350 likes | 501 Vues
29.04.2005. | Folkehelsekonferansen 2005. | 2. Trender. Fra sektorfokus til kommunefokusFra kommunehelsetjeneste til kommuneFra prosjekter til planlagt og integrert virksomhet Fra fag til politikkNye (?) prinsipper for oppgavefordelingStruktur
E N D
1. Partnerskap hva slags grunntanker/ideologi ligger bak? Seniorrdgiver Ole Trygve Stigen Mitt navn er Ole Trygve Stigen, fra Shdir. Jobber til daglig i stab til Gunn-Elin Bjrneboe, med noen omrder, blant annet partnerskapssatsingen og lokalt folkehelsearbeid. Samt sosial ulikhet i helse og koordinering mot skolen.
Jeg skal si en del om partnerskapssatsingen, men frst ta en slyfe om hva slags trender som jeg tror er viktige forutsetninger for at en har gtt inn p dagens satsing p infrastruktur i folkehelsearbeidetMitt navn er Ole Trygve Stigen, fra Shdir. Jobber til daglig i stab til Gunn-Elin Bjrneboe, med noen omrder, blant annet partnerskapssatsingen og lokalt folkehelsearbeid. Samt sosial ulikhet i helse og koordinering mot skolen.
Jeg skal si en del om partnerskapssatsingen, men frst ta en slyfe om hva slags trender som jeg tror er viktige forutsetninger for at en har gtt inn p dagens satsing p infrastruktur i folkehelsearbeidet
2. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 2 Trender Fra sektorfokus til kommunefokus
Fra kommunehelsetjeneste til kommune
Fra prosjekter til planlagt og integrert virksomhet
Fra fag til politikk
Nye (?) prinsipper for oppgavefordeling
Struktur destrukturering - struktur Jeg vil si noe om noen trender som en har sett over tid. Dels er de overlappende, s fremstillingen blir muligens litt rotete. Det kan gjerne diskuteres om beskrivelsen stemmer, og mitt ststed er nasjonalt niv. Mine kunnskaper er best p nasjonale strategier og dels om det regionale nivet. Empiri om kommuneplanet er begrenset, og oversikten mangler. Et ststed i en kommune sier heller ikke alltid s mye om helheten i norske kommuner. Jeg vil si noe om noen trender som en har sett over tid. Dels er de overlappende, s fremstillingen blir muligens litt rotete. Det kan gjerne diskuteres om beskrivelsen stemmer, og mitt ststed er nasjonalt niv. Mine kunnskaper er best p nasjonale strategier og dels om det regionale nivet. Empiri om kommuneplanet er begrenset, og oversikten mangler. Et ststed i en kommune sier heller ikke alltid s mye om helheten i norske kommuner.
3. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 3 1. Fra sektorfokus til kommunefokus Det frste er fra sektorfokus til kommunefokus. Jeg tenker her p to ulike grunntanker for organisering av samspillet mellom nasjonalt niv og lokalt niv. Det frste er fra sektorfokus til kommunefokus. Jeg tenker her p to ulike grunntanker for organisering av samspillet mellom nasjonalt niv og lokalt niv.
4. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 4 To tilnrminger
NOU 1998:18 Det er bruk for alle refererer Asbjrn Riseland (1996) om to ulike tilnrminger:
Sektormodellen
Kommunemodellen Sektormodellen er preget av en svak lokalgeografisk dimensjon, en sterk sektordimensjon hvor den sentrale helseforvaltningen har ansvaret p sentralt niv og henvender seg til den lokale helsetjenesten og helsepersonellet der. I kommunen er det helsetjenesten som har ansvaret. Sentrale helsemyndigheters virkemidler er konsentrert om lovgivning, pvirkning av helsepersonellet og remerkede overfringer. Riseland mener at fordelen ved modellen er at det er klare sentrale og lokale ansvarsforhold. Ulempen er at den har begrensede lokale tilpasningsmuligheter.
