1 / 56

Prosjektrettet Systemarbeid

Prosjektrettet Systemarbeid. Prinsipper for prosjektarbeid Referanser: Leksjonen Prinsipper for prosjektarbeid. Presentasjon av Greta Hjertø basert på boken Prosjektarbeid av Harald Westhagen. Litt teori om prosjektarbeid. Det er MYE mer å lære om prosjektarbeid

roary-diaz
Télécharger la présentation

Prosjektrettet Systemarbeid

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Prosjektrettet Systemarbeid Prinsipper for prosjektarbeid Referanser: Leksjonen Prinsipper for prosjektarbeid. Presentasjon av Greta Hjertø basert på boken Prosjektarbeid av Harald Westhagen.

  2. Litt teori om prosjektarbeid • Det er MYE mer å lære om prosjektarbeid • Aktuelle tema hvis du har lyst til å bli en god prosjektleder: • Estimeringsteknikker • Nettverksplanlegging • Bruk av planleggingsverktøy • Prosjektledelse - personlig lederstil • Effektiv kommunikasjon • Forhandlingsteknikk

  3. Innhold • Hva er et prosjekt? • Hva er viktig for å lykkes med prosjektet? • Hvor skal vi? – Om prosjektmål. • Hvordan kommer vi dit? – Om planlegging. • Hvem gjør hva? – Om organisering av prosjektet. • Er vi på rett vei? – Om oppfølgingen.

  4. Hva er et prosjekt • Et prosjekt er en oppgave du gjør en gang. • Et prosjekt er en oppgave du gjør sammen med andre. • Et prosjekt følger en plan. • Et prosjekt er krevende. • Et prosjekt er gøy!

  5. ”eksperter” Hva er et prosjekt? • Linjeorganisasjonen - løpende oppgaver: • fakturabehandling • lønnsutbetaling • løpende brukerstøtte • drift av datasystemer • raffinering av råolje • lagerstyring Prosjektet • Prosjektet - ENGANGS oppgaver: • anskaffe fakturasystem • innføre intranett • arrangere internasjonal konferanse • etablere integrert styringssystem for raffineriene • bygge en oljeplattform

  6. Mål- formulering Tiltak Mål Plan- legging Planer Opp- følging Tiltak Rapporter Planer Gjennomføring Tiltak Styringssløyfen for prosjekter

  7. Hvor skal vi? • PROSJEKTMÅL: • effektmål • resultatmål • prosessmål Dagens situasjon

  8. Hvordan kommer vi dit? Mål ”Jeg har en plan!” Dagens situasjon

  9. Hvor er vi – om oppfølging? Mål

  10. Hvorfor prosjektmål? • For å kunne: • Bli enige med oppdragsgiver om hva som skal bli resultatet av arbeidet. • Styre prosjektet. • Vurdere i ettertid om vi fikk det resultatet vi var enige om. • Skape felles forståelse i prosjektgruppa om hva oppgaven går ut på.

  11. Effektmål • Effektmål - effekten av prosjektet: • hva vil oppdragsgiver oppnå med prosjektet • knyttet til organisasjonens strategiske eller taktiske planer • beskriver typisk en effekt: • økt produktivitet • bedre arbeidsmiljø • økt inntjening • lavere kostnader

  12. Resultatmål • Resultatmål - resultatet av prosjektet: • Hva skal konkret foreligge når prosjektet er ferdig. • Beskriver typisk et produkt • Egenskaper ved produktet. • Når det skal være ferdig. • Hva det skal koste.

  13. Prosessmål • Prosessmål - mål knyttet til selve gjennomføringsprosessen • Effekten på deltagerne. • Individuelle og kollektive forventninger til å delta i prosjektet. • Kan være: • Kompetanseoppbygging. • Bli kjent. • Etc.

