NOU 2012: 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper

1. NOU 2012: 4 TrygghjemmeBrannsikkerhet for utsattegrupper

2. Folkemengden 1950-2010 og befolkningsfremskrivning 2011-2060 Kilde: Statistisksentralbyrå Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

3. Befolkningsfremskrivning: Antall personer 67 år og eldre Kilde: Statistisksentralbyrå Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

4. Bakgrunn • Offentlig utvalg oppnevnt av regjeringen Stoltenberg II, 17, desember 2010 • Opprettelsen av utvalget varslet i St. meld 35 (2008-2009) Brannsikkerhet • Skal være et viktig bidrag i arbeidet med å redusere antall omkomne i brann i årene som kommer • Bygger på erkjennelsen at særskilte tiltak er nødvendig overfor utsatte grupper

5. Mandatets formål • Hovedformålet med utvalgets arbeid er å få en vurdering av mulige tiltak og virkemidler som kan bedre brannsikkerheten til spesielt utsatte og sårbare grupper.

6. Mandatets formål • Forebygging er her et nøkkelord. • Det er et mål å finne gode, helhetlige og kostnadseffektive løsninger som tar hensyn til ulike risikogruppers (og enkeltindividers) forutsetninger for å ta ansvar for seg selv og egen brannsikkerhet. • Det viktige samspillet mellom offentlige og private aktører skal vektlegges

7. Mandatets risikogrupper • Legge til grunn en bred tolkning av hvem som er risikogrupper. Følgende nevnes eksplisitt • Eldre som bor hjemme eller i omsorgsbolig • De med redusert bo-evne • Rus • Funksjonsnedsettelser (fysisk/ psykisk) • Psykiatri • Kognitiv svikt • Personer med annen sikkerhetskultur og begrensede ferdigheter i skandinavisk/ engelsk språk

8. Mandatets problemstillinger • Har risikogruppene behov for spesielt tilrettelagte brannsikkerhetstiltak? • Hvordan kan disse behovene imøtekommes? • Hvilke utviklingstrekk har betydning for risikogruppenes brannsikkerhet?

9. Mandatets problemstillinger • Hva kjennetegner dagens organisering, regelverk og ressursbruk? • Hva er forholdet mellom offentlig og privat ansvar for brannsikkerhet? • Hvilke tiltak kan bedre brannsikkerheten for utsatte grupper? • Hvilke tiltak er mest kostnadseffektive og eventuelt samfunnsøkonomisk lønnsomme? • Kan forslagene gjennomføres med uendret offentlig ressursbruk?

10. Utvalgets sammensetning og arbeid • Bred sammensetning av utvalget: • ’Fagfolk’ (DSB, brannvesen, Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, forsikringsbransjen) • ’Risikogrupper’ (eldre, funksjonshemmede) • ’Generalister’ • Til sammen 11 møter og en studietur til Stavanger/Rogaland • Til sammen 26 presentasjoner er holdt for utvalget av inviterte fagfolk og interessenter • Fem utredninger / fagnotater er produsert for utvalget • Faglig underlag gjennom sekretariat plassert i DSB

11. Tolkning av mandat - avgrensninger • Fokus på å forebygge branner som kan medføre alvorlig personskade eller død • Fokus på branner i bolig. Åtte av ti dødsbranner skjer i boliger. Institusjoner, arbeidsplasser og publikumsbygg har ikke vært prioritert • Mandatets omtale og opplisting av risikogrupper er nokså dekkende • Utvalget har ikke funnet ’andre’ grupper, men det er variasjoner i risikonivå mellom grupper • Det er behov for bedre statistikk og kunnskap om summen av faktorer som gjør noen særlig utsatt

12. Overordnede perspektiver og vurderinger 1 • Hva påvirker brannsikkerhet i boliger? • Personfaktorer – omgivelser – bygget/boligen • Tiltak kan være forebyggende eller skadebegrensende • Tiltak må rettes inn der de mest mulig effektivt kan hindre alvorlig personskade eller død • Det kan være: • Tiltak som hindrer at brann oppstår • Tiltak som varsler effektiv slik at personer rekker å reagere • Tiltak som begrenser eller slokker brannen • Tiltak som sikrer at personer kan evakueres i tide

