1 / 17

Vann

Vann. Foto: Wouter. Vann. Vann er det vanligste stoffet på jordens overflate. Det aller meste av vannet på jorden er saltvann. Mesteparten av jordens ferskvann finnes som is og breer. Vassdrag, fosser, elver, vann og innsjøer utgjør bare 0,02 prosent av jordens vannlager.

rich
Télécharger la présentation

Vann

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Vann Foto: Wouter

  2. Vann • Vann er det vanligste stoffet på jordens overflate. • Det aller meste av vannet på jorden er saltvann. • Mesteparten av jordens ferskvann finnes som is og breer. Vassdrag, fosser, elver, vann og innsjøer utgjør bare 0,02 prosent av jordens vannlager. Illustrasjon: Rainmaker

  3. Vann • Vannmolekylet går under benevnelsen H2O. • Dette forteller oss at molekylet består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. + = Ett oksygenatom slår seg sammen med to hydrogenatomer og danner et vannmolekyl.

  4. Vann • Når flere vannmolekyler opptrer sammen, griper hver av dem tak i fire andre vannmolekyler. • Disse bindingene er ikke like sterke som de vi finner i hvert enkelt molekyl. Når du slår på springen og tar litt vann i hånden din, bryter du bindingene mellom mange vannmolekyler.

  5. Vann • Vannoverflaten er som en tynn og elastisk hinne. • Dette gjør at vann kan bære lette objekter som for eksempel insekter. • Den tynne hinnen i vannoverflaten kalles overflatespenning. Overflatespenning oppstår fordi vannmolekylene i vannoverflaten trekkes mot molekylene lenger ned.

  6. Vann • Alle atomer og molekyler kan inneha tre ulike former. Disse er: • Fast form • Flytende form • Gassform Foto: Kim Hansen Trykk og temperatur avgjør hvilken form atomene og molekylene innehar til enhver tid. På jorden er vann det eneste stoffet som innehar de tre formene naturlig.

  7. Vann • Et helt spesielt trekk ved vann er at det utvider seg i fast form. • Det betyr at is er lettere enn vann. • Dette kan vi se ved at isen på innsjøer legger seg på vannoverflaten om vinteren. Dersom vann hadde oppført seg som andre stoffer, ville isen sunket til bunns om vinteren. Da ville større deler av innsjøen ha frosset til is. Foto: Paul Downey

  8. Vann • Når vann varmes opp til 100˚C, tar det gassform. • Da brytes bindingene mellom molekylene. • Temperaturen hvor en væske går over til gassform, kalles kokepunktet. Foto: Ville Miettinen Kokende vann i en geysir på Island. Dersom vann hadde vært likt andre sammenlignbare stoffer, ville det kokt ved atskillig lavere temperatur. I så fall hadde det ikke eksistert flytende vann på jorden.

  9. Vann • Vannets kretsløp er en kontinuerlig prosess som foregår i jordens atmosfære. • Solen varmer opp vannet til damp. • I atmosfæren blir dampen avkjølt, før den faller til jorden som nedbør. Når vannet går fra gass - til flytende form, sier vi at det kondenseres.

  10. Vann • Vann er spesielt godt egnet til å holde på varme. • Dette gjør at havområdene aldri blir ekstremt varme eller kalde. • Havene stabiliserer derfor jordens klima og temperatur. Foto: Clemensfranz På våre breddegrader kjennetegnes kystnære områder av kjølige somrer og milde vintrer. Innlandsområder er derimot preget av varme somrer og kalde vintrer. Hvordan kan vi forklare det?

  11. Vann • Vann spiller en helt avgjørende rolle for livet på jorden. • Etter oksygen er vann det næringsstoffet vi er mest avhengige av. • Kroppen trenger mellom to og tre liter væske hver dag for å opprettholde alle sine livsviktige funksjoner. Foto: Third Eye

  12. Vann • Mennesker har alltid bosatt seg i nærheten av vann. • Vannet var viktig som drikke og til vanning innenfor jordbruket. • I Romerriket bygde man akvedukter som fraktet vann til byene. Romerne hadde flotte bad. Her kunne de nyte oppvarmet vann, damp, massasje og oljer.

  13. Vann • I vår del av verden har vi god tilgang på rent vann. • Vannet kommer ferdig renset til hjemmene våre. • Vi har varmtvanns-beredere som varmer opp vannet for oss. Hver dag forbruker en nordmann i gjennomsnitt 230 liter vann. Foto: Tanakawho

  14. Vann • Mangel på rent vann er et problem i mange av verdens fattigste områder. • Mange mennesker har bare tilgang på vann som er skittent, forurenset eller forgiftet. I følge FN dør det hvert år flere titalls millioner mennesker som en følge av at sykdommer spres gjennom urent vann. Foto: hdptcar

  15. Vann • Vann har lenge vært en viktig ferdselsvei for menneskene. • I Norge gjorde kombinasjonen av elver og hav at man kunne frakte og selge store mengder tømmer til utlandet. Risør i Aust-Agder vokste fram som utskipingshavn for trelast på 1600-tallet. Tømmerfløting gav arbeid til mange nordmenn gjennom flere hundre år. Mange steder og byer på Sør- og Østlandet vokste - og tjente gode penger som en følge av handelen med tømmer.

  16. Vann • Vann kan brukes til å produsere elektrisk energi. • Vannet blir samlet i et magasin. • Fra magasinet sendes vannet til en turbin som roterer. Turbinens rotasjon blir overført til en generator. Denne lager elektrisk energi av bevegelsen.

  17. Vann

More Related