1 / 30

Ekspert p eige liv, og p andre sine Fagkunnskap m ter brukarkunnskap

Forsknings- og praksisfelt. Psykisk helsearbeid er b

swann
Télécharger la présentation

Ekspert p eige liv, og p andre sine Fagkunnskap m ter brukarkunnskap

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Ekspert p eige liv, og p andre sine? Fagkunnskap mter brukarkunnskap Kjersti Hvardstun Treningskontaktkurs 2008

    2. Forsknings- og praksisfelt Psykisk helsearbeid er bde et kunnskapsfelt og et praksisfelt. God praksis avhengig av kunnskap. Men hva slags kunnskap? Pasientenes/brukernes eller fagfolkenes? Og hvilke fagfolk? Og hvilke brukere?

    3. Forbehold Brukerne er like forskjellige som folk i alminnelighet. Fagkunnskapen skifter, ulike tradisjoner Moteretninger, psykoanalyse, behaviorisme, nevrobiologi

    4. Vet brukerne sitt eget beste? Langt igjen fr brukerperspektivet er gjennomfrt som god evidensbasert praksis. Fortsatt er oppfatningen mange steder at pasientene ikke vet sitt eget beste, at de derfor er pasienter. at fagfolk alene har den kunnskap som er ndvendig for kurere dysfunksjonelle tanker, sprk, flelser og atferd, - ettersom det er i hjernen det sitter.

    5. Evidensbasert kunnskap? Utbredte oppfatninger: Bare vitenskapelig forskning kan gi svaret p hvordan behandlingen skal foreg. Det trengs mer evidensbasert kunnskap basert p den medisinske vitenskaps metoderegler. Metodekravene favoriserer bestemte behandlingsformer

    6. Hvis kunnskapen kolliderer, hva da? Hva om den evidensbaserte, vitenskapelig baserte kunnskap, fagkunnskapen, ikke stemmer overens med brukernes nsker, og viktigere: med pasientenes erfaringer om god og virkningsfull behandling? Hvis fagkunnskapen og brukerkunnskapen ikke stemmer overens: Hvilken kunnskap skal da ha forrang?

    7. Spenningsfeltet mellom brukerens og fagfolkenes kunnskap, ikke enten-eller Konflikten mellom fagfolks kunnskap med vitenskapens hjelp og pasientens umiddelbare erkjennelse av egen lidelse og egne behov kan vre en fruktbar motsetning. Det er i dette spenningsfeltet ekte kunnskap og god praksis oppstr og kan videreutvikles. Men er det slik i dag?

    8. Kjenne pasienten? Einar Kringlen (1990) har formulert et viktig poeng: Dess bedre man kjenner pasienten, dess vanskeligere er det diagnostisere ham Lsningen p dette dilemmaet br ikke vre unnlate bli kjent med pasienten for lette diagnostiseringen.

    9. En person med psykiske problemer En person med psykiske problemer m ikke bare ses som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og nd. Ndvendig hensyn m tas til menneskets ndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berrer grunnleggende eksistensielle sprsml. Brukernes behov m derfor vre utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie, og dette m prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester. (Opptrappingsplanen)

    10. Gi ordet til brukerne/pasientene Den beste mten beskrive psykiske lidelser p, er kanskje gi ordet til pasienten selv?

    11. Brukerkunnskap: De hjelpskendes egen stemme Hvordan beskriver pasientene sine problemer og hva synes de har hjulpet? Hvordan ser brukerkunnskapen ut? Eksempler fra to studier Vendepunkthistorier Recovery

    12. Vendepunktshistorier Ragnfrid Kogstad: Hva synes mennesker med psykiske lidelser om behandlingen de har ftt? (Svar fra nesten 1000 medlemmer av Mental Helse). Pasientene skrev vendepunkthistorier, en positiv og en negativ opplevelse i mtet med psykiatrien og som hadde gjort at de hadde ftt det betydelig bedre eller verre.

    13. Fokus Det som gr igjen i de positive vendepunktshistoriene er terapeuter som ikke fokuserer p sykdom, medisiner og terapi, men p dagligliv, jobb og ressurser, som har tlmodighet og tid, som ogs hjelper med lse dagligdagens problemer, og som stiller opp.

    14. Brukerkunnskapen: Sorg, fortvilelse, traumer Den som trenger hjelp, snakker sjelden om lidelsen i konstruerte allmennbegreper, som diagnoser,. Fremfor benytte en diagnose, forteller folk om sorg og fortvilelse, manglende egenverdi eller selvtillit, traumer fra barndommen, forholdet til mor eller far, seksuelt misbruk, utbrenthet, osv. (Kogstad 2003).

    15. Hva skaper vendepunkt. Fle seg trygg, F oppmuntring, Bli akseptert, F bekreftelse fra andre, Vre til nytte, Ikke vre alene, Mulighet til pne seg, Sjanse til tie og bli forsttt, Hjelp til arbeide seg gjennom det vanskelige.

    16. Eksempler En av pasientene skrev: P psykiatrisk sykehus mtte jeg to behandlere som begge ga meg den oppmerksomheten jeg da trengte. Det bli sett med kjrlige yne, med tenke positivt om meg da jeg ikke klarte det. Begge disse trudde godt om meg akkurat det var avgjrende. Disse opplevelsene lever jeg p enda. Det er kanskje blant de sterkeste mtene i mitt liv. Fordi de var ekte.