Kommunemodellen p sin side er preget av en sterk lokalgeografisk dimensjon, svak sektortilknytning og med mange departementer som har ansvar under koordinering av HOD som i denne modellen henvender seg til kommunen - og ikke direkte til helsetjenesten. Sentrale myndigheters virkemidler er gjennom verdipvirkning og kunnskapsformidling overfor alle typer aktrer, og holde saken varm. Modellen er preget av at det kan vre forskjellige instanser/etater i kommunen som har ansvaret. Fordelen med modellen er lokal fleksibilitet, ulempen uklare ansvarsforhold og mangel p lokalpolitisk forankring.
I begge modeller pgr det lokalt tverrfaglig samarbeid, men p forskjellig mte. I sektormodellen er slikt samarbeid formalisert og mandatbasert. I kommunemodellen er det varierende og uformelt betinget av lokal organisering og lokale problem som skal lses.
Terese Andrew, Hemil-rapport nr 3/1994: Sammensling av politiske utvalg er ett av redskapene som har vrt benyttet for styrke politisk helhetstenkning i stedet for sektortenkning (...). Det kan imidlertid virke som om helsemyndighetene forholder seg noe p sidelinjen i forhold til denne kommunale utviklingen. Data i denne underskelsen tyder p at helsetjenesten i kommunene ikke er en fullt integrert del av kommunen (etter endringen i 1984). Gamle tradisjoner med helsetjenestens forankring i et eget helsetjenestesystem frikoblet fra det kommunale systemet syntes fortsatt i henge noe igjen Sektormodellen er preget av en svak lokalgeografisk dimensjon, en sterk sektordimensjon hvor den sentrale helseforvaltningen har ansvaret p sentralt niv og henvender seg til den lokale helsetjenesten og helsepersonellet der. I kommunen er det helsetjenesten som har ansvaret. Sentrale helsemyndigheters virkemidler er konsentrert om lovgivning, pvirkning av helsepersonellet og remerkede overfringer. Riseland mener at fordelen ved modellen er at det er klare sentrale og lokale ansvarsforhold. Ulempen er at den har begrensede lokale tilpasningsmuligheter.
Kommunemodellen p sin side er preget av en sterk lokalgeografisk dimensjon, svak sektortilknytning og med mange departementer som har ansvar under koordinering av HOD som i denne modellen henvender seg til kommunen - og ikke direkte til helsetjenesten. Sentrale myndigheters virkemidler er gjennom verdipvirkning og kunnskapsformidling overfor alle typer aktrer, og holde saken varm. Modellen er preget av at det kan vre forskjellige instanser/etater i kommunen som har ansvaret. Fordelen med modellen er lokal fleksibilitet, ulempen uklare ansvarsforhold og mangel p lokalpolitisk forankring.
I begge modeller pgr det lokalt tverrfaglig samarbeid, men p forskjellig mte. I sektormodellen er slikt samarbeid formalisert og mandatbasert. I kommunemodellen er det varierende og uformelt betinget av lokal organisering og lokale problem som skal lses.
Terese Andrew, Hemil-rapport nr 3/1994: Sammensling av politiske utvalg er ett av redskapene som har vrt benyttet for styrke politisk helhetstenkning i stedet for sektortenkning (...). Det kan imidlertid virke som om helsemyndighetene forholder seg noe p sidelinjen i forhold til denne kommunale utviklingen. Data i denne underskelsen tyder p at helsetjenesten i kommunene ikke er en fullt integrert del av kommunen (etter endringen i 1984). Gamle tradisjoner med helsetjenestens forankring i et eget helsetjenestesystem frikoblet fra det kommunale systemet syntes fortsatt i henge noe igjen
5. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 5 Bakgrunnsbilde Helserdene og distriktslegeordningen forsvant i 1984, men tradisjonen har levd videre
Helsetjenesten som teknokrater/eksperter
Folkehelsearbeid som helsesektorens ansvar, jf kommunehelsetjenesteloven
Det er andre i salen som kan si mer helserdene og distriktslegeordningen, men fra vre en egen struktur, med linje til karl Evang, s ble en integrert i strre grad i kommunen. I kommunehelsetjenesteloven er profesjonene fortsatt gitt spesielle roller, men en mindre fremskutt rolle enn tidligere. Jeg oppfatter at srlig mange samfunnsmedisinere etterlyser en tydeligere styringslinje ovenfra. Folkehelsearbeidet gikk fra et fagsprsml til bli trukket inn i mer demokratiske prosesser.
