870 likes | 1.41k Vues
E N D
1. fortelle med bilder Sammensatt tekst, portefljemetodikk, vurdering og animasjon Molde/Volda, april 2009
2. Den kulturelle skolesekken Til L97
Stortingsmelding nr. 38 (2002-2004) om den kulturelle skolesekketn
uttrykkje seg med levande bilete og forst visuell kommunikasjon kan i dagens samfunn sidestillast med lese og skrive.Til L97
Stortingsmelding nr. 38 (2002-2004) om den kulturelle skolesekketn
uttrykkje seg med levande bilete og forst visuell kommunikasjon kan i dagens samfunn sidestillast med lese og skrive.
3. Data og animasjon er gy
7. Lr lre en portefljemodell av Ian Fox Kjennetegn p mloppnelse
Lringsstrategi
Refleksjon
Egenvurdering
Tydelige vurderingskriterier
Formativ og summativ vurdering.
Autentiske lringsprosesser
Samarbeid skole hjem
8. Modeller for felles kjennetegn pmloppnelse. Utdanningsdirektoratet har kalt de ulike mtene arbeide med felles
kjennetegn p mloppnelse p for modeller. Utprvingen omfatter fire
modeller innenfor i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse p
rstrinn med kompetanseml p barnetrinnet. A, B og C.
A. Skolene utvikler selv og prver ut kjennetegn p hy og lav mloppnelse
B. Skolene prver ut ferdigstilte eksempler p kjennetegn p hy mloppnelse
C. Skolene prver ut ferdigstilte eksempler p kjennetegn p hy og lav mloppnelse
D. Skolene utvikler selv og prver ut kjennetegn p mloppnelse i ulike fag knyttet til karakterskalaen.
Det skal utvikles nasjonale kjennetegn felles for karakterene 6 og 5, felles for karakterene 4 og 3 og for karakteren 2. Det skal ikke utvikles kjennetegn for karakteren 1.
(Heftet Vurdering et felles lft for bedre vurderingspraksis. Udir 2007)
9. Begreper i vurderingsarbeidetMl Kompetanse
evnen til mte komplekse utfordringer
Kompetanseml
Hva elevene skal kunne etter endt opplring p ulike rstrinn
Kjennetegn p mloppnelse
I pedagogisk sammenheng brukes begrepet om standarden som danner grunnlag for vurdering
10. Begreper i vurderingsarbeidetVurdering Underveisvurdering (formativ vurdering)
Hensikt fremme lring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplring
Sluttvurdering (summativ vurdering)
Informativ om elevens niv ved avslutningen av en opplring
Norm- eller gruppebasert vurdering
Rangeres og tildeles karakter etter plassering i forhold til andre
Ml eller kriteriebasert vurdering
Vurdering bestemmes av kvalitet p den enkelte elevs resultat p grunnlag av elevens mloppnelse, og uavhengig av andre.
11. Opplringsloven I forskrift til opplringsloven 3-4 og 4-5 str det at elevene skal delta i vurderingsarbeidet. Skolen skal alts legge til rette for at lrere og elever kan samarbeide om vurdering.
Gjennom et slikt samarbeid kan elevene utvikle bedre innsikt i egne lringsprosesser.
Mange underskelser viser at dersom elevene kjenner vurderingsgrunnlaget og deltar i vurderingsarbeidet, virker det motiverende p lringsarbeidet. Elevene forstr bedre hva de skal arbeide med, hvilke ml de skal n og hva de blir vurdert i forhold til.
13. Vurdering for lring
Den vise veileder frer meg ikke inn i sin egen visdoms hus, men leder meg til min egen klokskaps drterskel.
