1 / 29

Velkommen til kursserien ”TA-TAK”

Velkommen til kursserien ”TA-TAK” Gjennomføres i et samarbeid med lærings- og mestringssenteret ved Nordmøre og Romsdal HF, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Molde kommune, Veksthuset Molde, Vestmo behandlingssenter, Kompetansesenter Rus-Midt-Norge,

tamma
Télécharger la présentation

Velkommen til kursserien ”TA-TAK”

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Velkommen til kursserien ”TA-TAK” Gjennomføres i et samarbeid med lærings- og mestringssenteret ved Nordmøre og Romsdal HF, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Molde kommune, Veksthuset Molde, Vestmo behandlingssenter, Kompetansesenter Rus-Midt-Norge, Landsforbundet mot Stoffmisbruk, Pårørendeorganisasjonen innen psykiatri og Selvhjelp Norge.

  2. Rusmisbrukeren og den psykisk syke sin innvirking på familien Ålesund 23. mars 2011 Einar R. Vonstad Seniorrådgiver

  3. PTSD- Posttraumatisk Stress Disorder

  4. Definisjon av begrepet pårørende Alle familiemedlemmer som berøres av et annet familiemedlems rusmiddelmisbruk og/eller psykisk helseproblem Pårørende vil ut fra dette kunne være både partnere, foreldre,søsken,voksne barn og mindreårige barn til pasienter, jfr.pasientrettighetsloven.

  5. Pårørendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen • Nærmeste pårørende er gitt rettigheter i forhold til informasjon og medvirkning i helselovgivningen. • Helsepersonell har plikt til å innhente tilstrekkelig informasjon for å sikre forsvarlig helsehjelp. • Dette kan også gjelde informasjon fra pårørende.

  6. Hvem er nærmeste pårørende • I utgangspunkt de og den som pasienten oppgir • Oppgis ikke nærmeste pårørende skal det være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten • (kan også være en god venn)

  7. Rus og psykisk helse • Personer med alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni og bipolar lidelse, har i løpet av livet et forbruk av illegale rusmidler som er 44 % høyere enn i den generelle befolkningen. • Ca 40 % av voksne pasienter med AD/HD utvikler misbruk/avhengighet (15-17% av alle rusmiddelmisbrukere) • Stabilisering i forbruk av alkohol hos unge (15-20 år). Reaksjon på foreldregenerasjonens drikkemøster? • Høyt forbruk av ulike typer legemidler, særlig hos kvinner. • Større press i samfunns- og arbeidsliv fører til økning i psykiske lidelser. • Økende bruk av alkohol blant kvinner (50 % flere kv. alkoholikere i Sverige i perioden 2003-2007!), men menn drikker fortsatt mest. • Alkohol, et sentralt virkemiddel i arbeidslivet. Store deler av vårt alkoholkonsum er knyttet til arbeidslivet. • Internasjonalt regner man med at en tredjedel av alt stoffbruk i verden er misbruk av reseptbelagte medikamenter. • Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto større er forekomsten av psykisk lidelse.

  8. Forskning viser: For hver person med psykiske vansker og/ eller rusvansker er det i gjennomsnitt minst tre personer som sliter med reaksjoner og symptomer direkte knyttet til brukerens atferd og problemer. Tidlig bistand eller behandling er meget viktig for videre forløp for både for den pårørende og den som er psykisk syk eller har rusproblem.

  9. Pårørende og belastninger

  10. Nøkkelaspekter i familielivet som påvirkes av problemer med psykisk helse og rusmisbruk Roller Ritualer Rutiner Sosialt liv Økonomi Kommunikasjon Konfliktnivå

  11. Det eksisterer et rusproblem når: • Bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien • De følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens rusbruk 11

  12. I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av : Sissel Stangenes, Fræna 2009

  13. Ulike måter for familiemedlemmer å takle situasjonen Beskytte Kontrollere Bebreide Ta over ansvar

  14. Pårørendes belastninger Pårørende – en overbelastet ressurs • Risiko for egen helsesvikt • Hardt arbeid, ofte uforutsigbart • Skyld, skam, engstelse, tap og sorg • Gjennomgår de vanlige stadiene i en krisereaksjon • Ofte gjentatte kriser, herunder samlivsproblem