Likevel kommunehelsetjenesteloven peker klart p helsetjenesten som ansvarlig for folkehelsearbeidet.Det er andre i salen som kan si mer helserdene og distriktslegeordningen, men fra vre en egen struktur, med linje til karl Evang, s ble en integrert i strre grad i kommunen. I kommunehelsetjenesteloven er profesjonene fortsatt gitt spesielle roller, men en mindre fremskutt rolle enn tidligere. Jeg oppfatter at srlig mange samfunnsmedisinere etterlyser en tydeligere styringslinje ovenfra. Folkehelsearbeidet gikk fra et fagsprsml til bli trukket inn i mer demokratiske prosesser.
Likevel kommunehelsetjenesteloven peker klart p helsetjenesten som ansvarlig for folkehelsearbeidet.
6. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 6 Forankring av folkehelsearbeidet Kommunehelsetjenesteloven 1-2 (Helsetjenestens forml)
Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljmessige forhold, og ske forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og ke interessen for hva den enkelte selv og almenheten kan gjre for fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Definisjonen i Khtl er delvis foreldet, og m ses p som et av flere viktige elementer i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Mange peker p plan og bygningsloven, opplringsloven etc. Det er i alle fall en kjensgjerning at lovgrunnlaget ikke er s tydelig, men dette handler ogs om manglende konkretisering og normering.Definisjonen i Khtl er delvis foreldet, og m ses p som et av flere viktige elementer i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Mange peker p plan og bygningsloven, opplringsloven etc. Det er i alle fall en kjensgjerning at lovgrunnlaget ikke er s tydelig, men dette handler ogs om manglende konkretisering og normering.
7. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 7
2. Fra kommunehelsetjeneste til kommune
8. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 8 Den store helsepolitikken Den store helsepolitikken fokus p pvirkningsfaktorer, heller enn sykdommer
Pvirkningsfaktorer p helse bestemmes i en rekke samfunnssektorer
Alle sektorer m ta ansvar for sine bidrag til helse, sykdom og for tidlig dd
Styrke forankringen av folkehelsearbeidet i alle samfunnssektorer
Str innsatsen i forhold til potensialet? En snakker i folkehelsemeldingen om den store helsepolitikken. Dette er ment peke ut av helsesektoren p hvordan helse bestemmes i alle samfunnssektorer. Resonnementet som trekkes opp er at alle sektorer m ta sin del av ansvaret. Partnerskapssatsingen peker p denne dimensjonen p regionalt og lokalt. Dette er ogs viktig p nasjonalt niv, men her er en kommet kort.
Jeg tror at mange har oppfattet resonnementet, men jeg er ikke sikker p om en har forsttt implikasjonene. Hvordan prioriterer shdir?En snakker i folkehelsemeldingen om den store helsepolitikken. Dette er ment peke ut av helsesektoren p hvordan helse bestemmes i alle samfunnssektorer. Resonnementet som trekkes opp er at alle sektorer m ta sin del av ansvaret. Partnerskapssatsingen peker p denne dimensjonen p regionalt og lokalt. Dette er ogs viktig p nasjonalt niv, men her er en kommet kort.
Jeg tror at mange har oppfattet resonnementet, men jeg er ikke sikker p om en har forsttt implikasjonene. Hvordan prioriterer shdir?
9. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 9 NOU 2004:18 Helhet og plan
Oppgavefokus fremfor aktrfokus
Kommunen fremfor helsetjenesten Det ble fremlagt en NOU for ikke lenge siden om gis et forslag til ny felles lovgivning for helse og sosialtjenestene i kommunene. Det er mye trekke ut fra denne, men to momenter er i alle fall fokus p oppgave heller enn aktr, og fokus p kommunen heller enn helsetjenesten.
