1 / 37

Oppl ringsmateriell matrikkel Om Areal i Matrikkelen Sentral matrikkelmyndighet mars 2010

Er ikke Areal kurant?. Jo, i utgangspunktetMen; kompleks virkelighet som Matrikkelen best mulig skal beskriveVi har frem til 2008

rheanna
Télécharger la présentation

Oppl ringsmateriell matrikkel Om Areal i Matrikkelen Sentral matrikkelmyndighet mars 2010

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Opplringsmateriell matrikkel Om Areal i Matrikkelen Sentral matrikkelmyndighet mars 2010

    2. Er ikke Areal kurant? Jo, i utgangspunktet Men; kompleks virkelighet som Matrikkelen best mulig skal beskrive Vi har frem til 2008 2009 hatt areal i 2 infosystemer som n har gtt sammen til ett.

    3. Hovedregel Det areal som oppgis for en matrikkelenhet er Beregna areal Beregna areal er det areal som fremkommer p bakgrunn av registrert geometri om enheten i Matrikkelen Alts: areal i Matrikkelen hentes fra kartet

    4. Det enkleste tilfelle Matrikkelenheten har en teig Matrikkelenhetens areal = teigens beregna areal

    5. Flere teiger Matrikkelenheten har flere teiger Matrikkelenhetens areal = summen av teigenes beregna areal

    6. Nr det ligger festegrunn p matrikkelenheten Festegrunnen er selv en matrikkelenhet og har sitt areal Det beregna arealet av en matrikkelenhet omfatter ikke arealet av eventuelle festegrunner som ligger p matrikkelenheten Unntak: Punktfeste. Her beregnes ikke noe areal, og de vil da inng i arealet av matrikkelenheten de ligger p med unntak av et areal p ca. 100 m2 som gr med til den fiktive figuren som markere punktet i kartet.

    7. Nr det ligger seksjonert uteareal p matrikkelenheten Eierseksjon er selv en matrikkelenhet og kan ha sitt seksjonerte uteareal og dermed sitt Areal Det beregna arealet av en matrikkelenhet omfatter ikke arealet av eventuelle seksjonerte utearealer som ligger p matrikkelenheten

    8. Matrikkelen angir derfor: En matrikkelenhets areal uten arealet av eventuelle festegrunner og eventuelt seksjonert uteareal p matrikkelenheten En matrikkelenhets areal inklusiv arealet av eventuelle festegrunner og eventuelt seksjonert uteareal p matrikkelenheten

    9. Forholdet til Teig med flere matrikkelenheter Her er ikke strrelsen p arealet som tilhrer den enkelte matrikkelenhet kjent Matrikkelen angir derfor at en matrikkelenhet har areal p Teig med flere matrikkelenheter hvilke matrikkelenheter dette er og strrelsen p hele teigens areal

    10. Forholdet til Uregistrert jordsameie Her har ikke den enkelte matrikkelenhet et eksklusivt areal, men andel i et sameie mellom flere matrikkelenheter (ref egen presentasjon) Matrikkelen angir derfor at en matrikkelenhet har andel i uregistrert jordsameie hvilke matrikkelenheter dette er (i den grad data finnes i matrikkelen) og strrelsen p hele teigens areal

    11. Matrikkelenheter uten registrert geometri Der areal ikke kan beregnes ut fra registrert geometri i matrikkelen, angis Oppgitt areal dersom slike data er registrert Oppgitt areal kan vre hentet fra ulike forretningsdokumenter som f eks skylddelinger Oppgitt areal oppdateres ikke nr det f eks skjer delinger fra en matrikkelenhet For Annen matrikkelenhet beregnes ikke areal

    12. Samla presentasjon av arealopplysninger for en matrikkelenhet kan da omfatte flgende: Areal (beregna areal uten areal av festegrunner og seksjonert uteareal p matrikkelenheten) Areal inkludert areal av festegrunner og seksjonert uteareal p matrikkelenheten At matrikkelenheten har areal p Teig med flere matrikkelenheter, hvilke matrikkelenheter dette er og arealet p teigen(e) At matrikkelenheten har andel i Uregistrert jordsameie, hvilke matrikkelenheter som har andel og arealet p teigen(e) og dersom matrikkelenheten ikke er registrert med geometri, kan Oppgitt areal vre angitt og dersom matrikkelenheten har andel i fellesareal, kan fellesarealets matrikkelnummer og areal vre angitt

    13. Beregna areal p den enkelte teig Areal angis i m med 1 desimal. Areal beregnes ogs nr teig avgrenses helt eller delvis av fiktive grenser (melding om fiktive grenser blir gitt) Areal beregnes ogs nr teig avgrenses helt eller delvis av hjelpelinje Vannkant og hjelpelinje Vegkant (melding blir gitt) Areal beregnes ogs nr teig/teiggrense er Omtvistet (melding blir gitt) Areal beregnes ikke for punktfester, men melding om punktfeste blir gitt. Generert symbolsk areal i kartet.

