Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg

1. Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg eForum Trøndelag Trondheim 26. februar 2010 Av Geir Vinsand

2. Temaer • Bolk1 kl.11-11.45 • Status for samarbeid i Sør-Trøndelag • Særtrekk ved Nord-Trøndelag • Litt om utfordringer og veivalg • Bolk 2 kl 12.30-13.00 • Særskilt omtale av IKT-samarbeidet • Veier videre

3. Dagens kommunestruktur i Sør-Trøndelag

4. Superkommuner! • Oppdal 1838 • Meldal 1839 • Rennebu 1839 • Malvik 1891 • Roan 1892 • Osen 1892 • Ørland 1896 • Klæbu 1899 • Tydal 1901 • Selbu 1901 (Årstall for siste vesentlige endring i kommunegrensen)

5. Regionråd – strukturelle kjennetegn

7. Særtrekk i ST • Ikke heldekkende regionrådsstruktur • Alle krysser fylkesgrensen • Mange kommuner pr regionråd • Flere dobbeltmedlemmer • Ulik vektlegging av tjenester og utviklingsoppgaver • Flere regionrådsliknende organer: Samarbeidsforum for Hitra, Frøya og Snillfjord, Blilyst, Kysten er klar, Byer i Midt-Norge, Trøndelagsrådet • Ingen forsøk med sterkere politisk og administrativ organisering

8. Bred enighet om mer samarbeid i 2005 • Nei til endringer i kommunestruktur • Ja til mer forpliktende samarbeid • Behov for faste samarbeidsområder • Behov for nye modeller for politisk styring

10. Potensiell samarbeidsstruktur

11. Hva er status for samarbeid i fylket? • Hva er omfanget? • Hva samarbeides det om? • Hva er status for regionrådene? • Har framdriften vært god? • Gode resultater? • Tilpasset utfordringene?

12. Hva er kartlagt? • Interkommunalt samarbeid uten organisatorisk overbygning i form av avtalebasert samarbeid • Kjøp og salg fra vertskommuner • Administrativt vertskommunesamarbeid KL §28b • Interkommunalt samarbeid med organisatorisk overbygning, herunder følgende samarbeidsformer: • Styre etter KL §27 • Vertskommunesamarbeid etter KL §28c • Evt. forsøk etter i forsøksloven • Interkommunale selskap (IKS) • Aksjeselskaper (AS) • Stiftelser

13. Utenfor definisjonen • Fagnettverk og uformelle diskusjonsfora • Prosjektorganisert eller annen midlertidig aktivitet i kommunene • Medlemsbaserte samarbeider og foreninger • Samarbeidsordninger der staten eller private aktører er dominerende deltakere • Nasjonale nettverk eller prosjekter av typen effektivitetsnettverkene, kvalitetskommuner etc.

14. Totalbilde i Sør-Trøndelag • 23 av 25 kommuner er medlemmer i regionråd • 143 formelle samarbeidsordninger mellom kommunene • 78 på bilateralt nivå • 37 på regionrådsnivå • 28 på høyere geografisk nivå • Sideregistrering viser minst 60 pågående prosjekter, fagnettverk og andre uformelle samarbeidsordninger

15. Antall formelle tiltak pr kommune i ST

19. Dagens helsesamarbeid • 7 legevaktsordninger • 1 DMS • 2 Jordmorsamarbeid • 1 Legesamarbeid • 1 Smittevern, MRHV, folkehelse (kjøp) Et næringsmiddeltilsyn og en HMS-tjeneste

22. Gjennomgående gode erfaringer! • Interkommunalt samarbeid medfører som regel høyere kompetanse og bedre kvalitet på tjenester til innbyggerne • Noen ganger økt ressursbruk for å sikre at tjenester oppfyller loven • Store potensialer for bedre ressursbruk og innsparinger • Selskaper har sine sider….

