

14. Problemfelt 1. Unndra seg voksenkontroll 2. Unndra seg krav og forventninger. 3. Utfordrer skolens normsystem 4. Skaper turbulens og stress i skolesamfunnet. 5. Skaper avmakt i skolesamfunnet.

15. Vagabondering kan forstås i lys av 3 faktorer • Proaktiv makt • Proaktiv tilhørighet • Proaktiv spenning

16. Tilhørighetsorientert problematferd Basert på sosial integrasjonsteori og Heiders balanseteori. OM PROBLEMATFERD FELLESSKAP Det skaper indre samhold og følelse av fellesskap og tilhørighet å ha et felles ytre fiendebilde eller være sammen om problematferd. På hvilken arena opplever ungdommen mestring og behovsdekning? Prososial atferd Antisosial Atferd

17. Tilhørighetsorientert problematferd og behovsdekning. Prososial atferd : Antisosial atferd : • Tilhørighet ved å være sammen, føle seg inkludert. • Spenning gjennom antisosial atferd. • Trygghet ved at andre stiller opp for deg. • Kontroll ved å være sterke i kraft av flere. • Makt ved mulighet for å utøve makt internt og eksternt. • Status ved medlemskap og rolle. • Idefellesskap ved felles ytre fiendebilder. • Mestring og utfordringer ved å sprenge grenser og beherske problematferd. • Aktivitet ved utøvelse av problematferd. • Ansvarspulverisering ved å være felles om atferd. • Tilgang på penger,goder, materielle ting. • Tilkortkomming • Manglende mestring. • Manglende kompetanse • Manglende muligheter • Marginalisering • Kjedsomhet • Ensomhet

18. Disiplinproblemer og tilhørighetsorientert problematferd. ( Connect Oslo, 2003) Påstand 1 : Er eleven med i en subgruppe, gjeng i klassen som er sammen om negativ atferd. Veldig uenig Litt uenig Litt enig Veldig enig 85,2% 6,4% 5,6% - 1,2 % 6,8% Påstand 2 : Er eleven med i subgruppe, gjeng som utfører negativ atferd utenom klassen. 92,9% 3,0% 2,5% 1,6% 4,1%

19. Vagabondering er en sterkt normbrytende atferd i skolen • Overt form: (åpen) • Trusler • Åpne konfrontasjoner • Vold • Mobbing • Kovert form ( skjult) • Tyverier • Skjult hærverk • Skulk • Regelbrudd • Rusing

20. Matrise over normbrytende atferd ( Andershed, Normbrytende atferd hos barn, Gyldendal Akademisk 07) Kovert 4. Skulk, regelbrudd 1. Hærverk, stjeling, løgner Ikke destruktiv Destruktiv 2. Fysisk/trusler/aggressiv atferd preger vagabonderingen 3.Trass/opposisjon/ verbal aggresjon preger vagabonderingen Overt

21. Tilstedeværelse Ofte en kombinasjon Fysisk fraværende ved å forlate klasserommet når ting blir komplisert eller kjedsomt. Mentalt fraværende inne i klassen gjennom å ikke delta i klassens aktivitetsprogram Være på skolen, ikke forlate område, men heller ikke gå til klassen. Forlate skolens område : SKULK VAGABONDERING

22. MOTSTAND I SKOLEN • ref. Nordahl,Thomas ; Eleven som aktør”,Universitetsforlaget 2002. STERK • Skulk/ vagabondering • Sabotere undervisningen • Ikke utføre oppgaver • Direkte negative ytringer til lærer • Kritiske kommentarer • Bråk/uro • Drømme seg bort • Kjedsomhet • Forstyrre undervisningen • Forstyrre medelever • Tenke på andre ting. SVAK PASSIV AKTIV

