Oppsummeringer

1. Oppsummeringer

2. Bygge ut faktisk legitimasjon til rettslig legitimasjon? • Forskjell - avtaleerverv - kreditorekstinksjon

3. Godtroloven • Omsetningslivets sikkerhet(?) • Rette eiers herredømme over legitimasjonen • Bygge et system – hva gir færrest konflikter – prevensjon • Ekstinksjonsregler er mer elastiske enn vindikasjonsregler - god tro - lovfestede begrensninger og unntak

4. Vilkår • Gyldig avtale • Mot vederlag (?) • Legitimert • Overlevert • God tro ved overlevering • Ingen lovbestemte unntak • Tolke unntak i lys av hensyn?

5. 1935 s. 981 Bygland H – A – B A sitter med proforma hjemmel, og opplever kreditorpågang (utleggstaker, konkursbo) • Deknl. 2-2 reelle eierforhold. Hvorfor? - Motargumentet: God tro da kreditten ble ytet • Men: - Må regne med at situasjonen kan bli verre - Debitor må kunne oppgi legitimasjonen til eiendeler som reelt ikke er hans

6. forts • kan være veldig gode grunner til å ha legitimasjonen (trenger ikke være pro forma) • få vil gi fra seg legitimasjonen uten at det er gode grunner (pro forma er nok det minst vanlige) • debitor kan styre avhendelser, men ikke utlegg • Ekstinksjon måtte vel forutsatt en god-tro begrensning?

7. Overordnet betraktning: • Kreditorer uten pant tar risiko. • Kan sikre seg gjennom pant. En kreditor som inngår avtale om pant vil ekstingvere hjemmelsmannens rett, forutsatt at vilkårene for godtroerverv er oppfylt.

8. Ulovfestet ekstinksjon

9. 1986.1210 FjellhusH (Fjellhus) – A (Fritidshus) – B (Almar.) • Hytte på festet grunn • Bortfester hadde grunnbokshjemmel • Fjellhus hadde eiendomsrett til selve hytta • Fritidshus hadde nøkler til hytte og bom, solgte hytta til Almarine, «uten å være eller senere bli eier» • Almarine betalte til Fritidshus • Fritidshus gikk konkurs • Almarine ekstingverte ikke Fjellhus’ rett

10. JusHva minner saken om? • Minner om analogisk anvendelse av tl. 27. • Minner det om erstatningsrett og i så fall det objektive ansvaret, eller culpaansvaret? • Tl. gjaldt ikke direkte fordi (s. 1217); «Et grunnvilkår for ekstinktivt erverv i medhold av tinglysingsloven er at rettsstiftelsen skriver seg fra den som har grunnbokshjemmel. Norske Fritidshus A/S hadde ikke grunnbokshjemmel til hytta.»

11. Vilkår ulovfestet ekstinksjon(går i prinsippet an) • Sterke grunner

12. Hva betyr «sterke grunner»? Sterke grunner betyr… (vit – ikke skriv) STERKE GRUNNER Det betyr f.eksikke «hvem er nærmest til å bære risikoen». Men hva betyr det?

13. Litt mer nyansert: • Avhender må være legitimert • Kjøper må være i god tro • Sentralt om rette eier kan bebreides Assosiasjon (tenk ikke skriv): - Objektivt ansvar: nærmest til å bære risk - Culpa: Grunn til å bebreide

14. I saken: • Langt unna: • Fjellhus var ikke særlig å bebreide • Almarine var – etter en streng vurdering – ikke spesielt aktpågivende. • Hva med innrettelse? Hva skal til i dette typetilfellet? • Kanskje, kanskje: «Sterke grunner» og culpa ganske sammenfallende i dette typetilfellet. • Og innrettelse betyr kanskje økonomisk tap.

15. Rt. 1992 s. 352 SigdalH (143 Kolbjørnsrud – A Gnr 142 – B Hytteeiere • Hyttetomter utskilt og solgt fra gnr 142 – i årene 1965-1971 – bebygd, vesentlige investeringer. Flere omsetninger senere • Tilhørte egentlig gnr 143 – Kolbjørnsrud • Han ble oppmerksom på dette i 1984 eller 1985 • Kølbjørnsrud var ikke å bebreide (men kunne funnet ut av det)

16. Jus • Faktiske forhold – tl. ikke til anvendelse • Heller ikke analogisk • Minner om hevd – men vilkårene for hevd var ikke oppfylt. • «Ulovfestet hevd» • Hvilken betydning har det at dommen er avsagt under dissens? Styrker eller svekker det dommen?

17. Ulovfestet hevd (går i prinsippet an) • Sterke grunner

18. Hva betyr «sterke grunner»? Sterke grunner betyr… (vit – ikke skriv) STERKE GRUNNER Det betyr f.eksikke «hvem er nærmest til å bære risikoen». Men hva betyr det?

19. Mindretall: • Bebreidelse er et grunnvilkår («culpa») og det forelå ikke. • Flertallet: Nei: Kan tenke seg «nærmest til å bære risikoen vurdering» supplert med sterk grad av innrettelse • Hytteeierne ekstingverte

20. Oppsummering • Hevdsloven er generell. • Generelt: God tro pluss tid Spesielle tilfeller: • God tro pluss bebreidelse (pluss tid) • God tro pluss sterk innrettelse (pluss tid)

21. Rt. 2000 s. 604 Betzy KjelsbergH (Løvenskiold) – A (Valeur) – B (Kjelsberg) • …at rette eigar i visse høve kan misse eigedomsretten ved passivitet også før tida er lang nok til hevd. Dette er også lagt til grunn av Høgsterett, sjå særleg Rt-1992-352. Situasjonen i saka for Høgsterett var spesiell, då det var gjort store investeringar i tillit til ein føresetnad om ei eigedomsgrense. Sjølv om rette eigar ikkje kunne kritiserast, hadde han vore med på ein oppgang av ei grense som viste seg å vere feil. Kjelsberg har rett nok, som sine rettsforgjengarar, nytta tvistearealet som ein del av hagen. Men det er ikkje gjort investeringar, heller ikkje i form av opparbeiding. At arealet kan gje grunnlag for tomteverdi, ved at Kjelsberg sjølv kan rekne arealet inn ved fastsetjing av kor stor bygningsmasse ho kan ha på eigedommen eller eventuelt ved utparsellering, har her ikkje noka vekt. Etter mitt syn ligg ein her klart utafor dei tilfella som kan gje grunnlag for ekstinktivt godtruerverv.

22. Rt. 2009.203 • 41. Seterhavaranehar gjort gjeldande at både passivitet og ulovfesta rettsgrunnsetningar kan gjere at dei får grunneigedomsrett til setrane. Som eg tidlegare har nemnt, har staten og Statskog handheva eigedomsretten til Øyer statsallmenning i svært lang tid. Det er ikkje vist til konkrete disposisjonar der det kunne vere grunnlag for allmenningseigaren til å gripe inn. Eg kan ikkje heilt sjå kva som skulle vere innhaldet i ein regel om erverv ut frå alminnelege rettsgrunnsetningar. Eg er også litt usikker [!] på kva rom det vil vere for passivitet som rettsgrunnlag i ei sak av denne karakteren. Dette går eg ikkje nærare inn på, i det omstenda i saka her klart gjer dette unødvendig.

23. Viktig skille • Fjellhus: Ekstinksjon i kraft av kjøpet (nærmest analogi fra 27) • Sigdal: Ekstinksjon pga tid og innrettelse (nærmest supplement til hevd)