1 / 18

Rettsgrunnlaget for prioriterings-praksis – enkelte normative synspunkter og vurderinger

Rettsgrunnlaget for prioriterings-praksis – enkelte normative synspunkter og vurderinger . Aslak Syse Institutt for offentlig rett, UiO Workshop Helse Øst/SHdir i samarb. med DNLF 8. april 2005

saxton
Télécharger la présentation

Rettsgrunnlaget for prioriterings-praksis – enkelte normative synspunkter og vurderinger

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Rettsgrunnlaget for prioriterings-praksis – enkelte normative synspunkter og vurderinger Aslak Syse Institutt for offentlig rett, UiO Workshop Helse Øst/SHdir i samarb. med DNLF 8. april 2005 Enkelte figurerer er ”lånt fra” en disposisjon om endringene i pasientrettighetsloven utarbeidet av RHF Sør

  2. Ot.prp. nr.63 (2002-2003) om endringer i pasientrettighetsloven • Lovendringene ble vedtatt av Stortinget i desember 2003; lov 12. des. 2003 nr. 110) • Lovendringene trådte i kraft 1. september 2004 • Endret prioriteringsforskriften, men ikke vedrørende nødvendig helsehjelp • Øvrige rettskilder, vedlegg I-V

  3. Hensikten med foredraget • Å gi en innføring i endringene i pasientrettighetene som er nedfelt i pasrl. kap. 2, etter endringene 1. sept. 2004 • Vektlegging av det rettsgrunnlaget for prioriteringspraksis • Identifisere og drøfte enkelte problemer endringene vil kunne medføre, praktisk og helsepolitisk

  4. Hvorfor utvide de materielle pasientrettighetene? • Tilsyn med virksomhetene har avdekket mangler ved praktiseringen av dagens lovgivning • Et sterkt politisk ønske om å styrke pasientenes rettigheter, jf. Sem-erklæringen og Dok. 8-forslag fra Fr.P, ved bl.a. å: - utvide pasienters valgfrihet, herunder et håp om bedret utnyttelse av det totale behandlingstilbudet, herunder mer bruk av private - gi pasienter bedre ”redskap” til å ivareta sine rettigheter (lovfesting av behandlingsfrist og subsidiær rett til behandling eventuelt i utlandet) - samordne og forenkle reglene om utenlandsbehandling

  5. Hovedpunktene i endringene • Endringer knyttet til ordningen med fritt sykehusvalg, flere omfattet (BUP mv.) • Endringer knyttet til fastsetting av frist for nødvendig helsehjelp, endringer i § 2-1 og § 2-2 • Konsekvenser ved fristbrudd, opphevet kapasitetsforbehold • Endringer knyttet til utenlandsbehandling • RHF har samtidig overtatt ansvar for syketransport og rus-institusjonstilbud

  6. Endringer knyttet til fastsetting av frist for nødvendig helsehjelp • For pasienter som har ”rett til nødvendig helsehjelp”, pålegges spesialisthelsetjenesten å fastsette en bestemt og individuelt fastsatt frist for når retten senest skal være oppfylt • Derved nytt: Oppfyllelsesfrist, uavhengig av tidligere kapsitetsbegrensning. RTVs rolle • Pasienten og henvisende lege skal informeres om den fastsatte fristen. ”Finne fram”-problemeri et nedenfraperspektiv

  7. Fristbrudd • Overskrides fristen, gis pasienten en ”subsidiær rett” (etter forarbeidene; bedre en oppfyllesesrett, som etterfølger en fastsettelsesrett) til behandling; -- om nødvendig privat eller i utlandet • RTV skal fremskaffe det subsidiære tilbudet • Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion må dekke merkostnadene ved det subsidiære tilbudet

  8. Endringer knyttet til behandling i utlandet • Pasienter som har ”rett til nødvendig helsehjelp” fra spesialisthelsetjenesten, men som det ikke finnes adekvat behandlingstilbud for i Norge, skal få rett til spesialisthelsetjeneste i utlandet; viderefører ”bidragsordningen” i ftrl. § 5-22. • Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet beholdes som klageinstans, og får utvidet mandat for visse klager etter bioteknologiloven • Pasientbroen til utlandet er ”videreført” innenfor RHFenes ”sørge-for” ansvar (den sentrale pasientbroen er mao avviklet)