23. Kjennetgn ved vagabonderingsatferd 1. Tilhørighetsorientert fordi det ofte er flere sammen om vagabonderingstendensene. Dersom det er en ” ensom ulv” er dette ofte et tegn på større individuell problembelastning. 2. Eskalerendefordi normbruddene ofte utvikler seg raskt i negativ retning og der normbruddenes alvorsgrad raskt går fra små normbrudd til mer alvorlige brudd. 3. Symboleffekt fordi dette er en atferd som er offentlig fordi mange ser og observerer disse elevene i skolehverdagen. 4. Statuspregeti gitte subkulturer fordi det er en enkel og åpen måte viser at en tør og våger å utfordre skolesamfunnet. 5. Mestringsorientertfordi dette ofte er elevens rasjonalitet i forhold til løsning på en følelse av tilkortkomming og fremmedgjøring.

24. Faremoment Det er ikke fraværet fra undervisning som representerer det største problemet innen vagabondering men derimot risikoen ved å signalisere tilhørighet i negative subgrupper og de farene og den stigmati-seringen dette representerer.

25. Nivåer i Vagabondering Nivå 1 : Unndragelse : Elevene holder seg borte, gjemmer seg vekk, sniker seg unna. Vekker minst mulig oppmerksomhet. Nivå 2 : Ugagn : Elevene driver med småhærverk, litt skikkanering og kommentarslenging til medelever, litt spillopper i ganger, toaletter og korridorer. Stenge veien for andre elever, rote, søle, grise, banke på klasserom etc. Nivå 3 : Opposisjon : Elevene provoserer de voksne, demonstrerer makt, røyker offentlig, neglisjerer regler og kommentarer/irettesettelser fra voksne, negativt språkbruk etc. Nivå 4 : Kriminalisert atferd : Tyveri, grovt skadeverk, trusler mot medelever og voksne, mobbing av medelever, vold mot medelever etc

26. Gutter versus jenter i vagabondering • Tilbakemeldingen fra skoler er at vagabondering er et guttefenomen ( særlig den åpne og aggressive varianten) (overt form) • Dersom jenter vagabonderer (jentemiljø) så er det oftest kovert form (skjult) med skulk, unnaluring, rus etc. Stor sammenheng mellom jentevagabondering og rus. • Noen skoler melder om vagabondering med blanding av gutter og jenter. Noen jenter kan i slike miljøer ha en ”guttete” atferd med sterk verbal aggresjon og svært provokativ oppførsel etc.

27. Vagabondering i lys av fremmedgjøring Ref. Edm. Edvardsen Bedre skolenr 4-98 side 31-40 Skolefravær Skolefravær Der du er fysisk borte fra undervisningen Er du er fysisk til stede, men mentalt ikke tilstede. Tilstedeværelse : 1. Gjennom identifikasjon : Ved at du identifiserer deg med skolens og investerer krefter og utholdenhet i tråd med skolens forventninger og innspill. 2. Gjennom manglende identifikasjon : Ved at du er til stede men bruker dine krefter, oppfinnsomhet og utholdenhet i unndragelse og utfordring av rammer.

28. Elevene har 4 hovedstrategier innen motstand : Individuell respons : Selvforsvar der eleven tilkjennegir uavhengighet : Jeg driter i dere og jeg driter i skolen. Kan forlate klassen. Uformelt frirom : Ved at elevene utvider friminutt og bruker timene til å snakke om andre ting enn fag.( Jeg gjør akkurat det som passer meg til enhver tid) Interaktive opptrinn : Ved at elevene bruker situasjoner til å skape relasjonelle koalisjoner gjennom små eller store provokative utfordringer av lærerautoritet. (Hvor langt kan jeg/vi strekke strikken) Opptøyer : Testing av lærere, katt og mus lek, lure lærere i det offentlige rom etc. (Blir fort kjedelig utenlitt action) Kan være i klasserom eller i skolebygning.