Nr det gjelder det frste s handler dette blant annet om kommunelegens rolle, og den medisinsk faglige rdgivningen. Det andre punktet handler om plasseringen av ansvaret et bestemt sted i kommunen.
Det er et pent sprsml hva som blir konsekvensene, men det bunner ogs i hva slags tillit en gis kommunene. Det er penbart at en svekker styringslinjen som ligger i sektormodellen. Samtidig s var ogs folkehelsemeldingen tydelig p kommunens ansvar.
Det ble fremlagt en NOU for ikke lenge siden om gis et forslag til ny felles lovgivning for helse og sosialtjenestene i kommunene. Det er mye trekke ut fra denne, men to momenter er i alle fall fokus p oppgave heller enn aktr, og fokus p kommunen heller enn helsetjenesten.
Nr det gjelder det frste s handler dette blant annet om kommunelegens rolle, og den medisinsk faglige rdgivningen. Det andre punktet handler om plasseringen av ansvaret et bestemt sted i kommunen.
Det er et pent sprsml hva som blir konsekvensene, men det bunner ogs i hva slags tillit en gis kommunene. Det er penbart at en svekker styringslinjen som ligger i sektormodellen. Samtidig s var ogs folkehelsemeldingen tydelig p kommunens ansvar.
10. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 10 NOU 2004:18 Helhet og plan En velfungerende kommunal sosial- og helsetjeneste er i stor grad avhengig av helhetlig tilnrming og tverrsektorielt samarbeid. En hovedmlsetting med utformingen av lovverket om sosial- og helsetjenester i kommunene m vre legge til rette for en mest mulig rasjonell og samordnet organisering av tjenestene i den enkelte kommune. Et hovedsprsml er om denne nye retningen (om den blir vedtatt) vil bli tatt p alvor eller vre med legitimere en ansvarsutydelighet som allerede er en klar tendens.Et hovedsprsml er om denne nye retningen (om den blir vedtatt) vil bli tatt p alvor eller vre med legitimere en ansvarsutydelighet som allerede er en klar tendens.
11. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 11 Fra sektor til kommune? Uvisst i hvilken grad en reelt sett har hatt en paradigmeskifte
Behov for kartlegning Har vi hatt et skifte fra sektormodellen til kommunemodellen? Ja i noen grad, men trolig forskjeller i landet. Det er behov for kartlegge dette nrmere, slik det er gjort i Sverige. At mye er skjedd er klart, og jeg vil dvele litt med rsaker til detteHar vi hatt et skifte fra sektormodellen til kommunemodellen? Ja i noen grad, men trolig forskjeller i landet. Det er behov for kartlegge dette nrmere, slik det er gjort i Sverige. At mye er skjedd er klart, og jeg vil dvele litt med rsaker til dette
12. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 12 I s fall: hvorfor har skiftet skjedd? Nye folkehelseutfordringer?
Fra smittevern til livsstil
Fra det konkrete til det komplekse
Innsnevring av mandatet for helsetjenesten?
kt vektlegging av helsetjenesten som en del av helheten i kommunen Har vi ftt nye folkehelseutfordringer? Fortsatt er selvsagt smittevern viktig, men med det kte livsstilsfokuset, s har mange i helsetjenesten kasnkje opplevd en avmakt i forhold til deres pvirkningsmulighet p disse faktorene. Andre sektorer m p banen, og den mer medisinsk-faglige kompetansen er ikke like ndvendig?
Har vi sett en innsvevring av helsetjenestens forstelse av hva som er deres oppgaver? Har kommunehelsetjenestens fokus dreid i kurativ retning (jf fastlegeordningen?)
Har det vrt organisatoriske forhold knyttet til effekten av ny kommunehelstjenestelov som har trukket helsetjenesten mer inn i den kommunale virkelighet?Har vi ftt nye folkehelseutfordringer? Fortsatt er selvsagt smittevern viktig, men med det kte livsstilsfokuset, s har mange i helsetjenesten kasnkje opplevd en avmakt i forhold til deres pvirkningsmulighet p disse faktorene. Andre sektorer m p banen, og den mer medisinsk-faglige kompetansen er ikke like ndvendig?