23. Hvorfor tar ikke flere kommuner ut gevinstene? • Etableringsfasen har vært kritisk • Skal klare oss skjøl… • Lokal konkurranse, ikke med de… • Fordelingskonflikter • Kunnskapsmangel i kommunestyrene • Mangler infrastruktur for samarbeid, IKT • Holdninger: Noe rådmannsgreier, blir uansett slått sammen • Primitive senterkommuner • For lite fokus på desentraliserte organisasjonsmodeller • Alle har fritt valg, svakt eksternt trykk • Stille evaluering og for lite formidling • Mangler fyrtårn

24. Konklusjoner om dagens samarbeid • Ikke etablert som hovedløsning i noen del av fylket • Store regionale og kommunale variasjoner i omfang • Enda større variasjoner i samarbeidets innhold • Fortsatt over 95% enhetskommunalt blant de som samarbeider mest • Regionråd med ulike prioriteringer og framdrift • Tjenesteperspektivet står generelt svakt • Lite formalisert samarbeid om utviklingsoppgaver • Etableringsfasen har vært kritisk • Stort sett gode erfaringer med etablerte ordninger • Høyere kompetanse • Bedre kvalitet • Bedre ressursbruk • Behov for samordning mellom regionråd og fylkeskommunen • Vellykket reformgjennomføring, men ulik 1.linje for NAV

25. Nord-Trøndelag • 100% deltakelse i fullverdige regionråd, hvorav 2 har tatt helhetlige styringsgrep • Dobbelt så mange tiltak på RR-nivå • 100% samarbeid om IKT, flere digitalt fusjonerte • Mer utbredt samarbeid om PPT, barnevern, jordmor, kommuneoverlege, landbruk, oppmåling, byggesak, næring • Bedre samordning mellom fylkeskommunen og kommunene • Regional NAV-modell

26. Utfordringene • Velferdsutfordringen • Arbeidskraftutfordringen • Kompetanseutfordringen • Økonomiutfordringen • Utviklingsutfordringen • Generalistutfordringen • Demokratiutfordringen

27. Velferdsutfordringen • Offensiv og rik stat med store ambisjoner i velferds- og regionalpolitikken • Store endringer i befolkningsutvikling og befolkningssammensetning • Voksende helse- og sosialutfordringer • Stort frafall i vdg skole og fare for systematisk kvalitetsforskjell i grunnskolen • Mer styring, kvalitetskrav og rettigheter • Mindre toleranse for avvik fra nasjonal likhetsnorm • Sterkere kommunesamarbeid er ikke nok, må også samhandle mer formelt med staten • Oppmagasinert reformbehov på flere sektorer

28. Framskrivning av antall eldre over 67 år

29. Ny kommunerolle innenfor helse • Lovfestet plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en fast kontaktperson • Nye oppgaver : Utvidet tilbud gjennom lokalmedisinske sentra, tverrfaglige team, lærings- og mestringstilbud, egenbehandling, lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern og rus, inkl. forsterkede bo- og tjenestetilbud, utvidet ansvar for system- og administrasjonsoppgaver som helseovervåking, folkehelsearbeid med vekt på samfunnsmedisinske oppgaver og arbeid med avtaler og planer for samhandling, bedre kommunal ledelse og styring av fastleger, endret forankring av lokal jordmortjeneste • Etablering av nye økonomiske insentiver, kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter, ny finansieringsløsning for lokalmedisinske sentra og mulige endringer i finansieringen av fastlegeordningen • Endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i kommunene • Tydeligere og mer helhetlige prioriteringer gjennom Nasjonal Helseplan og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering • Utvikling av helhetlige IKT-systemer gjennom Nasjonalt Helsenett

30. Hvordan skal kommunene møte samhandlingsreformen? • Ja til større ansvar for velferdsproduksjon? • Med dagens kommunestruktur? • Hvis interkommunalt, hvordan kan det skje? • Oppbygging av en interkommunal særforvaltning for helse (helsekommune) • Helseutfordringene løst gjennom en generalistmodell for samarbeid (samkommune) • Fleksibel vertskommune- og samkommuneforvaltning? • Hvordan skal samhandlingen med staten skje? • Formell lovregulert samforvaltning etter modell av NAV • Avtalebasert system • Haster med å utvikle kommunale prinsipper?