29. Kjennetegn ved skoler som har vagabondering • 1. Generelt lav grad av voksentilsyn • 2. Segregerende spesialundervisning ( elever tas ofte ut) • 3. Elever bortvises fra timer uten tilsyn. • 4. Generelt lav kontroll/ svake tilbakemeldingsrutiner ved fravær. • 5.Mye sykefravær og vikarer. • 6. Lappesystemer i hylle fra timelærere. • 7. Ritualisering som hovedstrategi

30. Registrering av fravær Det er et viktig forebyggende tiltak å ha registreringssystemer for tilstedeværelse/forseintkomming, men systemet skal i hovedsak være et redskap for å få elevene inn i gode spor ved å gripe fravær tidlig og ikke primært som et redskap for straff og sanksjoner. Når registeringen kun har et dokumenterende og straffende perspektiv, så har det ingen effekt overfor elever i risikosonen. Registrering må ha fokus på informasjon til elev/foresatte samt dialog omkring hva som skal til for å skape endring. Dokumentasjon for utvikling.

31. Karakteristika ved elevene : • Faglig og sosial tilkortkomming. • Høy problembelastning i eget nettverk. • Høyere grad av rusutprøving enn gjennomsnittet. • Mindre grad av voksenorientering enn gjennomsnittet. • Dårligere relasjoner til andre ( både jevnaldrende og voksne generelt) • Uorganisert fritid. • Generelt lavere trivsel enn jevnaldrende både i skole og ellers. KJERNEFELT Eget og foresattes rusbruk Skolefaglig tilpasning og mestring Foreldreengasjement Fritidsmønster

32. Elever som utfordrer oss skaper ofte en følelse av avmakt i skolesamfunnet. Når vi står i avmakt så har vi en tendens til innøvd inkompetanse fordi vi opplever stress. Vi tyr ofte til reaksjoner som ikke har noen effekt. Vi gjør bare mer av det samme. • Dette er elever som virkelig utfordrer skolesamfunnet og som reagerer atypisk på våre vanlige sanksjoner : • Blir de hjemsendt så har de fått fri. • Blir de bortvist så går de ikke hjem. • Får de anmerkninger så bryr de seg ikke. ( de samler på) • Karakternedsetting bryr de seg ikke om. • Å bli sendt til rektor gir status.

33. De utfordrer oss på 3 områder Strukturelt Verdimessig Relasjonelt • Elevene hører ikke på hva vi sier og bryr seg ikke om våre mening. Lar seg ikke påvirke av våre samtaler og signaliserer at vår relasjon er uten verdi. • Deres vagabondering bryter med hele skolens verdigrunnlag, deres atferd provoserer oss personlig. krenker våre verdier og skaper frustrasjon og avmakt. Elevene bryter regler og rutiner i hele skolesamfunnet. Det å ikke være til stede i timene er et svært sentralt normbrudd

34. Voksenperspektivet Vagabondering er i seg selv provoserende fordi : Læreren føler ansvar for disse elevene samtidig som han/hun har ansvar for de elevene som er i klassen. Læreren vet ikke hva disse elevene foretar seg, hvem det går ut over, hvor de er etc. De har ikke oversikt og kontroll. Kolleger er ofte en byrde heller enn en støtte. Jeg så dine elever…….. De er alltid tilstede i mine timer……Nå må du snart se å gjøre noe……..

35. Hvorfor frustrerer og stresser vagabondering et helt skolesamfunn? • Elevene gjør akkurat som de vil. • Samtaler/sanksjoner ser ikke ut til å hjelpe. • Lærere er redd for smitteeffekt i klassene. • Det undergraver lærernes autoritet. • Jeg føler ansvar for eleven, men vet ikke hvor han er og hva han gjør? • Jeg får ofte kommentarer fra andre lærere som jeg føler sårende. • De gjør dette helt åpenlyst. • De kommer når de vil, går når de vil og arbeider når de vil. • Alt er kjedelig, de har ikke lyst til noen ting. • Det nytter ikke å stoppe dem, for da blir det bare krangel, utagering og trusler.