Sren Kierkegaard
15. AnimasjonTlmodighetens kunst skape liv gjennom animasjon er noe som dekker over mange forskjellige teknikker.
Det kan vre fra det helt enkle til det kompliserte gjennom
tegnefilm
dukkefilm
osv
Det kan vre med kompliserte eller enkle verkty med animasjon og bruk av
digitalt fotokamera
digitale videokamera
Webkamera
Og ved bruk av forskjellig typer videoredigeringsprogram eller program for animering
Animasjon kan vre noe det arbeides med innenfor et fag eller det kan vre i tverrfaglig sammenheng. Animasjonene kan vre for fortelle en historie, Animasjon kan vre noe det arbeides med innenfor et fag eller det kan vre i tverrfaglig sammenheng. Animasjonene kan vre for fortelle en historie,
16. Dramaturgi p en mte
Det er flere og mer kompliserte mter sette opp dette p
Dramaturgi p en mte
Det er flere og mer kompliserte mter sette opp dette p
17. Dokumentasjon for prosessVises i elevenes porteflje Iddugnad p hva som skal vre med med i filmen. Utgangspunktet ide, premiss og pitch
Synopsis
Manuskript
Bildemanuskript (storyboard)
Dreiebok
18. Fra ide til Synopsis Utgangspunktet ide, premiss og pitch
Premiss: pstanden som skal vises gjennom filmens handling og hovedkarakterens utvikling s presist som mulig. F fram kjernesetningen handlingen skal bygge p
Pitch: Kjernesprsmlene handlingen skal bygge p.
Hvem skal filmen handle om?
Hva er hans/hennes dilemma ?
Hva nytt og uventet skjer ?
Hvordan lses det?
Hvordan ender det? Premiss: pstanden som skal vises gjennom filmens handling og hovedkarakterend utviklng s presist som mulig
Pitch Kjernesprsmlet handlingen skal bygge p. Hvem skal filmen handle om, hva er hans/hennes dilemma, Hva nytt og uventet skjer. Hvordan lses det. Hvordan ender detPremiss: pstanden som skal vises gjennom filmens handling og hovedkarakterend utviklng s presist som mulig
Pitch Kjernesprsmlet handlingen skal bygge p. Hvem skal filmen handle om, hva er hans/hennes dilemma, Hva nytt og uventet skjer. Hvordan lses det. Hvordan ender det
19. Fra ide til Synopsis Synopsis
Kort skriftlig fremstilling av filmens innhold og form, og det frste steget i en produksjon.
Fremstilles i stikkordsform, men det skal si noe om tema og handling, personer som skal vre med i produksjonen og lignende.
Tanker om filmen fremstilt p mindre enn en halv side.
Kan tankekart vre et middel for nedtegning av synopsis?
20. Manuskript Da er handling og replikker p plass
Skriv handlingen slik at man kan se for seg hva som skjer
Viktig at manus blir et dokument for bruk i arbeidet ikke bare notat for notatets skyld.
21. ManuskriptEt eksempel Kjerstis opptur
Onsdag den 14.juli var det fest p grden oppe p Vrtun. Mye folk skulle komme bde fra Asphaug og andre kanter. Dette var virkelig en dag til feste p. Sola skinte, syriner og epletrr blomstret, lufta var full av fuglesang. Hele Vrtun var vakker som en drm, der den l p haugen sin. Og tunet var nyrakt, huset skurt i alle kroker og maten ferdig. Til og med flaggstangen var nypusset. Far Olav hadde gnidd og gnugget p den i mange timer og n stod den og skinte s en rent skulle tro den var laget av slv. Pus var ogs fornyd. Den koste seg ute p tunet, hoppet etter sommerfugler og lekte med alt som rrte p seg. Plutselig kjente den at magen rumlet og den vendte snuten mot hovedhuset p grden. Lett sprang den av grde. Kanskje vanket det noen godbiter i dag? Brtt stoppet den opp. Et brl bredte seg ut over grden. Kattepus ble fryktelig redd, satte halen til vrs og lp av grde. Maten fikk vente.
Osv osv
22. Storyboard/bildemanus Storyboard (tablhefte)
P et storyboard er alle bildene i filmfortellingen tegnet. Det blir som en stor tegneserie.
Til forskjell fra tegneserien er det oftest langt mer kontraster i storyboardet nr det gjelder bildenes utsnitt, vinkler osv., fra hver situasjon eller sekvens gjennom hele fortellingen.
