Kriminalitetens årsaker

1. Kriminalitetens årsaker Sentrale element i et lovbrudd: • - en handling - atferdsperspektivet • - en lovbestemmelse som definerer handlingen som et lovbrudd - normperspektivet • - en håndhevelse som fastslår at handlingen rammes av en lovbestemmelse – håndhevelsesperspektivet • Når har vi med skjulte lovbrudd å gjøre? • Når dreier det seg om registrerte lovbrudd? • Når dreier det seg om justismord? TE Kriminalitetens årsaker

2. Flerfaktorteorier • En kombinasjon av biologiske (Italienske skole) og miljø faktorer (Franske) • Burts(1925) påviste 117 faktorer som var av betydning for ungdomskriminaliteten i England • Dersom kriminalitet skyldtes opphopning av ulike kriminalitetsfaktorer burde det ved kartlegging være mulig å forutsi ev. fremtidig kriminalitet hos en person • I Norge Møglestue (1962) Bødal (1962) og Christie (1960) • Christie fant at ved å undersøke større populasjon enn innsatte så ble det vanskeligere å påvise forskjeller mellom lovovertredere og lovlydige. Han forandret tilnærming TE Kriminalitetens årsaker

3. Kriminalitet som sosial læring 1950+ • Det var ikke individet med medfødte egenskaper og påvirkning av ulike miljøfaktorer som var av interesse (individorientering). • Sosiale og kulturelle særpreg ved individets miljø kom i forgrunnen • Tarde (fransk): Imitasjon • Chicagoskolen: Fellesskapet på gata – lært i omgang med jevnaldrende – og kulturell overføring fra eldre TE Kriminalitetens årsaker

4. Kriminologiske teorier • Atferdsperspektivet: Individ, gruppe og samfunnsnivå • Normperspektivet: Definering av visse handlinger som lovbrudd • Håndhevelsesperspektivet: Politiets og rettsapparatets praksis • Flerfaktorperspektivet. Summen av kriminalitetsfremmende faktorer som personen er blitt utsatt for TE Kriminalitetens årsaker

5. Den klassiske skolen 1700-tallet • Sentralt navn: Marki av Bocassa 1738- 1794 • Kriminalitet er ikke determinert av sosiale – eller individuelle forhold, men et resultat av den enkeltes frie valg. • Noen er ikke er ikke villige til å underordne seg samfunnspakten, men søker egoistiske fordeler på bekostninger av fellesskapet. • Straff og reaksjon blir et sentralt tema. • Hvitsnittforbrytere? TE Kriminalitetens årsaker

6. Empirisk kriminologi 1800 -tallet • Quetelet – Belgisk / Mayhew – Engelsk • De farlige klasser – filleprolitariatet • Utgangspunkt i demografiske metoder • Stor tilflytting til byene – industrialisering – forslumming. • Maehew: ”London labor and the London poor.De som vil arbeide , de som ikke kan arbeide og de som ikke vil arbeide” TE Kriminalitetens årsaker

7. Den Italienske skolen – 1800- tallet • Lombroso (1935-1909): Forbrytermennesket (1876) • Den fødte forbryter: Fysiske degenregasjonstegn korresponderte med psykiske. Påvirket av Darwin – så forbrytere som karakteristisk for et tidligere utviklingstrinn – modererte seg noe etter hvert • Bygger på målinger av 400 fanger + 25000(?) kriminelle. TE Kriminalitetens årsaker

8. Den Franske skolen 1800- siste del • Lacassagne: Sammenheng mellom økonomi og kriminalitet (kornpriser) • Vektlegger miljøets betydning • Unormale og ”dårlige” hjem • Fattigdom og slum som årsak • Hjemmets betydning. • Vektlegger miljø i motsetning til den italienske som vektla arv som den viktigste årsaksforklaring. TE Kriminalitetens årsaker

9. Slektsforskning Dugdale (the Jukes) 1895 Goddard: Kalikakfamilien 1912 Scharffenberg: Omstreiferfam. Arv? – Sosial arv! Tvillingforskning Eugenikk – slektshygiene Goring:Intelligensdefekter Healy: emosjonelle konflikter- inspirert av Freud Kretschmers typeteori Sheldon Kurt Schneider introduserte begrepet psykopati i 1923 Arv Miljø TE Kriminalitetens årsaker

10. Flerfaktorteorier • Forklaringen på kriminalitet lå i summen av de påvirkninger i kriminell retning som vedkommende var blitt utsatt for: Kriminalitetsfaktorer. • Kombinasjon av den italienske (arv) og den franske (miljø) skolen • Burts (1925) for eksempel påpekte 170 faktorer som fremmet ungdomskriminalitet i England. • I Norge: Idar Møglestue (1962), Nils Christie (1960), Kåre Bødal (1962) • Ved å utvide populasjonen til å gjelde alle straffedømte – ikke bare de som var i institusjon fant Christie det vanskelig å påvise forskjeller mellom lovovertredere og lovlydige, han endret dermed tilnærming som kom til uttrykk i ny lærebok Hvor tett et samfunn (1975) TE Kriminalitetens årsaker

