1 / 43

Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad

Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad . Virkemidler for FOU prosjekter; støtte og avlastning av risiko Aktuelle programmer for Bygg- og anlegg. Innhold: Eksempler og tall Aktuelle støtteordninger for bygg og anleggsnæringen Hva skal til for å få til gode FoU- prosjekter?.

rhys
Télécharger la présentation

Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Frokostseminar19. oktober 2012Siri Hustad Virkemidler for FOU prosjekter; støtte og avlastning av risiko Aktuelle programmer for Bygg- og anlegg

  2. Innhold: • Eksempler og tall • Aktuelle støtteordninger for bygg og anleggsnæringen • Hva skal til for å få til gode FoU- prosjekter?

  3. Eksempler og tall

  4. Eksempel på avsluttet prosjekt • Aftenpostens Boligdel lørdag 8.9.: • Kebony - Treverk som skal tåle mer • BIA-prosjekt: • Nye bio-baserte polymere for kompositter av tre og naturlige fibere, KebonyAS • 2009-2012, bev: 4,5 mill. kr • Anvendelser: Terrassebord, panel til hus, baderoms-innredning, brygge, gangveier, bestikk (Skaugum) • Koster mer i innkjøp – men er vedlikeholdsfritt!

  5. Bærekraftig avløpsrensing med finsilteknologi i kombinasjon med biologi Prosjektet skal utvikle en teknologi for kontrollert partikkelseparasjon både før og etter biologitrinnet i biologiske renseanlegg. Ved å redusere mengde partikler og organisk materiale optimalt før biologien, vil en kunne øke kapasiteten og samtidig redusere energibehovet i biologitrinnet. Partikler som fjernes fra avløpsvannet etter de biologiske prosessene skal både optimalisere effekten i biologidelen, og føres tilbake i prosessen for å øke gjenvinningen av energiressursene i renseanlegget. Prosjektansvarlig: Salsnes Filter AS, Namsos Samarbeidspartnere: Aquateam AS, Universitetet i Stavanger, Nordre Follo renseanlegg, Sefar AG, University of Idaho, Blue Water Technologies, Salsnes North America.

  6. Kunnskapsbehandling i bygningsbransjen Hovedmålsettingen er å forklare hvorfor eksisterende relevant kunnskap ikke blir brukt i byggeprosjekter, selv i situasjoner hvor alle involverte parter ville ha tjent på at denne kunnskapen ble brukt Prosjektet vil bidra til bygningsbransjens forsøk på å redusere antall feil som blir gjort, øke effektiviteten og lønnsomheten. Det vil også peke på systemiske lock-in situasjoner hvor aktører velger oppførelser som er best for dem selv, men sub-optimal i en bredere sammenheng. Prosjektansvarlig: NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Samarbeidspartnere: Veidekke Entreprenør AS, Byggenæringens Landsforening BNL, Handelshøyskolen BI

  7. Bindemidler og metoder for stabilisering av forurensede masser Prosjektet vil utvikle teknologi som bidrar til at forurensede sedimenter kan nyttiggjøres som en ressurs, ved at massenes fysiske og kjemiske egenskaper forbedres slik at de forurensede og bløte massene kan benyttes til etablering av nytt verdifullt havne-/ utbyggingsareal. Målet er å stabilisere/solidifisere forurensede bunnsedimenter til ny byggegrunn uten lekkasjer. Prosjektet skal lede til at massestabilisering av forurensede sedimenter blir en anerkjent og lønnsom metode for opprydding av forurensede sedimenter. Prosjektansvarlig: Norcem A.S, Oslo Samarbeidspartnere: Skanska Norge AS, Noah Holding AS, Norges Geotekniske Institutt, DNV Consulting Norge, Rambøll, Skanska, Rambøll Norge AS, Bellona Miljøstiftelsen, Statens forurensningstilsyn Oslo, Bærum kommune