Lyden er notert ved hvert bilde, som en bildetekst
23. Storyboard
24. Dreiebok For f oversikt over alle scenene som skal animeres og alt som foregr der, er det vanlig lage en dreiebok eller opptaksbok/opptaksskjema.
Bde regissr, fotograf og lydtekniker kan ha sine egne opptaksbker. Det er for huske p hva som skal skje nr animasjonens scener skal spilles inn.
Dreieboka bestr kun av ord
Vad r nu storyboard fr nt?
En storyboard r ett bildmanus.I detta verstts ett skrivet manus i sekvenser av bilder. Din kreativa frmga i att skapa bilder kan hr f sitt utlopp.Storyboarden ligger till grund fr hur serier, multimedia, dataspel, film, video, reklam blir till. Den hjlper regissrer och kameramn att i frvg f ett hum om hur en scen skall se ut.
Alle produksjoner begynner her og det er derfor en viktig del av produksjonsprosessen. Dette er "arbeidstegningen" til produksjonen.Legger man god tid i denne prosessen slipper man kjedelige stopp i produksjonen fordi den ikke var planlagt godt nok
Filmmanus og dreiebok
Begrepene dreiebok og filmmanus brukes om hverandre. Om gjre om
et manus til en dreiebok eller et filmmanus, bruker man uttrykket
brekke om. Dreieboka bestr kun av ord. Hensikten er se hva som
kommer samtidig i bildene, alts hvilke hendelser som skjer samtidig med
hva slags lyd som skal flge handlingen. I en dreiebok kan arkene vre
delt i spalter slik at det man ser, str i en spalte (for eksempel: TOT, Tilt
ned), mens det man hrer i dialog, fortellerstemme, beskrivelse av handling
str p samme linje, men i en annen spalte:
LEVENDE BILDER
Eksempel
Scene 1:
Ola og Kari mtes i skuret bak skolen. Kveld. Kun lys fra gatelyktene nede
fra gaten.
Storyboard (tablhefte)
I et storyboard er alle bildene i filmfortellingen tegnet. Det kan virke som
en stor tegneserie. Men til forskjell fra tegneserien er det oftest langt mer
kontraster i storyboardet nr det gjelder bildenes utsnitt, vinkler osv., fra
hver situasjon eller sekvens gjennom hele fortellingen. Lyden er skrevet
ned til hvert bilde som en bildetekst. God uttegning krever at man er
nye med f med riktige synsvinkler og bildeutsnitt. I lpet av en god
tegneprosess lrer du mye om hvordan du kan sette sammen bilder, alts
hvordan du vil redigere de virkelige opptakene til filmen din. En mte
arbeide p er fotografere enkelte sekvenser for s tegne dem av etterp.
280
Bilde nr. Handling, dialog Bildebeskrivelse
1a, b Kari i nrbilde gr mot kamera. HNB (halvnrt bilde).
Ola ses i bakgrunnen.
Han nrmer seg Kari, som snur seg. Kjring til venstre.
Kjring rundt Kari. Ola og Kari i profil. HTOT (halvtotalt bilde).
Kari: Hei.
Ola : Hei.
Trafikksty overdver samtalen.
Vad r nu storyboard fr nt?
En storyboard r ett bildmanus.I detta verstts ett skrivet manus i sekvenser av bilder. Din kreativa frmga i att skapa bilder kan hr f sitt utlopp.
25. Opptaksskjema
26. For styre leserens/seerens oppmerksomhet i en bestem retning, kan man bruke visuelle virkemidler. Da er det mulig skape den opplevelsen du nsker og tegnefilmens/animasjonens sprk blir mer variert.For styre leserens/seerens oppmerksomhet i en bestem retning, kan man bruke visuelle virkemidler. Da er det mulig skape den opplevelsen du nsker og tegnefilmens/animasjonens sprk blir mer variert.