31. Organisasjons- og kapasitetskart for Tydal kommune

32. Kan ikke fortsette slik

33. De viktigste veivalgene • Kvitte seg med ansvar og oppgaver • Beholde ansvar og oppgaver, og samarbeide mer(selektive fusjoner) • Beholde ansvar og oppgaver, og slå sammen kommunene (generell fusjon)

34. Samlet styringsgrep nødvendig • Behov for interkommunalt styringssystem for flere oppgaver, inkl lovpålagte • Kan ikke avvike sterkt fra det kommunale styringssystem • Realiseres på regionnivå, bilateralt blir for svakt • Samordnet løsning for administrasjon, tjenester og utviklingsoppgaver • Faste partnere må være med på kjerneordninger

35. Bolk 2 kl 12.30-13.00 • Særskilt omtale av IKT-samarbeidet • Veier videre

36. Integrasjonssteg/samarbeidstrapp Teknologi og innhold Organisasjon Helhetlig regional IKT-tjeneste Interne prosesser og tjenesteutvikling Interkommunal driftsorganisasjon Felles programvare Nettverk Felles infrastruktur

37. IKT-samarbeidet på Fosen Fosen IKT, 8 kommuner, 2.5 åv, Rissa vertskommune, drifter felles kommunikasjonsløsning, hjemmeside og 4 fagsystemer Fosenportalen inkl. reiselivsportal, 8 kommuner Sak/arkiv, ikke Ørland, eget budsjett, vertskommune, avtale Helse/omsorgsprogram, ikke Ørland/Bjugn, eget budsjett, vertskommune, avtale Fagruppe IKT med instruks og fagansvarlig Ørland utfører IKT-tjenester for Bjugn Osen og Leksvik kjøper driftstjenester fra Rissa

38. IKT-samarbeidet i Værnesregionen IKT Værnesregionen, 6 kommuner, 17 årsverk, Stjørdal vertskommune, felles servere, drift, anskaffelser, standardisering Felles sak/arkivsystem, alle 6 Felles domene, alle 6 IKT-omsorg, felles fagsystem, alle unntatt Malvik

39. Øvrig IKT-samarbeid IT Hemne og Snillfjord, felles server, programvare, drift, bredbånd Det Digitale Trøndelag, utviklingsprosjekt med Trondheim som vertskommune, deltakelse fra Malvik, Selbu, Tydal, Meldal + 5 kommuner i NT

40. Må vite • Med hvem (region) • Om hva (oppgavene) • Hvordan (organiseringen, inkl styringen, lokaliseringen og finansieringen) • Når (tidsplanen)

41. Tanker om tilnærming • Prinsipper først, så omstilling • I prinsippfasen gjennomføres regional prosess og forankring av likelydende samarbeidsstrategi i kommunestyrene • I omstillingsfasen klargjøres oppgavene og organiseringen

42. Det viktigste veivalget • Skal dere fortsette med tradisjonelt samarbeid dvs initierende regionråd og egne organisasjonsløsninger for hver enkelt oppgave =>Medfører styring gjennom selskaper, 27-styrer, §28 vertskommuner eller kjøp og salg av tjenester

43. Eller 2. Lage et samordnet styringssystem for interkommunale kjerneoppgaver - Felles politisk styringsorgan - Felles administrasjon - Fagenheter => Medfører styring etter de samme prinsipper som i kommunene

46. Sånn vil det antakelig være • Jo mer særforvaltning det legges opp til jo høyere blir prosesskostnadene og jo mer krevende blir omstillingene i forhold til ansatte, rådmenn og politikere • Jo mer samforvalting jo lettere blir det å sikre politisk og administrativ styring og jo større trygghet kan det skapes for de ansatte

47. Og • Litt bevegelse er bedre enn ingen bevegelse • Arbeidsdeling og desentralisert organisering er mulig • Det gjelder i særlig grad IKT-tjenesten