  8. Selvkomprimerende og miljøvennlig betong Prosjektets hovedmål er å utvikle en miljøvennlig sementtype med egenskaper som bidrar til at det er mulig å produsere SKBB med tilfredsstillende stabilitet og robusthet, slik at markedsandelen til selvkomprimerende betong økes fra dagens ca. 1% til 20% (av totalvolumet ferdigbetong) i løpet av første året etter prosjektets ferdigstillelse. Prosjekansvarlig: Norcem A.S – Brevik Samarbeidspartnere:Rescon Mapei AS, Betong Øst, BST Construction Chemicals Norway, Elkem AS Av Elkem Materials, Norbetng AS, Sika Norge AS, Unicon AS, Skanska Norge AS, Veidekke ASA Realfagbygget ved NTNU er bygd med SKB

  9. Forskningsrådet og BAE næringen per 12.10.2012

  10. Forskningsrådet og BAE næringen (per 12.10.2011)

  11. Hvilke type prosjekter støtter Forskningsrådet? Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling «Forskerprosjekt» «Kompetanseprosjekt for næringslivet» «Innovasjonsprosjekt i næringslivet» «Skattefunn» Næringslivet som søker. Prosjektsamarbeid med forskningsinstitusjoner og andre bedrifter Kun for forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler Forskningsinstitusjon som søker, men må ha med næringslivspartner RENERGI, VERDIKT NORKLIMA, BIONÆR RENERGI, VERDIKT, BIA, BIONÆR RENERGI, VERDIKT, BIA, BIONÆR

  12. Aktuelle ordninger for bygg og anlegg i Forskningsrådet

  13. Aktuelle program/ordninger for bygg og anlegg i Forskningsrådet • Brukerstyrt innovasjonsarena • Skattefunn • Smartrans • Energix • Nærings ph.d

  14. Ulike ordningerBrukerstyrt innovasjonsarena – BIA • Åpen konkurransearena - uavhengig av tema og bransje • Komplementær til tematiske programmer • Bedriftenes egne strategier i fokus • Kun de beste prosjektene gis støtte - kombinasjon av: • Et betydelig potensial for verdiskaping i Norge • Innovasjon med tydelig kommersielt fokus • Forskning på høyt vitenskapelig/teknologisk nivå • Gode samarbeidskonsortier gir gode resultater • Krevende samarbeid • De ambisiøse bedriftene og de gode forskerne

  15. Utlysning våren 2012 i BIA • 12 søknader fra Bygg, anlegg og eiendom (BAE) • 8 søknader fikk støtte (over 50 bedrifter er engasjert i disse prosjektene) Typiske BIA- prosjekt (Innovasjonsprosjekt) • Varighet over 3-4 år • De involverer samarbeidspartnere på bedriftssiden og FoU-partnere • Støttegrad på 35 % fra BIA (kan søke om Skattefunn i tillegg slik at søtten kommer opp i 50%). BIA støtte i kr varierer mellom 1 og 10 mill.

  16. Små og store bedrifter inngår i forskningsprosjekter i BIA Eksempel: Begrensning av skalder som følge av fundamenteringsarbeider Søker: Norconsult Samarbeidspartnere: 21 Dette er store og små bedrifter, bruker- og forskningspartnere.

  17. Begrensning av skader som følge av fundamenteringsarbeider Prosjektet har som mål å utvikle nye utførelsesmetoder og forbedre samhandlingsprosesser for å begrense skader som følge av grunnarbeider. Det ligger betydelige besparelser i å utvikle nye metoder og prosedyrer for å begrense skader innenfor bygg, anlegg og eiendomsbransjen. Prosjektet arbeider med å: . etablere årsaker til skader som følge av grunnarbeider eller grunnforhold; . utvikle nye metoder og tiltak for å begrense skader; . utarbeide prosedyrer for setting av stag, stålkjernepeler og borede stålrørspeler; . dokumentere at de nye metoder reduserer skader uten negative effekter; . utvikle risikobasert(e) metode(r) og utarbeide veiledning; . utvikle nye kommunikasjons-/formidlingsmåter i bransjen; . lage veiledere for utførelse i praksis.