27. Bildeutsnitt
Bildeutsnitt
28. Synsvinkel (kameravinkel)Synsvinkel (kameravinkel)
29. Enkeltbildesysytemet Stop-motion (Ideelt ett sekund = 24 bilder. Hvert bilde er p skjermen 1/24 dels sekund) Forenkling: Samme bildet vises to eller tre ganger etter hverandre (ett sekund = 12 bilde. Hver bilde er p skjermen
2/25 dels sekundEnkeltbildesysytemet Stop-motion (Ideelt ett sekund = 24 bilder. Hvert bilde er p skjermen 1/24 dels sekund) Forenkling: Samme bildet vises to eller tre ganger etter hverandre (ett sekund = 12 bilde. Hver bilde er p skjermen
2/25 dels sekund
31. Tilbake til manuskriptetEt eksempel Kjerstis opptur
Onsdag den 14.juli var det fest p grden oppe p Vrtun. Mye folk skulle komme bde fra Asphaug og andre kanter. Dette var virkelig en dag til feste p. Sola skinte, syriner og epletrr blomstret, lufta var full av fuglesang. Hele Vrtun var vakker som en drm, der den l p haugen sin. Og tunet var nyrakt, huset skurt i alle kroker og maten ferdig. Til og med flaggstangen var nypusset. Far Olav hadde gnidd og gnugget p den i mange timer og n stod den og skinte s en rent skulle tro den var laget av slv. Pus var ogs fornyd. Den koste seg ute p tunet, hoppet etter sommerfugler og lekte med alt som rrte p seg. Plutselig kjente den at magen romlet og den vendte snuten mot hovedhuset p grden. Lett sprang den av grde. Kanskje vanket det noen godbiter i dag? Brtt stoppet den opp. Et brl bredte seg ut over grden. Kattepus ble fryktelig redd, satte halen til vrs og lp av grde. Maten fikk vente.
Osv osv
32. Storyboard
33. Kjerstis opptur
34. Bildeutsnitt
Bildeutsnitt
36. Snakke
37. Animasjon og talefra Nyttige Nyheter
38. cut-outcut-out
40. Tegnefilm. Rekkeflge p tegninger (bevegelse)Tegnefilm. Rekkeflge p tegninger (bevegelse)
41. Tegnet animasjon
44.
Kvantitative kjennetegn p mloppnelse?
Kvalitative kjennetegn p mloppnelse?
Ferdighet som kjennetegn p mloppnelse?
45. Ian Fox, Aukland NZ artikkel 2008 Portefljemetodikken er i frste rekke en arbeidsmte som skal hjelpe elever og studenter med forst at lring er noe de gjr, og ikke noe som gis til dem, og det er ikke vurdering av lring, men for lring.
Lring er et samarbeidsfellesskap mellom den lrende, lreren og familien, og p en slik mte at hvert medlem av fellesskapet har en nkkelrolle for sikre den lrendes suksess.
Den lrende m aktiveres og involveres i lringsprosessen. (Fox, 2003).
46. Eksempel 1 - Lyrikk I hverdagssprket bruker vi ordene lyrikk, dikt og poesi som mer eller mindre synonyme ord.
I fagsprket brukes lyrikk vanligvis om selve sjangeren, dikt om det enkelte diktet og poesi om det spesielle sprket som gjr for eksempel et dikt lyrisk.
Teksten er hentet fra lreverket Tema, utgitt p Det Norske Samlaget
47. Skrive et dikt i bunden form
Skrive et dikt i ubunden form
Bruke det sprklige bildet metafor
Bruke det sprklige bildet sammenligning
Bruke det sprklige bildet symbol
Bruke det sprklige bildet besjeling/personifikasjon
Bruke det litterre virkemiddelet gjentakelse
Bruke det litterre virkemiddelet kontrast
Bruke det litterre virkemiddelet enderim
52. Mlark
54. Lyrikk
56. Undervisning tema trekanter og konstruksjon
57. Mine ml for perioden - trekanter Lre frst (Lav mloppnelse)
Gjengi egenskaper ved noen geometriske begreper.
Gjennomfre arbeid med enkle tegninger og konstruksjoner.
Mle lengde, bredde og omkrets.