36. Det nytter ikke med snakk, jeg må stoppe dem fysisk, stille meg i døra etc. Selv det hjelper ikke. • De blåser bare av trusler om nedsatt oppførsel, om brev hjem, innkallelse til rektor og lignende • Vagabondering vekker enorme følelser i meg fordi jeg føler meg helt avmektig i situasjonen.Lurer på hva de andre elevene tenker. • Det er bedre at de holder seg borte slik at jeg kan fokusere på de elevene som vil lære. Når de er i timene så lager de bare krøll likevel.

37. Vagabondering og elevperspektivet Imulsstyrt Ved konflikter Ved mestringskollaps Planlagt Avtalt med andre,bli hentet av andre, mobilbruk etc. Elevuttalelser : • ” Det er alltid noen andre som sviver i gangene og noe action som skjer” sier C. • ”Det er ikke de samme jeg holder meg med etter skoletid ” sier C. • ” Det begynte da jeg ble kastet ut av læreren fra klasserommet” sier E. • ”Jeg kjeder meg i klassen, ute er det mye mer som skjer” sier R.

38. ”Det er kjekt å se at lærerne ikke tør å gjøre noe. Av og til går vi bare bort til vaktene og sier at nå stikker vi” sier R. • ”Vi stikker rett som det er hjem til en eller annen for å se video eller spille play-station” sier R. ” Lærerne vet hvor vi er, men de bryr seg ikke.De er nok bare glad til, tenker jeg”. • ” Det er ikke alle lærerne jeg tør å stikke av fra. Særlig timelærer og vikarer bryr seg ikke” sier D. • ”Vi røyker når vi vil og hvor vi vil. Det driter vi i ” sier C. Dynamikk innen vagabondering. • Komme for seint om morgenen. • For seint innen til timer. • Har glemt/ikke gjort. • Uteblir i enkelttimer. • Uteblir på slutten av dagen. • Jobber dårlig i timene.

39. Elevene kan : 1. Provosere fram utkastelse. 2. Reise seg plutselig og gli stille ut. 3. Forlate klassen når lærer er stresset og ikke ser. 4. Forlate klassen med eder og galle og protest. 5. Si at de skal på do, tannlege etc. 6. Bli hentet av andre elever midt i timene,får mobiltelefon/melding om å komme….. 7. Blir tiltrukket av bråk/uro i ganger etc.

40. Vagabondering og risikonivåer Risikonivå 1 Skoletretthet - Kjedsomhet-Grenseutprøvende-Konfliktpreget-Begynnende småskulk(enkelttimer) - Bråk og uro i timer. Vanskelig temperament-Vedvarende normbrudd-Opposisjon-Manglende sosial kompetanse-Småtyverier- Småhærverk-Konsentrasjonsproblemer-Aversivitet ( truende atferd) – Skulk ( hele dager) Begynnende vagabondering på skolearenaen. Risikonivå 2 Risikonivå 3 Hyperaktivitet-Generelt lavt kompetansenivå-Vanskelige hjemmeforhold-Kriminell atferd ( tyveri-ran-innbrudd-vold-hevnreaksjoner) –Storskulk i lange perioder. Vagabondering i skole og fritid.

41. Hva kan vi gjøre med fenomenet vagabondering?

42. Enkeltstående tiltak mot vagabondering

43. Sweeper-vakt • Mye av problemene oppstår ofte når de andre elevene er og vaktene er gått inn. • En av vaktene er sweeper d.v.s at vedkommende henger igjen og påser at alle er kommet inn/følger seine elever til rommene etc. og holder oppsyn med steder der elever ”henger etter”