  18. BAE-prosjekter med vedtak BIA våren 2012 Kontor 2.0 Mellomrom Arkitekturpsykologi AS

  19. BIAs portefølje i 2011: 287 MNOK124 innovasjonsprosjekter, 36 kompetanseprosjekter

  20. Søkt BIA totalt 2012 – fordelt på BIA-sektorer

  21. 2012 - fordeling av innstilt til bevilgning på BIA-sektorene

  22. BIA 2012: Søkt/innstilt fordelt på BIA-sektorer

  23. Hvordan vurderes søknadene? Hva er et godt FoU- prosjekt?

  24. Innovasjonsprosjekt i næringslivet - skal utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse • Et innovasjonsprosjekt: • - muligheter for verdiskapende fornyelse hos bedriftene • - normalt - varighet på tre til fire år • - må inneholde forskning

  25. Vurderingsprosess for innovasjonsprosjekter Søknader Forvurdering Avviste søknader Vurdering: Formell krav Fase 1 Ekspertvurdering Vurdering: 7 Hovedkriterier «Panelets samlede vurdering» HOVEDVURDERING Vurdering: 3 Hovedkriterier + HOVEDKARAKTER Fase 2 Administrativ vurdering Innstilling til avslag Fase 3 Vurdering av tilleggskriterier SLUTTVURDERING Innstilling til avslag Rangering og innstilling Innstilling til bevilgning.

  26. Evaluering av søknader - hovedkriterier

  27. Panelvurdering av innovasjonsprosjekter i næringslivet • Paneldeltakerne skal undertegne sakskyndighetserklæring (taushet, konfidensialitet, habilitet) • Søknadene skal vurderes på «face value»«face value» • Innhenting av tilleggsopplysninger via PC/smartphone er ikke tillatt • Navn på samlet på Forskningsrådets nettsted etter endt søknadsbehandling • Navn på paneldeltagere for enkeltsøknader gis på forespørsel

  28. Hvem vurderer hvilke hovedkriterier?

  29. Innovasjonsgraden Med innovasjon forstås verdiskapende fornyelse/nyskaping. Det vurderes: • hvor betydelig er innovasjonen i forhold til “state ofthe art” på et område. • bare for partnerne eller også i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng. Innovasjonsområder: • Nye eller endrede produkter/tjenester • Nye eller endrede metoder for produksjon/leveranse/distribusjon • Nye eller endrede former for ledelse/organisering/arbeidsforhold/kompetanse • Nye eller endrede forretningsmodeller

  30. Hjelpeskjema - innovasjonsgrad

  31. forventede økonomiske gevinstene etter gjennomført industrialisering og kommersialisering Potensialet skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for hele denne perioden (dvs. også utover FoU-prosjektets varighet og kostnader). Det skal forutsettes at realiseringen blir vellykket. Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som: Ny omsetning Reduserte kostnader Opprettholdelse av konkurranseevne Forventede økonomiske gevinstene for bedriftspartnerne skal være tallfestet og relatert til bransjen. Verdiskapingspotensial for bedriftspartnerne

  32. Hjelpeskjema - verdiskapingspotensial

  33. Dialog ønsker kontakt med søkere Prosjektskisser i forkant av hver søknadsrunde Idegenerering og mobilisering, se: http://www.forskningsradet.no/prognett-bia/Nyheter/Prosjektutvikling_og_mobilisering/1253978072251; Nettverkinnenfor BIAs tema mellom bedrifter og forskningsmiljøer for å stimulere til: Prosjektgenerering (også mot internasjonale programmer) Resultatspredning og –formidling Utlysning kommer Studentarbeid i bedriftene (rekruttering)