13. Hva påvirker brannsikkerhet i boliger?

14. Overordnede perspektiver og vurderinger 1 • Hva påvirker brannsikkerhet i boliger? • Personfaktorer – omgivelser – bygget/boligen • Tiltak kan • være forebyggende eller skadebegrensende • rettes inn der de mest mulig effektivt kan hindre alvorlig personskade eller død • være tiltak som : • hindrer at brann oppstår • varsler effektiv slik at personer rekker å reagere • begrenser eller slokker brannen • sikrer at personer kan evakueres i tide

15. Tiltak mot brann

16. Overordnede perspektiver og vurderinger 2 • Er offentlige tiltak for bedre brannsikkerhet i bolig et uønsket inngrep i folks privatliv? • Utvalget mener nei • Utsatte grupper trenger særlig oppfølging, delvis fordi de ikke alltid selv overskuer den risikoen de utsettes for. Men:

17. Overordnede perspektiver og vurderinger 3 • Oppfølging i private hjem må som hovedregel være basert på frivillighet og medvirkning fra den enkelte og pårørende. Unntak kan bl.a. være der hvor flere kan rammes • Er alle tiltak samfunnsøkonomisk lønnsomme? • Nei, men de kan bli det på lengre sikt og dersom de målrettes godt og/eller hvis kostnadene reduseres

18. Dagens risikonivå • I gjennomsnitt mellom 60 og 65 branndøde årlig • Eldre er overrepresentert, med 4,6 ganger høyere risiko for å dø i brann • Menn er også overrepresentert • Andre kritiske faktorer er • Bruk av rusmidler (mange er alkoholpåvirket) • Røyking • Funksjonsnedsettelser (fysiske og mentale) • Sosial posisjon (bl.a. mange enslige) • Kultur (?) • Men: • Vi trenger bedre brannstatistikk og forståelse av kritiske årsaksfaktorer

19. Dagens virkemidler - utvalgets vurdering • Brannvesenet vil sjelden nå frem raskt nok til å redde liv • Brannregelverket gir den enkelte eier eller bruker ansvaret for egen brannsikkerhet – er dette tilstrekkelig for risikogruppene? • Skjerpede krav til brannsikkerhet i nye byggeregler gjelder nye bygg - hva med eksisterende bygg? • Tilsyn og informasjon – effektive virkemidler for risikogrupper? • Pleie/omsorgssektorens ansvar for brannsikkerhet for sine brukere? • Alle de andre – utenfor det offentlige apparatet? • Mange eksempler på prosjekter og initiativ lokalt, men lite ensartet og systematisk • Konklusjon: dagens generelle ordninger treffer best den generelle befolkningen.... og redder ikke liv for de særlig utsatte

20. Utfordringer og behov I • Prioriteringer ut fra risiko? • Få virkemidler direkte tilpasset risikogrupper • Få tiltak mot boliger; de som finnes er ikke i tilstrekkelig grad basert på risiko og behov • Eksempel: • 600 årsverk til tilsyn med og feiing av piper og ildsteder • Slike branner er årsak til under 4 % av dødsbrannene • Hva med andre boliger og utsatte grupper? • De som yter tjenester i boliger har ikke skadeforebyggende plikter • En utfordring å finne de med høy risiko

21. Utfordringer og behov II • Tilsyn i særskilte objekter skjer i dag etter faste frekvenser, uavhengig av tilstand • Eksisterende pleie- og omsorgsboliger uten tilfredsstillende brannsikring • Tilgrensende regelverk har ikke skadeforebyggelse og sikkerhet som del av sitt formål • Helseregelverk • Folketrygdlov • Nye byggeregler vil gi effekt over tid, men • …flere eldre framover kan likevel gi flere branndøde

22. Antall omkomne framover – med og uten tiltak

23. Utvalgets forslag - hovedtrekk • Prioritering av forebyggende arbeid • Bedre ressursutnyttelse og samordning i kommunene • Skadeforebyggelse må inn i sentralt regelverk • Helse og omsorg • Folketrygd • Nasjonal satsing og finansieringsordninger for oppgradering av boliger • Utvikle bedre statistikk og kunnskap om risikofaktorer og årsaksforhold

