1 / 24

RNB2009/Kommuneproposisjon 2010

RNB2009/Kommuneproposisjon 2010. Siri Westgård – KS, Analyse og kommuneøkonomi. RNB 2009/Kommuneprp 2010. RNB 2009 Inntektene øker med 1,3 mrd i 2009 1,0 mrd. kr i økt rammetilskudd 300 mill kr i økt skatteinngang Kommuneproposisjonen 2010 vekst i samlende inntekter i 2010 på 5-6 mrd

sine
Télécharger la présentation

RNB2009/Kommuneproposisjon 2010

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. RNB2009/Kommuneproposisjon 2010 Siri Westgård – KS, Analyse og kommuneøkonomi

  2. RNB 2009/Kommuneprp 2010 • RNB 2009 • Inntektene øker med 1,3 mrd i 2009 • 1,0 mrd. kr i økt rammetilskudd • 300 mill kr i økt skatteinngang • Kommuneproposisjonen 2010 • vekst i samlende inntekter i 2010 på 5-6 mrd • vekst i frie inntekter 4 mrd

  3. KS krevde vekst i frie inntekter 2009 til 2010 på 7,5 mrd kr, resultat ble 5,3 mrd 2,2 mrd 7,5 mrd 4 mrd 4 mrd 5,3 mrd 6,5 mrd Nivå RNB2009 1 mrd Nivå tiltakspakken 0,3 mrd 1,2 mrd Nivå saldert 2009 2009 2010 Komprp 2010 KS’ krav

  4. Komponenter som reduserer handlefriheten i frie midler • Kostnadsvekst (deflatoren), pst 2006 2007 2008 2009 Sum Budsjettanslag 2,8 3,5 4,2 4,5 15,9 Siste anslag 3,6 4,4 6,4 4,1 19,8 • Underregulering av øremerkede tilskudd innenfor kommuneopplegget, mrd 2009-kr 2006 2007 2008 2009 Sum 0,3 0,3 0,9 -0,2 1,3 • Økte kostnader pga demografi, mrd 2009-kr 2006 2007 2008 2009 Sum 2,1 2,2 1,7 1,7 7,8

  5. Inntektsvekst og handlefrihet2005-2009

  6. Halvparten av kommune hadde negativt netto driftsresultat i 2008 • 73 pst av kommunene fikk svekket netto driftsresultat fra 2007 til 2008 • 51 pst av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2008, mot 28 pst i 2007 • 20 pst av kommunene hadde negativt netto driftsresultat begge årene • Antall kommuner på ROBEK-lista vil øke

  7. Fortsatt for svake resultater i kommunesektoren • Rekordsvakt netto drifts-resultat i 2008 (drifts-inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag) • Realvekst i frie inntekter og mer normale netto renteutgifter kan gi et bedre resultat i 2009, om utgiftene holdes i sjakk • Stor usikkerhet om resultatet i 2010 pga utviklingen i norsk økonomi

  8. Finanskrisen gir økt usikkerhet • Usikkerhet om utvikling i sysselsetting – kan få store utslag på skatt og sosialhjelpsutgifter lokalt • Stor usikkerhet om skatteoppgjøret i november 2009 - pga verditap skatteytere har realisert i 2008 • Prioritering av økonomisk handlefrihet er viktig for å for å kunne håndtere negative overraskelser

  9. Konjunkturnedgangen svekker arbeids-markedet – sosialhjelpsutgiftene vil øke • Arbeidsledigheten • kan øke til over 120.000 ledige i 2010 • kan på lang sikt øke kommunenes kost-nader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner • Kommunene • mange må nå justere opp kostnadene • hadde iflg KS’ bud-sjettundersøkelse ikke budsjettert med økte sosialhjelpsutgifter for 2009