Lre videre (Hy mloppnelse)
Gjengi og analysere egenskaper ved sentrale geometriske begrep og utnytte sammenhenger mellom dem
Kunne konstruer, tegne og forklare utfrte konstruksjoner og beregning av areal, sider, omkrets osv
58. Mloppnelse for vurdering innenfor et tema/emneMatematikk Lre frst
Jeg skal vite kjennetegnene p likesidede trekanter
Jeg skal vite kjennetegnene p likebeinte trekanter
Jeg skal vite kjennetegnene p rettvinklede trekanter
Jeg skal kunne bruke formelen og regne ut arealet av en trekant
Jeg skal kunne tegne 60 og 90 vinkler med gradskive
Jeg skal kunne tegne 30 og 45 graders vinkler med gradskive
59. Individuelle ml til mlark/arbeidsplanKvalitet eller kvantitet? Jeg skal kunne forklare hovedforskjellene p likesidet, likebein og rettvinklet trekant.
Jeg skal kunne forklare fremgangsmte og konstruere 60 og 90 vinkler
Jeg skal kunne forklare fremgangsmte og konstruere 30 og 45 vinkler
Jeg skal kunne konstruere og forklare halvering av en vinkel
Jeg skal kunne konstruere 60 og 90 vinkler
Jeg skal kunne konstruere 30 og 45 vinkler
Jeg skal kunne regne ut arealet av en trekant
Jeg skal kunne forklare hva det er som kjennetegner en rettvinklet likebeint trekant
Jeg skal vite kjennetegnene p likesidede trekanter
Jeg skal vite kjennetegnene p likebeinte trekanter
Jeg skal vite kjennetegnene p rettvinklede trekanter
Jeg skal kunne bruke formelen og regne ut arealet av en trekant
Jeg skal kunne tegne 60 og 90 vinkler med gradskive
Jeg skal kunne tegne 30 og 45 graders vinkler med gradskive
60. Gjennomfringsfasen for et enkelt arbeid med 60 vinkel
61. Individuelle ml og mlark/arbeidsplan som utgangspunkt for refleksjon og/eller egevurdering/kameratvurdering, og elevene fr trening i velge egne ml
62. konstruere vinkel p 60
63. Fre refleksjonslogg og kunne se egne lringsstrategier.Utgangspunkt for refleksjon er eget mlark
64. konstruere vinkel p 60 p nytt
65. Grunnskoleelevene sier:
66. Viderefring av matematikkprosjekt i Kongsberg Skavanger skole 7. klasse
Vi setter kjennetegn p mloppnelse for arbeidet
Vi vurderer manuskript, storyboard og animasjon ut fra de valgte ml som er satt.
http://skava7.blogspot.com/
Digital mappe i Fronter utvides gjennom bruk av verdensvevens bloggteknologi.
67. Kompetanseml LK06 etter 2. trinn
uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser
etter 4. trinn
gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer
etter 7. trinn
presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler bruke digitale skriveverkty i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler p en mlrettet mte forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett
68. Eventyrsjanger,portefljemetodikk og digitale mapper
69. Bildemanus
Stopryboard er p en mte et manus hvor de enkelte sekvensene (scenene) blir beskrevet. Viviser scenen i bildet og beskrivelse av henelsen/aktiviteten. Dessuten angis tid og lyd/monolog/dialog som skal inn g nr.Bildemanus
Stopryboard er p en mte et manus hvor de enkelte sekvensene (scenene) blir beskrevet. Viviser scenen i bildet og beskrivelse av henelsen/aktiviteten. Dessuten angis tid og lyd/monolog/dialog som skal inn g nr.
71. Kompetanseml LK06
72. Portefljemetodikk og eventyr
73. Eventyr som ungdomstrinnet ville gjort det Hele kursmodellen med lrere som gjennomfrer i mellomperioder med faglrer som observatr. Deretter videre spredning i regionder med resultat kt selvbestemt bruk av Lrerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i lring.Hele kursmodellen med lrere som gjennomfrer i mellomperioder med faglrer som observatr. Deretter videre spredning i regionder med resultat kt selvbestemt bruk av Lrerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i lring.