  14. Eksempel på effektmål og resultatmål • Effektmål: • Redusere bedriftens rentetap pga. sen betaling av fakturaer med 50% i forhold til dagens situasjon. • Redusere ressursbehovet ved fakturabehandling med 80% i forhold til dagens situasjon. • Resultatmål: • Innføre et felles datasystem for bestilling og fakturabehandling (overordnede krav til egenskaper) i løpet av 2. kvartal 2008 • Inngå avtaler med våre 10 største leverandører om månedlige samlefakturaer for alle innkjøp • Utarbeide nye arbeidsrutiner innen 1. kvartal 2008 i fakturaavdelingen slik at kontroll av fakturaene differensieres etter fakturaens pålydende.

  15. Effektmål og resultatmål Effektmål Resultat mål Prosjektresultat fra prosjekt 1 Prosjekt 1 Resultat mål Resultat mål Prosjekt 2 Effekt Prosjektresultat fra prosjekt 2

  16. Eksempler på prosessmål • Hentet fra studentprosjekt: • Å realisere egenutvikling i form av økt kompetanse i samarbeid og kommunikasjon. • Å bli kjent med andre i klassen. • Å bli kjent med seg selv. • Å oppnå bestått i faget.

  17. Målformuleringsprosessen • Utgangspunkt: • Bakgrunn for prosjektet. • Behov og forventninger. • Analyse av mulige strategier. • Konsekvensvurderinger. • Formulering og konkretisering av mål. Oppdragsgiver Formulering Effektmål bistår Resultatmål Godkjenning Prosjektgruppen

  18. Krav til prosjektmål • Operasjonelle • Målbarhet: det er i ettertid mulig å registrere om målet er nådd. • Styrbarhet: veiledende i valg av handlingsalternativer. • Klart formulert. • Resultatbeskrivende. • ”Noe å strekke seg etter”. • Akseptert av de som skal gjøre jobben. • I samsvar med prosjektets myndighet.

  19. Vanlige problemer • Prosjektet starter uten å ha formulert noe klart mål. • Målformuleringen inneholder alt som er å si om prosjektet så langt. • Målene er uklart formulert slik at alle kan legge egne tolkninger i dem (”poetiske” mål). • Målene er ikke målbare. • Målene har et meningsløst presisjonsnivå.

  20. Mål- formulering Tiltak Mål Plan- legging Planer Opp- følging Tiltak Rapporter Planer Gjennomføring Tiltak Planlegging og oppfølging

  21. Hvordan komme fra A til B med tilgjengelig tid, penger og ressurser? Planlegging

  22. Planlegging • Mål: • Å etablere en realistisk og kostnadsmessig akseptabel prosjektplan i kalendertid. • Hovedoppgave • Samordne aktiviteter og ressurser over tid slik at de oppsatte målene kan nås med minst mulig ressursforbruk.

  23. Planlegging • Byggesteinene: • Aktiviteter (hva som skal gjøres). • Ressurser (hvem som skal gjøre det). • Estimater (hvor lang tid det tar).

  24. Planleggingsprosessen Utgangspunkt i mål Nedbryting strukturering Estimering Fremdriftsplan Ressursplan Budsjett

  25. Sette delmål – milepæler. Definere aktiviteter frem til neste milepæl. Nedbryting - strukturering

  26. Milepælsplanlegging • Milepæler er delmål. • Arbeidet stykkes derved opp i mindre etapper. • En milepæl markerer avslutningen på en etappe. • Til milepæler er det ofte knyttet beslutninger. • En milepæl er en ”når” situasjon, med et (oppnådd) resultat knyttet til seg. • For en milepæl bør vi beskrive kriterier som må være oppfylt slik at vi kan avgjøre om milepælen er nådd.

  27. Hvordan identifisere aktiviteter? • Ved intuisjon. • Ut fra erfaring. • Ved å følge en modell (standard, mal) for oppgaven. • Husk • Modeller må tilpasses det konkrete prosjektet og de rammer og betingelser som gjelder. • Gjør et klart skille mellom produktive aktiviteter og de administrative.