  10. Pensjon belaster kommunebudsjettene • Kostnadsutviklingen • viktig for utviklingen i kommunesektorens realinntekter, og dermed mulighetene for å opprettholde eller bygge ut tjenestetilbudet • de sentrale komponentene i kostnadsutviklingen må fanges opp i de årlige kommuneoppleggene • pensjonskostnadene er en slik komponent • KS ber om at avvik i pensjonskostnader fra lønnsveksten legges inn i budsjettoppleggene (deflatoren)

  11. Behov for flerårig plan for kommune-økonomien • Kortsiktigheten i statens styring av kommune-sektoren gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til innbyggerne uforutsigbart • Kommunene trenger å knytte sine utgiftsbudsjetter opp mot langsiktige inntektsrammer, og ikke til løpende inntektsutvikling • Dagens økonomiske ubalanse er et tydelig uttrykk for svakhetene i dagens styringssystem • Det er urimelig at kommunene er pålagt å legge fireårsplaner, mens staten bare forholder seg til ett år om gangen

  12. Kraftig nedgang i internasjonal og norsk økonomi i år

  13. Med dagens bruk av oljepenger er vi først tilbake på handlingsregelen i 2016

  14. Rentenedgang gir reduserte kostnader • I RNB anslås det at • pengemarkedsrentene faller med 3 prosen-tpoeng fra 2008 til 2009 • husholdningenes renter anslås å falle med hele 4 prosentpoeng • I prosentpoeng lavere renter reduseres kommune-sektorens netto rentekostnader med nær 1 mrd kroner • 3 prosentpoeng lavere renter gir nær 3 mrd lavere netto rentekostnader • I tillegg kommer evt ned-gang i tap på aksjer mv i 2009

  15. God framdrift for vedlikeholdspakken • Andel av kommunene som hadde satt i gang plantiltak • kommuner med 65 prosent av befolkningen var i gang med planer før pakken ble kjent (KS) • Andel som hadde satt i gang vedlikeholdsarbeid • pr 27/3: Halvparten (NRK) • pr 30/4: 69 pst (KR) • 41 pst skole/barnehage • 20 pst sykehjem og omsorgsboliger • 26 pst andre bygg • 13 pst vei • øvrige avhenger av anbudsprosess, tæle, skoleferie mv

  16. RNB 2009 – kommunenes reelle handlingsrom øker i 2009 • Inntektene øker • 1,0 mrd. kr i økt rammetilskudd • 300 mill kr i økt skatteinngang • I tillegg kommer lavere rentekostnader utenfor budsjettopplegget • Barnehagereformen – for fullfinansiering mangler det 1,9 mrd kroner i 2009 • Kommuneproposisjonen 2010: • ”Den internasjonale finanskrisen innebærer større usikkerhet enn vanlig om den økonomiske utviklingen. For å gi kommunesektoren større trygghet med hensyn til egne inntekter, varslet regjeringen i forbindelse med utarbeidelsen av tiltakspakken at sektoren vil kompenseres for lavere skatteinntekter i 2009 enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet.”

  17. Kommuneopplegget 2010 Bra med forutsigbar og høy andel frie inntekter * Vekst i øremerkede bevilgninger, endringer i gebyrer m.v.

  18. Helse og omsorg • Det forutsettes at frie inntekter skal gi rom for: • Oppbygging av dagtilbud for demente • Årsverksvekst og kompetanseutvikling • Driftskostnader og delvis kostnader ved bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser • Positivt nytt kompetansetiltak: Undervisningshjemmetjenester • Målsetting Kompetanseløftet 2015: 10 000 nye årsverk med relevant fagutdanning er oppnådd. • Plikt til bedriftshelsetjeneste utvides med 370.000 kommunalt ansatte, kostnad 300 - 440 mill kroner pr år, 220 - 330 nye årsverk (90 - 200 helsearbeidere). Bør kostnadsberegnes