  9. Hva betyr endringene for sykehuseierne (RHF/HF)? • Opphevelsen av kapasitetsforbeholdet kan by på utfordringer i forhold til å sikre samsvar mellom regionens tilbud (”sørge for”-ansvar) og befolkningens behov og rett til helsetjenester etter prioriteringsforskriften og rett til fritt sykehusvalg • Dette fører til budsjettproblemer pga. uviss kostnads-side ved gjestepasienter, oppfyllelsesrett mv. • Helseforetakenes tjenestetilbud vil få større konkurranse fra de private; ”penger vil følge rettighetspasientene”

  10. Andre konsekvenser ved de mange regelendringene vedr. prioriteringer • Ett konsensusproblem – hvem skal være rettighetspasienter? • Ett konsensusproblem – hva er en ”forsvarlig frist”? • Formodentlig en stor økning i klagesaker • -- klage på pasientstatus • -- klage på fristen • Er Statens helsetilsyn ”budd på” disse oppgavene, også i tillegg til klager vedr. syketransport • Vekk fra regelvurderinger, rent faktisk: -- overprøving av fagvurderinger

  11. Pasientrettighetslovens § 2-1 annet ledd: ”Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet senest skal få nødvendighelsehjelp.” Innholdet nærmere bestemt i forskrift til § 2-1 Rett til nødvendig helsehjelp

  12. Fastsettelse av individuelle frister • Lite tidligere praksis å bygge på • Siden tildeling av ”rett til nødvendig helsehjelp” praktiseres svært ulikt, er det grunn til å tro at fristene også blir fastsatt ulikt • Fristen skal settes ”objektivt” i forhold til medisinsk forsvarlighet, hvilket betyr? • For lange frister: flere klager • For korte frister: fristbrudd , subsidiær rett • Regler først, konsekvenser etterpå; -- lurt eller ??

  13. Fristbrudd!! Forsvarlighetsgrense Tidsakse Frist for nødvendig helsehjelp Fra henvisning til fristbrudd - Tidsakse Varsel om mulig fristbrudd? Henvisning Evnt. forundersøkelse / utredning 24 timers ”ekstrafrist” Behandlingsstart 14 dager Vurdering innen 30 virkedager 14 dager Mottaksdato Vurderingsdato Behandling evt. i utlandet ”uten opphold”

  14. Fristbrudd • Pasrl. § 2-1 fjerde ledd: ”Dersom det regionale foretaket ikke har sørget for at en pasient som har en rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, får den nødvendige helsehjelpen innen det tidspunktet som er fastsatt i medhold av annet ledd, har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.”

  15. Fristbrudd forts. Ordningen ved fristbrudd administreres av RTV • - behandlingen kan gis i offentlig sykehus, privat institusjon/sykehus eller utenlands • - behandlingen skal gis uten opphold • - dog 24 timers avbøtingsfrist for HF

  16. Endringer knyttet til ordningen med fritt sykehusvalg: Retten til fritt sykehusvalg er utvidet: • barne- og ungdomspsykiatri • private sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak om fritt sykehusvalg Problem 1: Når fritt sykehusvalg kolliderer med rett til oppfylling ved fristbrudd, greit? Problem 2: Når ferieplaner, syke barn mv., kolliderer med rett til oppfylling ved fristbrudd, greit?

  17. Prioriteringsproblemer – enkelte observasjoner • Det er alltid mulig å prioritere behandling opp i Norge -- uten kostnadsvurderinger mv. -- populistiske helsepolitikere • Det er rent faktisk umulig å prioritere noe ned i Norge -- politisk (betaling for sterilisering) -- faglig (prioritering av barn-debatten) • Jussifiseringen (rettsliggjøringen) av helsetjenesten synes ikke å ha et metningspunkt, -- går parallelt med behandlingsmuligheter og kostnadsvekst, -- og det er muligvis ”tre sider av samme sak”? • Hvor mange skal måtte ”brekke nakken” på spørsmålene? -- foreløpig Prioriteringsrådet (godt å ha, bedre å betvile) -- SH-dir, deres første ”nederlag” i en kontinuerlig opptur?

  18. Oppsummering • Utvidede pasientrettigheter fra 1. sept. 2004 • Økt grad av privatisering, politisk ønsket • Kostnadsøkning innbygd i systemet • Kostnadskontroll nærmest ”umulig” i systemet • Politikere fraskriver seg ansvaret; ”det var ikke slik helsereformen skulle virke”; populisme i system • Ikke vurdert styrking av klageorganene • Prioriteringsarbeidet igangsatt vel seint, -- men godt?? • Er det behov for mer rettsliggjøring??

More Related