    17. Krav til terapeuten Et menneske som gir tillit og bekreftelse, har tid og tlmodighet til vre hos dem over lang tid, og skaper en atmosfre av penhet. Evnen til mte pasientene p denne mten handler ikke bare om profesjonsatferd, ikke hva man kan, men hvem man er. Hva slags relasjon man kan inng i betyr mer enn tekniske ferdigheter

    18. Tid, tillit og tlmodighet Beskrivelsen av hva som bidrar til positive endringer virker hverdagslig, kanskje selvflgelig, og har lite gjre med det som vanligvis oppfattes som medisinsk spisskompetanse. For trivielt for en bestemt type vitenskap?

    19. Recovery tradisjonen Marit Borg. Pasienters beskrivelser av bedringsprosesser (recovery). Recoverytradisjonen: Mye lre fra dem som er blitt bedre (Davidson og Strauss 1995; Davidson et al. 2003; Strauss 1992). Intervjuer med 15 tidligere pasienter, de fleste med schizofrenidiagnose. Bedre/Bra. Ikke innlagt p 2 r. Mange ville tidligere blitt kalt kronikere.

    20. Respekt, forstelse, samtale Alle var blitt bedre, mange friske. Srlig bli behandlet med respekt, empati, forstelse, at noen hrte etter og interesserte seg for dem, ble nevnt som terapeutens bidrag til bedringsprosessen. Det var ikke frst og fremst teknikkene eller de spesifikke metodene pasientene trakk fram, men samtalene og relasjonen der pasienten ble tatt p alvor.

    21. Tilgjengelighet, stabilitet, interesse De sm ord og gjerninger, bruddene p den profesjonelle ekspertrollen, bli behandlet som et medmenneske med fantasi og tid, var noe mange pasienter trakk fram. De som opplevde en genuin interesse for dem selv som person, starten p en god prosess. Det gjaldt ogs for terapeuten ha tid og holde ut, vre tilgjengelig gjerne over flere r.

    22. Personer med ressurser Tidligere pasienter nsket bli sett som personer med ressurser. Ikke sjelden har pasientene andre behov enn den diagnoseorienterte helsetjenesten skulle nske at de hadde.

    23. Hva trenger pasientene? Hva nsker pasientene? Det samme som oss andre Tid Sosial sttte Trst Bli integrert Tatt vare p Kjenne seg elsket Selvrespekt Komme i arbeid Ha (mye) penger F utdannelse Forandre seg Bli kvitt sine plager, problemer og skavanker Bli lykkelig Trene/utvikle sosiale ferdigheter Arbeid, nettverk, relasjoner Symptomlindring Atferds-/funksjonsendring Bedre livskvalite/lykkeligere liv Sosial funksjonsevne

    24. Medisinsk spisskompetanse er ikke avgjrende, iflge pasientene Medisinering spiller en beskjeden rolle i positive vendepunkthistorier. Positive vendinger forbindes med tillit, oppmuntring, trygghet, penhet, ikke vre alene, trygg relasjon, tid, mulighet til bearbeide traumer, kt selvinnsikt, hjelp med praktiske problemer, jobb, bolig, penger. Hva som skaper positive vendepunkt virker hverdagslige, kanskje selvflgelige og ser ut til ha lite gjre med profesjonell spisskompetanse.

    25. Ekspertkulturens bidrag Ekspertkulturenes bidrag til bedring er overvurdert, skal vi tro disse pasientene. Blir noen s opptatt av sin spesialiserte ekspertkunnskap at de glemmer vre medmennesker overfor pasienter med lidelser som kanskje ikke trenger medisinsk spisskompetansen? Som ogs Habermas sier: det ikke-profesjonsorienterte sprket m oppvurderes i mtet og i samtalene med pasientene. Bare slik kan en n fram og f i gang en relasjon og en dialog om det pasientene har p hjertet.

    26. Relasjoner og gode allianser Iflge pasientene er det ikke teknikken eller teknologien, men samtalen og relasjonen som er avgjrende. Dette bekreftes ogs av forskningen: Kvaliteten p relasjonen har strre betydning enn den terapeutiske teknikken (Hubble, Duncan & Miller, 1999) Medisinsk og kontekstuell modell (Wampold, 2001).

    27. Den terapeutiske relasjonen For n fram til brukeren m utgangspunktet for relasjonen tas i brukerens virkelighetsoppfatning og sprklige fremstilling av den. Hverdagssprket m prioriteres ved mtet med pasientene dersom en skal n fram til deres psykologiske funksjoner og dermed ogs psykiske funksjonshinder (dysfunksjoner).

    28. Den terapeutiske alliansen viktigst Den gode relasjonen og terapeutens evne til skape den, er avgjrende for utbytte av terapi. Fire hovedfaktorer for godt terapiresultat: Klienten selv og ekstraterapeutiske faktorer 40% Hp og forventninger 15% Relasjonen 30% Teknikk/terapeutisk modell 15%

    29. Konklusjoner: 1. Inngangsporten til psykiske lidelser er de subjektive erfaringer De subjektive erfaringene, tankene, flelsene og de sprklige ytringene er inngangsporten til de psykiske lidelsene og forutsetningen for forst den individuelle uttrykksformen.

    30. 2. Ny tjeneste, ny tenkning Med omlegging fra institusjon til lokalsamfunn er det behov for ny ideologi, nye modeller for det psykiske helsearbeidet. (f.eks; Treningskontaktmodellen) Den medisinske spesialiteten psykiatri, med vekt p kroppsinterne, nevrobiologiske maskinfeil er uegnet som utgangspunkt i de fleste tilfelle.

    31. 3. Psykisk helsearbeid Nye Fagmiljer skal etableres, utvikles, vedlikeholdes. Psykisk helsearbeid : Ikke sromsorg, men fagfelt

More Related