  19. Barnehager • Kommunene har gjort en formidabel jobb for å nå målet om full barnehagedekning. Regjeringen anslår at 90,4 % 1-5-åringer har barnehageplass i løpet av 2009. • KS mener at barnehagereformen er underfinansiert fra statens side med 1,9 mrd kr. • Årsaker til dette skal vurderes på konsultasjonsmøtet i august 2009 • Lokale forskrifter for finansiering av private barnehager; KS vil bidra med forskriftsmal som gir private barnehager økt forutsigbarhet (bl.a. tidligere vedtak om tilskudd) • Viktig med flere førskolelærere til barnehagene; KS og Utdanningsforbundet samarbeider nå om rekruttering

  20. Skole – økt statlig styring • Lovfestet plikt til tidlig innsats (økt lærertetthet) i fagene norsk/samisk og matematikk på 1.-4.trinn fra 1.8.09. • Finansiering gjennom rammetilskuddet: Videreført midlene til læremidler, dvs 430 mill kr i 2009 + 602 mill kr i 2010, helårsvirkning om lag 1 mrd kr. KS har pekt på at lovfesting innskrenker det faglige og kommunale skjønnet. Tidlig innsats ligger implisitt i prinsippet om tilpasset opplæring. • Ny forskrift om rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskolen, høringsfrist 3.juni. • Finansiering: 47,7 mill kr fra 1.8.2009. Ikke lagt inn midler for helårsvirkningen i 2010. • KS etterlyser midler som mangler til å dekke helårsvirkningen. • Presisering av plikten til foreldresamarbeid • Plikt til å utarbeide årlig rapport om tilstanden i skolen

  21. Høyere utdanning styrkes der det er mest behov • 3000 nye studieplasser fra høsten 2009 • 850 innen helse- og sosialfag • 1000 i lærerutdanning • 550 innen matematikk, naturfag, teknologi • 600 andre prioriterte behov • 21 mill kr til desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning, til sammen om lag 800 flere studenter høsten 09. Herav 10 mill kr til barnehageansatte • Styrking av fagskoler, i tråd med økt søkning 15 mill kr KS mener en økning i studieplasser innen helse og sosial og lærerutdanning er et viktig virkemiddel i forhold til den store framtidige arbeidskraftsutfordringen

  22. Forvaltningsreformen – 7,4 mrd kr Overføring av øvrige riksveger og riksvegferjer • Viderefører nivået fra NB09 investering, drift og vedlikehold av øvrig riksvegnett og ferjer: 5,96 mrd kr • Positiv styrking av frie inntekter (fylkesveger): 1 mrd kr Øvrige oppgaver • Positiv styrking av årsverk til nye oppgaver i fylkene:117 mill kr gir i snitt ca 9 årsverk per fylke • Tilskudd til fagskoler: 343 mill (dagens nivå) • Fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag: 75 mill (øremerket fra HOD, innlemmes i 2015?)

  23. Endringer i inntektssystemet • Endringer kun for fylkeskommunene • oppdatert folketall • ny overgangsordning • redusert skjønn • flytting av hovedstadstilskuddet • Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunene kommer først i 2011, sammen med nye nøkler for kommunene

  24. Samlet første kommentar fra KS • Regjeringens forslag vil bedre en kommuneøkonomi i sterk ubalanse. En vekst på fire milliarder kroner til kommunesektoren neste år vil sammen med økningen i tiltakspakken og RNB bidra til å rette opp noe av ubalansen i kommuneøkonomien • ”Kommunene bør vise moderasjon i forhold til nye tiltak, sier KS-leder Halvdan Skard.” • Det er spesielt gledelig at regjeringen legger inn én milliard til å dekke opp vedlikeholdsetterslepet knyttet til overføring av riksvegene. • KS forventer at regjeringen kommer med tiltak i statsbudsjettet som bidrar til å rette opp underfinansieringen av barnehagene og etablerer en opptrappingsplan for å rette opp ubalansen i kommuneøkonomien, i tråd med Soria-Moria erklæringen.

More Related