Har vi sett en innsvevring av helsetjenestens forstelse av hva som er deres oppgaver? Har kommunehelsetjenestens fokus dreid i kurativ retning (jf fastlegeordningen?)
Har det vrt organisatoriske forhold knyttet til effekten av ny kommunehelstjenestelov som har trukket helsetjenesten mer inn i den kommunale virkelighet?
13. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 13
3. Fra prosjekter til planlagt og integrert virksomhet
14. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 14 Diagnose av folkehelsearbeidet
Tilfeldig, og avhengig av ildsjeler
Prosjektbasert
Svak politisk forankring
Etter Samlet Plan hstet vi flgende erfaringer (jf st meld 16):
Tidlig p 1990-tallet gjennomfrte sentrale myndigheter det omfattende, 5-rige programmet Samlet Plan for helsefremmende og forebyggende tiltak. 140 millioner kroner ble fordelt p 353 prosjekter i 141 kommuner. Erfaringene viste at de prosjektbaserte innsatsene i stor grad ble midlertidige aktiviteter utenfor de ordinre kommunale prosessene - og utenfor politikernes synsvidde. Aktiviteten fikk en sregen organisering og ble i for liten grad en integrert del av kommunens generelle arbeid. Forankring i et lokalt helsetjenestesystem frikoblet fra det vrige kommunale systemet er et ugunstig utgangspunkt for utvikle det lokale folkehelsearbeidet.
Etter Samlet Plan hstet vi flgende erfaringer (jf st meld 16):
Tidlig p 1990-tallet gjennomfrte sentrale myndigheter det omfattende, 5-rige programmet Samlet Plan for helsefremmende og forebyggende tiltak. 140 millioner kroner ble fordelt p 353 prosjekter i 141 kommuner. Erfaringene viste at de prosjektbaserte innsatsene i stor grad ble midlertidige aktiviteter utenfor de ordinre kommunale prosessene - og utenfor politikernes synsvidde. Aktiviteten fikk en sregen organisering og ble i for liten grad en integrert del av kommunens generelle arbeid. Forankring i et lokalt helsetjenestesystem frikoblet fra det vrige kommunale systemet er et ugunstig utgangspunkt for utvikle det lokale folkehelsearbeidet.
15. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 15 Resept Forankre folkehelsearbeidet som en integrert del av den kommunale virksomheten
Ivareta helsehensyn i planprosesser
Folkehelsemeldingen har her pekt p to ndvendigheter; folkehelsearbeid som en integrert del av den kommunale virksomheten. Mye folkehelsearbeid trenger ikke hete folkehelsearbeid (eller er vi opptatt av anerkjennelsen?)
Det er viktig ivareta helsehensyn i planprosesser. P denne mten blir folkehelsearbeidet en integrert del av den strategiske innsatsen i kommunen, og kan bli tillagt vekt.Folkehelsemeldingen har her pekt p to ndvendigheter; folkehelsearbeid som en integrert del av den kommunale virksomheten. Mye folkehelsearbeid trenger ikke hete folkehelsearbeid (eller er vi opptatt av anerkjennelsen?)
Det er viktig ivareta helsehensyn i planprosesser. P denne mten blir folkehelsearbeidet en integrert del av den strategiske innsatsen i kommunen, og kan bli tillagt vekt.
16. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 16
4. Fra fag til politikk
Det er vanskelig si om dette er n reell trend. En folkefiende var utvilsomt politisk, og det er ikke sikkert snn at vi skal bli mer politiske. Derimot br vi i strre grad lfte tematikken inn i en politisk sammenheng, og gi gode beslutningsgrunnlag.
Det er vanskelig si om dette er n reell trend. En folkefiende var utvilsomt politisk, og det er ikke sikkert snn at vi skal bli mer politiske. Derimot br vi i strre grad lfte tematikken inn i en politisk sammenheng, og gi gode beslutningsgrunnlag.
17. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 17 Demokratisering Folkehelsearbeid er politikerjobb nr 1
Grensegang mellom folkehelsearbeid og lokalsamfunnsutvikling
NOU 1998;18 Det er bruk for alle kalte folkehelsearbeid for politikerjobb nr 1. NOUen er kritisert for sette dette i sammeneng med kt vekt p den lokale arbeidet, slik at det nrmest ble hetende at lokalpolitikerne p ordne opp. Selvsagt finnes det viktige virkemidler p regionalt og sentralt niv ogs.
Folkehelsearbeid handler i stor grad om lokalsamfunnsutvikling, og br vre gjenstand for demokratiske beslutninger og vurderinger. De virkemidler som finnes lokalt br benyttes i strre grad.
NOU 1998;18 Det er bruk for alle kalte folkehelsearbeid for politikerjobb nr 1. NOUen er kritisert for sette dette i sammeneng med kt vekt p den lokale arbeidet, slik at det nrmest ble hetende at lokalpolitikerne p ordne opp. Selvsagt finnes det viktige virkemidler p regionalt og sentralt niv ogs.
Folkehelsearbeid handler i stor grad om lokalsamfunnsutvikling, og br vre gjenstand for demokratiske beslutninger og vurderinger. De virkemidler som finnes lokalt br benyttes i strre grad.
18. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 18
5. Nye prinsipper for oppgavefordelingen
19. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 19 Prinsipper for oppgavefordelingen Lokale og regionale folkevalgte organer br ha ansvaret for oppgaver som krever lokal- og regionalpolitisk skjnn
Staten br ha ansvaret for standardiserte og regelorienterte oppgaver og kontrolloppgaver
Staten br ha ansvaret for oppgaver som krever et nasjonalt helhetsgrep for god oppgavelsning
Oppgaver br lses p lavest mulig effektive niv
Fylkeskommunen br ikke utvikles til en overkommune
Endringer i oppgavefordelingen br redusere til redusert byrkrati
20. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 20
6. Struktur destrukturering - struktur
Dette er ment vre en beskrivelse av utviklingstrekk. Fra ha en tydelig sektormodell, fikk en nedbygging av dette p 80 og 90-tallet. Dette er ment vre en beskrivelse av utviklingstrekk. Fra ha en tydelig sektormodell, fikk en nedbygging av dette p 80 og 90-tallet.
21. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 21 En gradvis svekkelse? Sektormodellen hadde en klar organisasjon
Endringene ved ny kommunehelsetjenestelov svekket organisasjonsmodellen
Vanskelig prioritere folkehelsearbeidet fremfor tjenesteproduksjon
Samfunnsmedisin i krise?
22. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 22 Diagnosen Det mangler en tydelig organisering av folkehelsearbeidet p regionalt niv
Det mangler en regional sttte til det lokale arbeidet
Det mangler en tydelig infrastruktur i kommunene for hndtere de nye perspektivene p folkehelsearbeid
Nasjonalt og regionalt/lokalt arbeid er for adskilt Dette er noen mulige utlegninger om hva som er det organisatoriske problemet som partnerskap for folkehelse sker lse.Dette er noen mulige utlegninger om hva som er det organisatoriske problemet som partnerskap for folkehelse sker lse.
23. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 23 Resepten Partnerskap for folkehelse som infrastruktur for folkehelsearbeidet regionalt og lokalt
Fylkeskommunen som regional utviklingsaktr
Sosial- og helseforvaltningen som sttte til det regionale og lokale arbeidet Dette er tre tilnrminger som er valgt for lse utfordringene, og som jeg foran kalte fra destrukturering til struktur. Forelpig er dette i en tidlig fase, men jeg tror vi ser konturen av noe som i alle fall kan bli svrt viktig.Dette er tre tilnrminger som er valgt for lse utfordringene, og som jeg foran kalte fra destrukturering til struktur. Forelpig er dette i en tidlig fase, men jeg tror vi ser konturen av noe som i alle fall kan bli svrt viktig.
24. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 24 Organisatoriske dimensjoner Samspillet mellom stat, region og kommune Organisering av det tverrsektorielle arbeidet regionalt Organisering av det tverrsektorielle arbeidet lokalt