  34. SkatteFUNN • Rettighetsbasert støtteordning • Norske bedrifter som har Forskning og Utviklings (FoU-) prosjekt, eller som planlegger å starte slike, kan søke. • SkatteFUNN er for alle næringer. • Bedriften velger tema for prosjektet. • NB! Uavhengig av om foretaket er i skatteposisjon eller ikke. Støtten utbetales i slike tilfeller gjennom ligningsoppgjøret. • FoU-prosjekter godkjennes (evt avslås) av Norges Forskningsråd etter søknad fra skatteyter • Virksomhet med godkjent prosjekt kan få reduksjon av skatt på inntil 20% av totale prosjektkostnader • SMB: fradrag i skatt tilsvarende 20% av prosjektkostnader • Store bedrifter: fradrag i skatt tilsvarende 18% av prosjektkostnader

  35. Hva er Skatte FUNN? • Maksimal kostnadsramme som kan gi skattefradrag • 5,5 mill kr per bedrift per år for egenutført FoU • 11 mill kr per bedrift per år for innkjøpt FoU (fra FoU-institusjon godkjent av Norges Forskningsråd) • Samlet fradragsgrunnlag kan ikke overstige 11 mill kr • Eksempler: • Egenutført FoU til verdi 7 mill kr – kun 5,5 mill kr gir rett til 18/20% skattefradrag • Innkjøpt FoU til verdi 11 mill kr – hele kostnaden gir rett til skattefradrag • Egenutført FoU til 4 mill kr, innkjøpt FoU til 3 mill kr – hele kostnaden gir rett til skattefradrag

  36. SkatteFUNN - Norges største satsing på FoU i næringslivet (lansert 2002) • Ordningen eies av • Næring- og handelsdepartementet (adm. kostnader) • Finansdepartementet (regelverk, skatteloven § 16-40) • Ordningen administreres av Forskningsrådet, i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten • Gjør det enklere å komme i gang med FoU – og rimeligere å fullføre, men skal også • Motivere til økt satsning på, og endret holdning til FoU • Øke bevisstheten om FoU som strategisk virkemiddel • Gi kommersielle resultater og avkastning!

  37. Hva står det egentlig om FoU i forskriften? • Utviklingsprosjekter kan også godkjennes! • «Tilegnelse, kombinasjon og bruk av eksisterende kunnskap og ferdigheter» • Prøveproduksjon kan godkjennes • Prøveproduksjon må ikke ha kommersiell verdi. • Merkostnader ved samtidig produksjon og FoU kan godkjennes • Nødvendige prototype kan godkjennes • Fradrag ved salg av prototype (§16-40-2, annet ledd)

  38. SkatteFUNN har løpende søknadsfrist, og ”garantifrist” 1.september • Søknader mottatt innen 1.september i søknadsåret skal ferdigbehandles innen 31.12 i søknadsåret • Prosjekt kan starte 01.01 i søknadsåret • Dette innebærer ”etterskuddsvis” godkjenning av mange prosjekter • Søknader mottatt etter 1.september i søknadsåret er ikke garantert godkjenning/avslag i søknadsåret, og risikerer å ikke motta skattefradrag for søknadsåret.

  39. SkatteFUNN er en rettighet bedriftene går glipp av dersom de ikke gjør krav på den • SkatteFUNN er en enkel og forutsigbar støtteordning • SkatteFUNN-støtte kan samfinansiere med andre tilskuddsordninger (men total støtte må være innenfor statsstøtteregelverket)

  40. Smartrans • Smartrans er et forskningsprogram som skal gi næringslivet og myndighetene kunnskap om reduksjon av avstandskostnader, overføring av godstransport fra veg til sjø og bane samt smartere, sikrere og mer miljøvennlig og effektiv transport

  41. EnergiX • ENERGIX er det foreløpige navnet på RENERGI-programmets oppfølger. Programmet støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Det er et virkemiddel i implementeringen av FoU-strategien Energi21 og andre energipolitiske mål.

  42. Takk for meg! Siri Hustad, Forskningsrådet

More Related