44. Green-card ( grønt kort) mot vagabondering • Skal en elev forlate klasserommet, så må han/hun be lærer om grønt kort. ( Disse kortene er ferdig opptrykket og påført dagens dato.) • Elevens navn føres på + romnr. ( Per 102) • Kortet leveres inn når elev kommer tilbake til klassen. • Alle lærere som ser elever i ganger/toaletter etc i timene, forplikter seg på å spørre etter kort.(NB!! Viktig at alle følger opp) • Har ikke eleven grønt kort, skal eleven følges tilbake til undervisningsrommet. ( Viktig at dette gjøres) • Ved gjentatte ganger uten kort lages det en konsekvensmatrise for eleven. • Lærere kan kun gi et gitt antall grønne kort i en time. ( må avtales i personalet)

45. Mobilisering • Ved jevne mellomrom foretar hele administrasjonen sjekk i ganger/korridorer/toaletter. • Elever i flyt registreres med navn/klasse. Meldes tilbake til kontaktlærer. • Elever som registreres ved gjentatte observasjoner må møte med sin kontaktlærer og administrasjon. • Ved ytterliggere observasjon kontaktes foresatte og det arrangeres møte.

46. Stress-team • Noen lærere/miljøarbeidere etablerer et team som får i oppgave å stresse elever som henger rundt. • Disse lærerne jobber primært i etterkant av friminutt og er to-lærere i denne perioden. • Får elevene tilbake til klasserommene. • Så går lærerne til sine oppgaver etterpå.

47. Adgangskort Enkelte skoler utstyrer elevene sine med adgangskort som kan inndras ved brudd på de reglene som gjelder. Inndraging for resten av uka Inndraging for resten+neste uke Inndraging for en mnd Inndraging for resten av semesteret. ( halvår) På kortet er det bilde+klasse+regler+konsekvenser ved brudd på regel. Hvis eleven blir tatt for å være et sted ulovlig (med inndratt kort) så går konsekvensene opp et hakk automatisk) Adgangskortet kan gjelde : ( Kan spesifiseres) Kantine Klasserom ( hvis lov å være inne) Gang ( hvis uro/bråk etc) Do-besøk i timer Navn klasse Regler Konsekvenser Hvis en skal lykkes med dette systemet, så må det sikres at det er info om hvem som har fått inndratt adgangskortet til alle til enhver tid ( en utfordring)( oppslag der en henter gule vester?)( Inndratte kort i en skuff alle vet om?) (Må ikke være synlig for vanlig besøkende.)

48. Systematisk jobbing med vagabondering

49. Hovedtiltak 1. Kartlegging : Hvilke elever dreier det seg om?Kartlegge sosial status/roller i miljøet.Hvor ofte skjer det?Når skjer det?Hva pleier lærere å gjøre?Hvilke bieffekter har vagabonderingen ( mobbing-hærverk-skulk etc) 2. Redusere tilsig.Passe på at nye elever stoppes og ikke dras med. 3. Ved ikke å bortvise elever fra timene uten tilsyn. 4. Utvikle kollektiv kompetanse ved å ta et felles ansvar på skolen for denne problematikken slik at lærerne sikres støtte og at kollegiet i fellesskap utvikler felles holdninger og strategier. 5. Beredskapsplaner ( grønn-gul-rød) med ulike grader av voksenoppfølging/kontroll.

50. Fortetting av voksenmiljø Lærere generelt har ofte en svært hektisk og timeplanlagt arbeidsdag med lite fleksibilitet. Elever som vagabonderer gjør dette i perioder der alle har ansvar og oppdrag og egentlig ikke tid til å ta seg av elever som ikke er i timene. Skolen må enten : Opprette atferdsteam som har fleksibel timeplan og fleksimulighet. Et slikt team bør bestå av relasjonsterke voksne, med kulturell kompetanse som vet hva som rører seg blant de unge.Et slikt team bør bestå av minst 2 personer og helst av mann/kvinne. Ansette miljøarbeidere på systemnivå med økt mulighet for kontaktskaping, forebygging og på fleksibilitet.