  28. Faser og milepæler i et hytteprosjekt Forstudium Planer og avtaler Bygging 01.11.07 Valg av hytteprosjekt Klargjøring 01.03.08 Godkjenning av planer og tegninger 01.08.08 Hytta ferdig bygd 01.10.08 Innflytting

  29. Aktiviteter i fasen: Forstudium • Diskuter ønsker med familien. • Lag kriterier for valg av prosjekt. • Sjekk mulige alternativer. • Snakk med banken om lån. • Velg 3-4 alternativer. • Besøk alternativene. • Sjekk pris og tilgjengelighet håndverkere. • Anbefal hytteprosjekt for familien. • Diskuter og vurder. • Velg hytteprosjekt. far og mor mor far mor 01.08.07 alle mor 01.10.07 alle 01.11.07

  30. Vurdering av ressursbehov Aktivitetens særtrekk. Når den må/kan utføres. Kvalifikasjonskrav. Tilgjengelig tid for aktuelle ressurser. Ressurstildeling/bemanning Sjekk den enkeltes ønsker. Sjekk den enkeltes erfaring. Identifiser opplæringsbehov. Etabler arbeidsgrupper. Ressurstildeling

  31. Estimering - å spise en elefant

  32. Kort om estimering • Nærmeste fase i prosjektet detaljestimeres, følgende faser estimeres på hovedoppgave nivå. • Dokumenter erfaringene fra estimering av en fase og bruk dem i neste. • Legg stor vekt på å bryte ned oppgaven i aktiviteter som kan beskrives presis med hensyn på resultat og omfang. • Bruk andres erfaring. • Det finnes metodestøtte og verktøy, vurder bruk av slike. • Verifiser estimatene, få en kollega til å gå igjennom dem sammen med deg. • Bruk enkle og forståelige regneregler og kriterier og dokumenter disse. • Vær mildt pessimistisk. • Vær ærlig.

  33. Vanlige feil ved estimering • Vi glemmer aktiviteter, vanlig uteglemmelse: • Opplæring. • Prosjektmøter • Prosjektadministrasjon • Vi har for dårlig kunnskap om oppgaven. • Vi mangler erfaringstall. • Vi definerer aktiviteter på for grovt nivå (NB!). • Vi estimerer for å selge prosjektet. • Vi glemmer å justere for spesielle forhold i prosjektet. • Vi glemmer å spørre den personen som faktisk skal utføre oppgaven. • Erfaringer oppbevares ikke til senere bruk.

  34. Mål- formulering Tiltak Mål Plan- legging Planer Opp- følging Tiltak Rapporter Planer Gjennomføring Tiltak Oppfølging

  35. Oppfølging • Er å finne svar på: • Hvor er vi? • Hva har vi brukt av ressurser for å komme hit? • Hvor skulle vi ha vært? • Hvor langt er det igjen? • Står det vi har brukt av ressurser i forhold til det vi har oppnådd? • Hva gjør vi videre?

  36. Enkelt system for oppfølging Rapporter fra hvert enkelt prosjektmedlem Ukentlige timerapporter Forbruk og estimert gjenstående pr. aktivitet Akkumulert forbruk og gjenstående pr. aktivitet • Til styringskomiteen: • Avvik • Tiltak Framdrift pr. uke Prosjektstatus Plantall • Nøkkeltall: • Oppnådd i forhold til planlagt. • Effektivitet i forhold til estimater. • Før/etter plan Aktivitetsplan

  37. Mulige tiltak • Kan motivasjonen økes? • Kan oppgaver omprioriteres? • Kan ressurser flyttes? • Kan flere ressurser tilføres? • Kan ”overhead” reduseres? • Kan ambisjonsnivået justeres? • Hvis ingen av disse tiltakene er tilstrekkelig må prosjektleder snarest: • Varsle ledelsen. • Foreta replanlegging. • Be om godkjenning av nye planer.