  15. En langsiktig prosess Det er viktig at også de som står rundt den med psykiske vansker eller rusmisbruk får hjelp. Ingen ønsker å skade sine nærmeste med sine problemer, men psykiske vansker og rusavhengighet belaster og bekymrer de som står rundt. Som oftest ønsker brukeren at familien får støtte og hjelp underveis i prosessen. Du kan selv behøve ”krisetime” hos fastlege /psykolog.

  16. Belastninger forts… • Isolasjon og tap av nettverk • Angst • Liten oppmerksomhet & tid til egne behov • Følelsen av alltid å være på vakt – ikke kunne slappe av • Utmattelse • Skyld og skamfølelse • Usikkerhet for framtiden • Kronisk sorg • Kan oppleve at de forventninger andre og en selv har blir overveldende

  17. Foreldreintervjuerfra boka Forbannede, elskede barn. Narkotikamisbruk sett i lys av pårørendes erfaringer, 2007 Fysiske plager: Hodepine, tretthet, muskelsmerter Psykiske plager: Søvnvansker og depressive plager Flere fortalte om magesmerter, kvalme og svimmelhet ved eksponering for bestemte situasjoner

  18. Stress Å leve med et familiemedlem med rusvansker og/ eller psykiske vansker er svært stressende Stressfaktoren leder til spenninger og belastninger, som kan vise seg i fysiologiske og psykologiske symptomer hos familiemedlemmene

  19. Kronisk stress Kontinuerlig tilstedeværelse av stress, dvs. at man ikke kan flykte fra situasjonen.

  20. Ta tid til seg selv Sette av tid Være aktiv fysisk og mentalt. Også for å kunne slappe av Søvn

  21. Hva kan familien gjøre? Opprettholde daglige rutiner Unngå isolasjon Være åpen og ærlig om aktuell situasjon.

  22. Sosial støtte Samtaler med andre mennesker kan være den enkleste og beste måten å redusere stress på. Trygge samtaler gir en indre ro. Ved å dele stressopplevelser med andre, kan vi lære at vi ikke er så annerledes og spesielle som vi kanskje har trodd.

  23. Pårørendes rolle Er en del av brukerens nettverk En oftest en ressurs for brukeren i dagliglivet og i behandlingssammenheng.

  24. Har en drømfra boka Forbannede, elskede barn. Narkotikamisbruk sett i lys av pårørendes erfaringer, 2007 Tenk om jeg kunne stå opp en morgen og det ikke var noe spesielt å bekymre seg for, annet enn vanlige ting, som hva en skal ha på seg, og hva en skal ha til middag, og hvorfor avisen ikke har kommet og slikt. En sånn dag… det hadde vært en drøm for meg. Og det er det det er. En drøm.

  25. Reparasjonspotensialet er betydelig • Relasjoner som har vært under langvarig belastning kan få nytt liv. • Viktig å gi familien ”tillatelse” til å snakke om det tabubelagte.

  26. Pårørendeorganisasjonene Som tilbud til pårørende innenfor rus og psykisk helse er særlig følgende organisasjoner aktive: Rus: • Landsforbundet mot Stoffmisbruk, (pårørende til stoffmisbrukere) • Al-Anon, (pårørende til alkoholmisbrukere) Psykisk helse: • Landsforeningen for pårørende innenfor psykiatri • Mental Helse • ADHD- Norge • Voksne for barn

  27. Gjennom(Hentet fra LPPs veiledningshefte ) Jeg skal gjennom en barriere Jeg skal en ny dag bære Jeg skal leve litt til Det er det jeg vil Esben B-J Jaer

  28. Å balansere håpet ” Fagfolks oppgave må være å holde fast i håpet for oss når vi mister det” Talsperson ”Voksne for barn” og mor til 2 gutter med ADHD

  29. Takk for oppmerksomheten!

More Related