75. Musikk, animasjon og digital porteflje Hele kursmodellen med lrere som gjennomfrer i mellomperioder med faglrer som observatr. Deretter videre spredning i regionder med resultat kt selvbestemt bruk av Lrerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i lring.Hele kursmodellen med lrere som gjennomfrer i mellomperioder med faglrer som observatr. Deretter videre spredning i regionder med resultat kt selvbestemt bruk av Lrerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i lring.
76. Portefljemetodikk og musikk Lage musikkvideo
77. Mloppnelse for vurdering Hy mloppnelse
Jeg vil kunne analysere en reklametekst kunne fortelle om virkemidler og budskap
Jeg vil fortelle om budskapet i en reklamefilm
Jeg vil lage en reklame og fortelle om hvordan jeg bruker blikkfang, komposisjon og sprklige virkemidler.
Jeg vil lage en reklamefilm og fortelle om bildeanalyse, bildets sprk, bildets retorikk og varemerkebygging
78. Forslag til ml om reklame Jeg vil vite hva virkemidler i reklame er
Jeg vil kunne noe om virkemidler i en reklametekst
Jeg vil kunne noe om virkemidler i bilder og reklame
Jeg vil kunne noe om virkemidler i reklamefilm
Jeg vil kunne noe om sprklige virkemidler i reklame
Jeg vil fortelle hva jeg mener budskapet er i en reklametekst
Jeg vil kunne analysere en reklametekst kunne fortelle om virkemidler og budskap
Jeg vil fortelle om budskapet i en reklamefilm
Jeg vil fortelle hvilke virkemidler som blir brukt i en reklamefilm
Jeg vil kunne analysere en reklamefilm kunne fortelle om virkemidler og budskap
Jeg vil kunne noe om datamanipulasjon for endre et reklamebudskap
Jeg skal lage en reklamefilm med lyd og bilde, som inneholder minst tre kjente virkemidler
Jeg vil skrive en reklametekst som har med minst tre sprklige virkemidler.
Jeg vil lage en reklame og fortelle om hvordan jeg bruker blikkfang, komposisjon og sprklige virkemidler.
Jeg vil lage en reklamefilm og fortelle om bildeanlyse, bildets sprk, bildets retorikk og varemerkebygging
79. Forslag til norskfaglige ml Og s noen spesielle ml for skriving
Jeg skal ha stor bokstav etter punktum.
Jeg skal arbeide spesielt med dobbelt konsonant
Jeg skal lre mer om kommaregler.
Jeg skal mestre ortografi og tegnsetting
Jeg skal ha et variert ordforrd
Jeg skal arbeide spesielt med bruk av ulike setningskonstruksjoner
80. Arbeid med reklameGullhr shampoo
81. Verkty til til animasjon Microsoft Photo Story
MS Moviemaker
Audacity
Microsoft PowerPoint
Monkey Jam
CamStudio
Screenhunter
Image Resizer
Wiki-teknologi http://eikskolen.wikispaces.com
Blogg
82. Noen ord om rettigheter Viktig: Mange digitale historier p nett inneholder bilder og lyd, funnet med vanlige skemotorer. Mye av det som finnes der ute er ikke kommersielt, men likevel er det viktig ta hensyn til kopieringsrettigheter.
Bruk kun det du har ftt tillatelse til bruke, og det som er merket for fri bruk p nettet.
83. Arbeide med animasjon Kort visning av Moviemaker
Hent informasjon om oppgaven p http://torarnew.wordpress.com/animasjon-og-porteflje/
Les oppgaven p bloggen i Wordpress
84. Raskt eller sakte? Om en figur beveger seg raskt eller sakte, avhenger av hvor mye figuren forandres fra bilde til bilde.Raskt eller sakte? Om en figur beveger seg raskt eller sakte, avhenger av hvor mye figuren forandres fra bilde til bilde.
86. Litteratur Hndbok i animasjon, Marit Bakken, Herbjrg Clifford og thor Sivertsen, Gan forlag
87. Tegneserie og tegnefilm