    14. Verbal beskrivelse om areal Finnes i notatet Areal i matrikkelen av 26.05.2006, revidert 09.08.2006 Er innarbeidet i fringsinstruks

    15. FRING OG BEREGNING I MATRIKKELKARTET Matrikkelen stiller andre krav til fring i matrikkelkartet enn tidligere systemer. Begrunnelsen for det er sikre kvalitet gjennom mer kontroll og dokumentasjoner av hva som faktisk blir utfrt gjennom fringene. I matrikkelen gjennomfres beregning av avgitt og mottatt areal i matrikkelkartet. Areal registreres alts ikke inn fra en beregning utfrt i forkant av matrikkelfringen.[i] Dette medfrer at det ved fring av matrikkelen m skilles mellom fring av kvalitetsheving av grensepunkt og grenser (her er det ingen avgiver eller mottaker) og fring av grensepunkt og grenser som beskriver areal som skal avgis/mottas. [i] Her finnes ett unntak, og det er at ved fullfring av midlertidig forretning s skrives inn.

    16. Opplringsmateriell matrikkel Om Jordsameie (Brukssameie) i Matrikkelen

    17. Om Jordsameie (Brukssameie) I Matrikkelloven inneholder bestemmelser om Jordsameie som egen type matrikkelenhet. Men, det er et stykke frem fr alle jordsameiene i landet er registrert som egen matrikkelenhetstype. Det m derfor ogs hndteres at jordsameie er uregistrert. Til forskjell fra Teig med flere matrikkelenheter, s er det i jordsameie-teigene ingen manglende interne grenser mellom matrikkelenhetene som har andel i jordsameiet

    18. Om Jordsameie (Brukssameie) II Det er allerede fr matrikkelloven i 2010 blitt registrert jordsameier med egne matrikkelnummer eid av andre matrikkelenheter. Men disse (alts registrert fr 2010) er registrert som matrikkelenhetstypen grunneiendom. Merk at noen av disse (opprettet f.o.m. juli 2008) kan ligge inne i grunnboka som Jordsameie, selv om de ligger inne som grunneiendom i matrikkelen. Det store flertallet av jordsameiene har ikke egne matrikkelnummer og blir identifisert gjennom de matrikkelnummer som eier sameiet. Denne presentasjonen gjelder disse. Omtales i matrikkelen som Jordsameie (Uregistrert jordsameie). (I DEK-sammenheng har disse vrt benevnt Brukssameie).

    19. Utfordring 1 bestr i hndtere at en matrikkelenhet har andel i et uregistrert jordsameie at et uregistrert jordsameie eies av angitte matrikkelenheter herunder om alle matrikkelenheter er kjente /eller ikke (avklarte eierforhold)

    20. Lsning 1 Brukssameie-teigene fra DEK ble ved konverteringen til matrikkelen merket med flagget Uregistrert Jordsameie. Videre er det satt flagg for avklarte eierforhold (Ja/Nei). Disse teigene knyttes til de aktuelle matrikkelenhetene

    21. Utfordring 2 bestr i ved forretninger hndtere arealregnskapet slik at +/- areal p Uregistrert jordsameie ikke blandes sammen med arealer som ekslusivt tilhrer den enkelte matrikkelenhet ogs arealer, og endringer i arealer, p teig som ligger i Uregistrert jordsameie gr fram

    22. Lsning 2 En forretning vedrrende en slik teig er en forretning som knyttes til alle matrikkelenheter som har andel i det uregistrerte jordsameiet. Areal p teigen beregnes p vanlig mte. +/- areal registreres p den matrikkelenhet som mottar eller avgir areal fra/til det uregistrerte jordsameiet. +/- areal p det uregistrerte jordsameiet registreres ikke. +/- areal registreres heller ikke p de matrikkelenheter som har andel i det uregistrerte jordsameiet. Det foretas ingen oppdateringer av eventuelt oppgitt areal for de matrikkelenheter som har andel i det uregistrerte jordsameiet. Forretningen, som er knyttet til alle matrikkelenhetene, er ogs knyttet til teigen som ligger i uregistrert jordsameie. Via denne forretningen kan bruker spore arealendringer som har funnet sted

    23. N.B Vr klar over at matrikkellovens bestemmelser i 9 og 10 om hvem som kan kreve matrikkelfring (og rekvirere oppmlingsforretning) og krav til klarhet i forhold til hvilke(n) eiendommer en ny matrikkelenhet opprettes fra eller p, ogs fullt ut gjelder for jordsameier (enten disse er registrert eller ikke). D.v.s. at det i praksis m vre krav om klarhet i eiendomsforholdene i et (uregistrert eller registrert) jordsameie fr nye enheter kan opprettes p eller fra denne.