  38. Bruk av PC-verktøy • PC-verktøy er et prosjektadministrativt hjelpemiddel. • PC-verktøy er til stor hjelp i uttegning og presentasjon av planen. • Re-planlegging blir enklere på PC. • PC-verktøy gir mindre støtte i oppfølging, mange bruker da regneark. • Å utnytte et PC-verktøy effektivt fordrer at man bruker det ofte, i store prosjekter er dette en spesialist funksjon. • PC-verktøy hjelper deg lite i selve tankeprosessen. • Det finnes mange bra produkter på markedet.

  39. Styrings-komite Kvalitets- kontroll Prosjekt- leder Referanse- gruppe Prosjektgruppe En klassisk prosjektorganisasjon

  40. Å organisere er å fordele arbeidet uten å slippe roret. Organisering

  41. Styrende Styringsgruppen. Prosjektleder. Evt. delprosjektleder. Koordinerende Prosjektsjef. Prosjektleder. Prosjektorganisasjonens roller • Utførende • Prosjektleder. • Prosjektadministrator. • Prosjektgruppen. • Rådgivende • Kvalitetskontrollgruppe. • Referansegruppe.

  42. En alternativ prosjektorganisasjon?

  43. Fordeler: Likeverd. Alle kan snakke med alle. Styring likt fordelt. Passer for kreative og nyskapende oppgaver. En alternativ prosjektorganisasjon • Ulemper: • Vanskelig å treffe beslutninger. • Lett for å oppstå uklarheter -> kaos. • Ressurskrevende. • Passer IKKE for (større) prosjekter.

  44. Prosjektledelse • Å få mannskapet til å ro i takt, riktig vei. • Det finnes håndgrep i det å utøve prosjektlederskap, det kan læres. • En prosjektleder er karakterisert ved: • Hvem han er. • Hva han gjør. • Det er til stor hjelp å kjenne sin egen lederstil • Det er ikke slik at bare en type egner seg som prosjektleder!

  45. Prosjektadministrasjon er ikke prosjektledelse • Prosjektledelse er: • Å nå mål ved å utnytte de menneskelige ressursene. • Typiske lederoppgaver: • Sette mål (sammen med gruppa). • Ta beslutninger. • Veilede, utvikle og støtte medarbeidere. • Se helhet (bevare helikoptersynet). • Administrasjon er papirarbeid: • Rapportere status og fremdrift. • Innkalle til møter, skrive møtereferat. • Ajourføre planer.

  46. Personlig lederstil • Er du orientert mot mennesker eller mot oppgaver? • Hvordan går det, hvordan føler du deg? • La oss få noen resultater, la oss holde oss til saken! • Er du støttende eller styrende? • Jeg stoler på deg, dette vet jeg du kan, men bare spør om du lurer på noe. • Jeg har skrevet ned det du skal gjøre, husk å kontakte meg om det skulle skje noe uventet.

  47. Oppgaveorientering “Dampveivalsen” “Eksekvereren” “Sosialarbeideren” “Byråkraten” Menneskeorientering Oppgaveorientering eller menneskeorientering?

  48. Støttende Oppmuntring Deltagelse Detaljstyring Delegering Styrende Støttende eller styrende?

  49. Prosjektleder har alltid ansvar for prosjektet overfor ledelsen. Prosjektleder skal forankre prosjektet. Prosjektleder skal bygge felles identitet. Prosjektleder skal se helhet. Prosjektleder har ansvar for informasjon. Prosjektleder styrer møtevirksomheten. Prosjektleder har ansvar for at prosjektorganisasjonen er tilpasset oppgaven. Prosjektleder har ansvar for oppfølging og tilbakemelding til deltagerne. Prosjektleder har ansvar for at planene er realistiske. Prosjektleder bruker styringsgruppen bevisst. Prosjektleder går til ledelsen før ledelsen kommer til han. Prosjektleders viktigste oppgaver

  50. Prosjektleders største utfordring • Hvordan kunne ta ansvar når man ikke har full kontroll over forutsetninger, rammebetingelser og prosjektets omgivelser. • ”Selvfølgelig er det vanskelig - det er derfor du har så høy lønn!

More Related