1 / 21

Faglige og organisatoriske utfordringer ved gjennomføring av samhandlingsreformen

Faglige og organisatoriske utfordringer ved gjennomføring av samhandlingsreformen. Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Fagseminar om samhandling Alta 9. – 10. juni 2010. Disposisjon. Samhandlingsreformen – hvor er vi nå? Utfordringer

Télécharger la présentation

Faglige og organisatoriske utfordringer ved gjennomføring av samhandlingsreformen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Faglige og organisatoriske utfordringer ved gjennomføring av samhandlingsreformen Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Fagseminar om samhandling Alta 9. – 10. juni 2010

  2. Disposisjon • Samhandlingsreformen – hvor er vi nå? • Utfordringer • Sykestueprosjektet i Finnmark sett fra departementet

  3. Bakgrunnen for reformen; utfordringsbildet • Brudd og svikt i tilbudet i dag • Endringer i sykdomsbildet • Helsetilstanden blant barn og unge • Demografiske utfordringer; • Flere eldre • Rekrutteringsproblemer • Organisatoriske utfordringer • Forventningsgapet • Økonomi; • Finansieringsmodell med feil insentiv • Utgiftspress I et langt perspektiv; Systemet er ikke bærekraftig!

  4. Statlige grep mht våre demografiske utfordringer; • Pensjonsreformen • NAV-reformen • Omsorg 2015 • Samhandlingsreformen

  5. Samhandlingsreformen;Bærekraft og kvalitet • Bedre folkehelsen • Forebygge sykdom • Oppdage sykdom i tide • Forhindre unødvendige sykehusinnleggelser • Lære å leve med en diagnose • Et helhetlig og koordinert tilbud - når du trenger det, nært der du bor Verdens friskeste befolkning & verdens beste helsevesen!

  6. HS-komiteens merknader • Bred politisk enighet om meldingens statusbeskrivelse og utfordringsbilde – diagnosen er rett! • Kommunene må gis økonomiske ressurser som fullfinansierer de nye oppgavene de får • Målene skal nås gjennom; • Styrking av kommunehelsetjenesten • Økt satsing på folkehelsearbeid • Etablering av lokalmedisinske sentra • Utvikling av lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten • Komiteen peker også på behovet for eksternt samarbeid; • Mellom helsetjenesten, NAV og arbeidslivet mht arbeidsrettet rehabilitering • Mellom helsetjenesten og barnevern og PPT både på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå

  7. Regjeringspartienes merknader • Enig i Regjeringens forslag til tiltak • Enig i at kommunene bør ha insentiv til å holde oversikt over og dempe presset på innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester • Ber om kvalitetssikring av mulige økonomiske insentiv • Prinsippet om at alle kommuner har ansvar for de samme tjenester ligger fast • Påpeker at; • Samhandlingsreformen er en retningsreform • Videre konkretisering vil komme gjennom ny lov, ny nasjonal helseplan, årlige budsjett og kom.prp • Reformen vil løpe over tid og ligne Opptrappingsplanen for psykisk helse

  8. Økonomiske virkemiddel & finansiering • Kommunal medfinansiering som insentiv skal utredes nærmere • En evt ordning må ta hensyn til kommunens økonomiske risiko • Forsøksordninger regionalt? • Forflytning av ressurser mellom forvaltningsnivåene som samsvarer med oppgaveoverføringen • Overføring fra 2. linje – utskrivingsklare m. penger • Andre oppgaver? • Gradvis innfasing av reformen fra 2012 gjennom både økonomiske overføringer og kommunale insentiv • Det skal vurderes om deler av de økte overføringene skal være øremerket de første årene • Opptrappingsplan? • Forutsatt økte budsjett; • Mer ”mer-vekst” til kommunene • Mindre ”mer-vekst” til spesialisthelsetjenesten • Endelig budsjett vedtas årlig

  9. Kritikk av reformen • De viktigste grepene - helsekommuner, listetak og løftet om flere fastleger er borte? • Finansieringen er uklar? • Det er ikke mulig å gjennomføre reformen med så mange små kommuner? • Det er ikke mulig å dempe presset på spesialisthelsetjenesten ved å bygge opp alternative tilbud i kommunene? • Verktøykassa er tom?

  10. Effekt av samhandlingstiltakProfessor Anders Grimsmo, NTNU; En litteraturgjennomgang 2009 • Anvendelse av informasjonsteknologi; • Interaktive dataløsninger med helseopplysning og rådgiving kan gi økt kunnskapsnivå, bedret helse samt opplevelse av bedre sosial fungering og mestring hos brukerne • Standardiserte forløpsplaner/ behandlingskjeder; • Strukturerte forløp for pasienter med kronisk sykdom kan være sammenfallende med inntil en halvering av behovet for spesialisthelsetjenester • Alternative tiltak ved innleggelser • Inntil 40% reduksjon i innleggelsesrater er påvist • Alternative tiltak ved utskriving • Redusert dødelighet, færre reinnleggelser, mindre behov for hjemmetjenester/ sykehjem osv

  11. Behandlingskjeder gir resultat - Samhandling nytter! • Eksempel; • Slagbehandlingskjede (Indredavik) • Akutt syke eldre med mange sykdommer (Saltveit) • Etterbehandlingsavdeling(Garåsen) • Drammen geriatriske kompetansesenter (Agenda - rapport) • Dokumentert effekt; • Redusert dødelighet • Færre reinnleggelser • Redusert behov for hjelp i hjemmet • Flere klarer seg selv