    24. Verbal beskrivelse om Uregistrert jordsameie Finnes i notatet Om brukssameie/jordsameie i Matrikkelen av 19.05.2006, revidert 08.08.2006 Innarbeidet i fringsinstruksen

    25. Opplringsmateriell matrikkel Om Teig med flere matrikkelenheter

    26. Hva er Teig med flere matrikkelenheter? Vel kjent fra DEK-miljet, men varierende begrepsbruk Definisjon: Teig som er relatert til flere matrikkelenheter, men hvor de interne grensene mellom disse er ukjente (i hvert fall ikke registrerte)

    27. Mer om Teig med flere matrikkelenheter Selv om dette kan vre matrikkelenheter som svrt ofte benyttes under ett, s dreier det seg om matrikkelenheter som i virkeligheten har sin avgrensing tilsvarende andre matrikkelenheter, men denne avgrensingen er ikke fullstendig registrert i Matrikkelen Nr slike data evt foreligger, skal disse registreres inn, og den enkelte matrikkelenhet vil da bli knyttet til sin(e) spesifikke teig(er)

    28. Et hjelpemiddel Bruk av Teig med flere matrikkelenheter er et hjelpemiddel til gi et bedre, men ikke fullstendig bilde av eiendomsforholdene Datafangst og kvalitetsheving av matrikkelinnholdet vil redusere mengden av slike teiger En komplett matrikkel vil ikke inneholde Teig med flere matrikkelenheter

    29. Hvordan hndteres disse i Matrikkelen? For hndtering i sammenheng med arealberegning og arealangivelse vises til presentasjonen Areal Men hva nr det skjer forretninger i tilknytning til matrikkelenhet som er registrert med Teig med flere matrikkelenheter? Svar: neste foil

    30. Hndtering i forretning Generelt gjelder at utfrelse av forretning forutsetter at det er kjent hvilken/hvilke matrikkelenhet(er) som er involvert, dvs hvilke som avgir (forutsatt at det er en avgiver) og hvilke som mottar areal. For en rekke forretninger m det da p forhnd gjres avklaringer for Teig med flere matrikkelenheter Dette er en parallell til andre tilfeller der flere matrikkelenheter er involverte, f eks ved fradeling fra flere matrikkelenheter

    31. Hvordan gjre avklaringene? Vurderes ut fra konkret situasjon, men alternativene er: Ikke registrerte grenser registreres i matrikkelen og det etableres separate teiger tilknyttet den enkelte matrikkelenhet. Her kan det vre aktuelt med Faktiske grenser Fiktive grenser (n.b. vr tilbakeholden med dette. Det m dokumenteres hvorfor fiktiv grense legges der den legges, og det m ved evt. senere endring av denne informasjonen dokumenteres hvorfor den nye informasjonen er mer riktig enn den fiktive som l der fra fr) Sammensling av matrikkelenhetene dersom betingelsene ellers er til stede.

    32. Verbal beskrivelse om Teig med flere matrikkelenheter Finnes i notatet Hvordan hndtere teiger med flere matrikkelenheter der internt grenseforlp er ukjent? Sist revidert 08.08.2006 Innarbeidet i fringsinstruks

    33. Opplringsmateriell matrikkel Sammensling

    34. Sammensling av matrikkelenheter To-trinns prosess: Registrering av sammensling i matrikkelen fr tinglysing Mottak av tinglyst sammensling, og utfring av selve sammenslingen i matrikkelen Sammensling av ikke tinglyste matrikkelenheter gjres i ett trinn

    35. Sammensling av matrikkelenheter Trinn 1 n.b. se ogs fringsinstruks! Velge involverte matrikkelenheter Merking av matrikkelenheter Under sammensling, skal best Under sammensling, skal utg Validering av forretning Samme hjemmelshaver Validering av at festegrunner er knyttet til riktig matrikkelenhet Egen fremgangsmte nr festegrunn oppheves og skal slettes (sknadsprosess etter plan- og bygningsloven) Utgtte matrikkelenheter skal ikke ha tilknyttet bruksenheter Validering av datofelt

    36. Sammensling av matrikkelenheter Trinn 2 - n.b. se ogs fringsinstruks! Mottar melding om tinglyst sammensling Kontroll av at bestende og utgtte matrikkelenheter er de samme som er merket i matrikkelen Flagg fjernes, og utgtte matrikkelenheter merkes utgtt. Geometri oppdateres automatisk

    37. Sammensling av matrikkelenheter Trinn 2 (forts) - n.b. se ogs fringsinstruks! Bruksenheter p utgtte matrikkelenheter flyttes til bestende matrikkelenhet Adresser p utgtte matrikkelenheter flyttes til bestende matrikkelenhet Oppdatering av forretningsdata Dato for forretning settes til tinglyst dato Matrikkelfringsdato settes til dagens dato Validering av data

More Related