11. Kriminalitet som sosial læring • Kriminalitet forklares som lært atferd, et resultat av at forbryteren levde opp til omgivelsenes forventninger • Sosiale og kulturelle særpreg ved individets miljø kom i forgrunn. • Gabriel Tarde –fransk: Imitasjon • Sutherland: Forbrytelse som lønnes seg. White Collar crime- kriminalitet og lovlydighet er lært i samhandling med andre. • Brun Gulberandsen (1958). Kriminalitet står langt nærmere gutterollen enn jenterollen, og er derfor mer utbredd blant gutter TE Kriminalitetens årsaker

12. Det kriminelle samfunn • Storsamfunnets samfunnssystem kan i seg selv virke kriminalitetsfremmende – Sovjet før og nå? • Kriminalitet som en funksjon av strukturelle og organisatoriske forhold ved samfunnet • Christies 75: Hvor tett et samfunn? • I små og oversiktelige samfunn er kriminalitet og andre avvik langt mindre utbredt enn i de store og uoversiktelige – tette og løse samfunn. TE Kriminalitetens årsaker

13. Samfunnsperspektivet Emil Durkheim - Anomiteori • Samhold eller fellesskapet legger bånd på den enkelte: Det hersker NOMOS • Det finnes samfunnstilstander der hver enkelt overlates til seg selv: ANOMI – tendens til lovløshet. • Da utgår det ingen styring fra NOMOS • Samfunnet er avhengig av kriminalitet for at nomos skal virke • Durkheim mener markedsøkonomi virker i retning av anomisk samfunn: multinasjonale selskaper?? • Diskrepans mellom internaliserte ideal/mål og tilgjengelige og sosialt aksepterte midler/ressurser/regler TE Kriminalitetens årsaker

14. SamfunnsperspektivetRobert Merton (the american dream) skille mellom kulturelle mål og institusjonaliserte (godtatte) midler TE Kriminalitetens årsaker

15. Kriminelle delkulturer • Albert Cohen (1955) Delinquent boys: • Kriminalitet særlig utbredt blant gutter fra arbeiderklasse i amerikanske storbyer – hvorfor? • Statusfrustrasjon middelklassekulturen blir uoppnåelig – gjengkulturen er en løsning – representerer en reaksjonsdannelse- distinkte trekk: • 1.Ikke et nyttepreg – det som stjeles har liten verdi • 2. Det stjålne blir ofte gitt bort eller kastes-lovovertredelsen har en skadefryd – hærverk m.m. • 3. Negativisme- handlingen er motivert ut fra at den er forbudt • 4. Foranderlighet – lite spesialisering • 5 Hedonisme – her og nå og ingen langsiktelige mål TE Kriminalitetens årsaker

16. Delkultur som fiksjonHauge 63. • Rådende oppfatning i 50- 60 åra at enkelte unge hadde internalisert gjengkulturen som sine egne og levde opp til disse forventningene • Da skulle en tro at gjengene var stabile og godt integrerte – Hauge påviste at de hadde løs struktur og preget av skiftende medlemskap samt at kriminaliteten var høyest hos de perifere medlemmene ikke ledere med høy status • Medlemmene opplevde de andre som mer asosiale enn seg selv TE Kriminalitetens årsaker

17. Stemplingsteorier • Lemmert (1951) Social pathology: • Primæravvik: Atferd som utøveren (rasjonaliserer) som ”normalt • Sekundæravvik: Atferd som springer ut fra at utøveren har gått inn i rollen som avviker eller kriminell • Howard Becker ”Outsiders” – moralske entreprenører • Sum: kriminalitet er samfunnsskapt TE Kriminalitetens årsaker

18. 1970 og framover: Kriminalitet som konflikt • Ikke kriminaliteten , men kriminaliseringen som ble opptatt av • Radikalisering: Studentopptøyer, demonstrasjoner, ulovlige streiker • Harmoni avløst av konflikt • Først og fremst opptatt av straffesystemet, i liten grad av kriminell atferd • Makt og autoritetskonflikter - • Klassekonflikter • kulturkonflikter TE Kriminalitetens årsaker

19. 1970 og framover: Den rasjonelle lovbryter • Fokus fra hvorfor en person er blitt lovbryter tilfor han begår konkrete lovbrudd • Ref. til den klassiske skolen 1700-tallet • Cost – benefit. (sosial fallhøyde) • Carrol and Weaver: Erfarne og uerfarne butikktyver • Konsekvenser for forebyggelse av kriminalitet? TE Kriminalitetens årsaker

20. Senmodernitetens globale kriminalitet • Narkokriminalitet • Illegal våpenhandel • Illegal handel med radioaktivt materiale • Menneskesmugling • ”Hvit slavehandel” • Omsetning av menneskelige organer • Hvitvasking av penger • Datakriminalitet TE Kriminalitetens årsaker

21. Senmodernitetens individuelle kriminalitet • Individets fristilling • Risikosamfunnet • Aktuarkriminologi: Kartlegge ulikheter i risiko for å begå kriminalitet • Hvem må man overvåke – overvåkningssamfunnet • Strafferetten økt opptatt av prognoser og prediksjon • USA: Three strikes and you’re out • Nasjonale og internasjonale overvåkingssystemer – Schengen • Hvem skal overvåkes/ TE Kriminalitetens årsaker