24. Systematikk og samordning i kommunene • Kommunene må arbeide mer systematisk med skadeforebyggende arbeid. • Sikkerhet i hverdagen må inn i risiko- og sårbarhetsanalyser og i kommunens internkontroll • Flere etater må inn – og må samordne innsatsen bedre, bl.a. med utveksling av informasjon og kunnskap • Mer risikobasert tilsyn ut fra lokal kunnskap • Utnytte frivillig sektor i det forebyggende arbeidet

25. Oppsøke folk - også hjemme • Mer besøk i boliger • Basert på samtykke og medvrikning (jf gode erfaringer fra Merseyside England) • Oppsøke arenaer der risikogrupper kan nås • Eksempel: en brannmann/kvinne kan fast tilknyttes eldresentre • Bred deltakelse fra mange aktører i kommunen • Helse- og omsorgstjenesten • Beredskapspersonell og feiere • Også andre aktører i kommune må medvirke (fastleger, boligkonsulenter etc.) • Og el-tilsyn

26. Hjemmebesøk og oppfølging • Informasjon og veiledning • Individuell risikovurdering hos den enkelte beboer • Iverksette tiltak som kan øke brannsikkerhet – der risikoen er størst – eksempler: • Sjekke alminnelig brannvernutstyr • Montere komfyrvakt • Brannhemmende tekstiler, materialer mv • Automatiske slokkeanlegg • Mobile slokkeanlegg: må inn som del av hjelpemiddelsentralens tilbud

27. Feiere og beredskapspersonell • Dagens ordning med offentlig feiing av piper og ildsteder bør legges om • Selve feiingen bør være den enkeltes ansvar • Feierressursene bør brukes er hvor risikoen er størst, og særlig mot utsatte grupper • Beredskapspersonell i brannvesenene kan i langt større grad delta i forebyggende arbeid, blant annet i boliger • Relativt sett lite tid brukes på redningsinnsats og utrykninger ved norske brannvesen • Særlig ved fulltidsbemannede brannvesen er det mye ledig kapasitet som kan benyttes til forebyggende arbeid.

28. Endringer i statlige rammer • Regulering av brann- og feiervesenet • Større lokal frihet til å prioritere tilsynsoppgaver • Forenkle adgangen til å føre tilsyn med boliger • Ny regulering av feiervirksomhet • Regulering av helse- og omsorgstjenesten • Tjenesteytere får plikt til å medvirke til at brannrisiko reduseres hos tjenestemottakere, samt varsle brannvesenet ved behov • Folketrygdloven endres slik at skadeforebyggende tiltak omfattes og inkluderes i hjelpemiddelsentralenes sortiment

29. Oppgradering av eksisterende boliger • Stønadsordninger for oppgradering av boliger (jf Hagenutvalget: Innovasjon i omsorg) • Skattefradrag • Investeringstilskudd • Boligsparing for eldre • Nasjonal plan for oppgradering av pleie- og omsorgsboliger • Mål: forsvarlig brannsikkerhet i slike boliger ila 5-10 år • Virkemidler: Statlige fradrags- og støtteordninger, egenfinansiering, kommunal innsats og organisering

30. Tiltak mot asylmottak og arbeidsinnvandrere • Ingen regelverksendringer for asylmottak • Men: følges opp gjennom tilsyn basert på kjennskap til særskilte risikoforhold i mottakene • Driftsoperatører må sørge for brannverntiltak og fungerende internkontroll • Økt tilsyn mot boliger med arbeidsinnvandrere • Samarbeid mellom berørte tilsynsetater og politi

31. Bedre kunnskapsgrunnlag • Vi vet en del om hvilke grupper som er særlig utsatt for brann, men det fortsatt behov for å bedre brannstatistikken og kunnskapsgrunnlaget • Norsk brannstatistikk inneholder bare personopplysninger om alder og kjønn • Det er for lite kunnskap om omfanget av personskader • Arbeidet med etterforskning og granskning av alvorlige branner må utvikles og styrkes. • Det er også nødvendig å styrke forskningsinnsatsen på dette området • For å treffe godt med virkemidlene trenger vi kunnskap om • hvem som er særlig utsatt • hva som er kritiske risikofaktorer • hvilken effekt man kan forvente av ulike tiltak