  12. Reformens virkemidler • Lover/ forskrifter • Nasjonal helse- og omsorgsplan • Nasjonale faglige retningslinjer • Avtale-instituttet • Arenaer for jevnbyrdig dialog • Lokale/ regionale planer • Behandlingskjeder • Statistikk/ Bench-marking • Personell/ kompetanse • Reell brukerinnflytelse • Nødvendig IT-verktøy • Økonomiske virkemiddel; • Kommunal medfinansiering? • Opptrappingsplan? • Takster • Finansiering; • Demografi-korrigering? • Demografi +vekst? • Nye tilbud og tjenester • Statlig styring av RHF’ene

  13. Lokalmedisinsk senter – en paraplyorganisasjon for samhandling i helsevesenet Mulige samarbeidspartnere Mulige tjenester • 1. og 2. linje • Flere kommuner • Tjenester/ profesjoner i kommunen • Kommunen og frivillige lag/ organisasjoner • Eierskap og driftsansvar reguleres i lokal avtale • Dagtilbud; • Samling av faggrupper • Tverrfaglige team • Hab/ rehab-tilbud • Lærings- og mestringssentra • Spesialist-tilbud • Døgntilbud • Observasjon • Brukerstyrte senger psyk/rus • Etterbehandling • Lindrende behandling • Hab/ rehab-tilbud • Intermediærtilbud

  14. En ny kommunerolle Kommunale tilbud før-, i stedet for- eller etter innleggelse i sykehus En ny spesialisthelsetjeneste med dempet vekst Forebyggende tiltak/ proaktiv innsats/ bedre koordinering Helsefremmende arbeid/ livskvalitet/ Kultur og helse

  15. Hvordan regulere grenseoppgangen;Økt kommunalt ansvar og mindre/ færre gråsoner • Lov/ forskrift; • Ansvarsplassering mht konkrete oppgaver eller tjenesteområder der dette er mulig • Avtale-instituttet • Nasjonale faglige retningslinjer/ behandlingskjeder • Lokale/ regionale planer • Personell/ kompetanse • Økonomiske virkemidler • Oversikt over forbruk av spesialisthelsetjenester • Statlig styring av RHF’ene • Frihet/ fleksibilitet mht lokal organisering Spesialist- helsetjeneste Gråsoner Kommune- helsetjeneste

  16. Avtaler mellom 1. og 2. linje; Utkast til minimumskrav • Lovpålegg om at alle kommuner og RHF/ helseforetak har samarbeidsavtaler • Mulige krav til innhold i avtalen; • Hvordan samarbeidet skal organiseres; hvem gjør hva • Hvordan sikre en jevnbyrdig dialog • Hvordan sikre koordinerte behandlingsforløp • Hvordan sikre gjensidig kunnskapsoverføring • Hvordan finansiere oppgaver det samarbeides om, for eks utskrivingsklare pasienter • Hvordan avklare uenighet

  17. Kommunesamarbeid • Gjennomgang av lovgivning for å sikre mulighet for forpliktende samarbeid; • Samkommuner (sørge for-ansvaret) • Vertskommuner (sørge for-ansvaret) • Interkommunale selskap (kjøp av tjenester) • Frivillige avtaler om interkommunalt samarbeid; • Skape samarbeidsarenaer der forvaltningsnivåene er likeverdige partnere • Regulere interkommunalt samarbeid for å sikre tilstrekkelig innbyggertall, kompetanse og økonomisk styrke

  18. Oppfølging av reformen; • Seks interdepartementale arbeidsgrupper utreder ulike spørsmål • Statssekretærutvalg fra HOD, KRD, FIN, KD og SMK er styringsgruppe • Felles høring på lover og plan ca 1/10-10 • Stortingsbehandling våren 2011

  19. Ny plan for helse- og omsorgstjenester • Et bredt folkehelse-perspektiv; et friskere Norge med mindre sosial ulikhet • Konkretisering av samhandlingsreformen inkl. økonomiske virkemiddel • Plan for å sikre tilgang på personell med rett kompetanse • En tilgjengelig helse- og omsorgstjeneste med høy kvalitet og effektiv utnytting av ressursene • Framtidas spesialisthelsetjeneste • Oppfølging av St.meld. Nr. 35 om framtidas tannhelsetjeneste • Brukertilfredshet og medvirkning • Forskning og innovasjon i HO-tjenesten • IKT og e-helse • Systemer for helhetlig prioritering

  20. En ny spesialisthelsetjeneste; • Ytterligere spesialisering • Sentralisering av spissfunksjoner/ sjeldent forekommende tilstander • Desentralisering av tilbud mht hyppig forekommende tilstander • Fokus på pasientenes behov for koordinerte tjenester • Horisontalt • Vertikalt • Planlagte forløp/ behandlingskjeder for kronikergruppene i dialog med 1. linje og brukerne • Understøtte kommunens oppgraderte rolle • Veiledning/ opplæring • Tilgjengelighet • Tiltak/ tjenester • Et tydelig ansvarspunkt og ledelsesmessig forankring for samarbeid med kommunene

  21. Sykestueprosjektet i Finnmark sett fra departementet • Til inspirasjon i departementets arbeid med samhandlingsreformen • Viser at små kommuner i samarbeid med spesialisthelsetjenesten er i stand til å håndtere et bredt spekter av pasienter i alle aldersgrupper • Klarer å sikre et desentralisert tilbud til det beste for pasientene • Samarbeidsavtalen mellom Helse Finnmark HF og kommunene – til inspirasjon når de overordede føringene for avtaleinstituttet skal utvikles i HOD

More Related