1 / 12

Hvorfor storsatsing på CCS? Teknologipolitikk som svar på klimapolitiske dilemma

Hvorfor storsatsing på CCS? Teknologipolitikk som svar på klimapolitiske dilemma. Sjur Kasa, TIK-Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur/CICERO. Norsk klimapolitikk på 90-tallet – fra store ambisjoner. 1989 : Stabiliseringsmålsettingen – stabilisering av utslippene av CO2 før 2000

tilden
Télécharger la présentation

Hvorfor storsatsing på CCS? Teknologipolitikk som svar på klimapolitiske dilemma

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hvorfor storsatsing på CCS? Teknologipolitikk som svar på klimapolitiske dilemma Sjur Kasa, TIK-Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur/CICERO

  2. Norsk klimapolitikk på 90-tallet – fra store ambisjoner.... 1989: Stabiliseringsmålsettingen – stabilisering av utslippene av CO2 før 2000 1990-91: Virkemiddeloffensiv – CO2-avgifter på mineralolje, bensin og utslipp fra sokkelen

  3. ….til realitet • Generell økt oppmerksomhet rundt norske rensekostnader fra økonomene og FIN • Unngå prosentvise kutt, få til «fleksible mekanismer» for kutt der det er rimeligst • 1989-1992: Miljøavgiftsutvalget: Kostbart for norsk industri med kutt hjemme • Vellykket lobbyvirksomhet mot CO2-avgift fra industrien • Avgiftene truet planer om gasskraft • Forsøk på å ta større kutt hjemme gjennom avgiftsutvidelserstrandet igjen i 1996 og 1998 på motstand fra industrien

  4. Godt organiserte næringsinteresser som hovedutslippskilder

  5. Tre motiv blevarige karakteristikavednorsk klimapolitikk • Norge som pådriver internasjonalt • Kostnadseffektivitet (internasjonalt) • Hensyn til industrien (nasjonalt)

  6. Men – en grense for hensynet til industrien: Gasskraftkampen

  7. En konfliktfylt periode: 1996-2001 • CCS ble promotert som mulighet av SINTEF og Bellona • Jagland introduserte CCS på LO-Kongressen i 1996 • Bondevik I laetter nøling opp til storsatsing på CCS • Gasskraftsaken vokste imidlertid og begynte å splitte industrinettverkene: Særlig LO og AP

  8. Henriksen-utvalget, et gasspolitisk kompromiss med CCS som kjerne • Nedsatt av Samarbeidskomiteen LO/AP i 2000 for å utrede innenlands bruk av gass i Norge • Besto avbådegasskraftmotstandereog industriinteresser • «Ta gassen i bruk» 2001– utvid innenlands bruk fra 1 til 10%, bygg rørledninger, elektrifiser sokkelen, støtt CCS

  9. Forskning på CCS ble Norges strategi for hjemlige utslippskutt • GASSNOVA (2004) • Store forskningssatsinger: Norge som CCS-leder (2005) • Mongstad • Videre satsing på gassbasert industri (Gassmaks)

  10. CCS som normativt kompromiss… 1) Har bilagt konflikter mellom miljøinteresser og interesser knyttet til industri, gass og olje 2) CCS-teknologi kan bli en del av en internasjonal løsning på klimaproblemet Problem 1: Teknologiutviklingen går tregt, utslippskutt har en tidsdimensjon Problem 2: CCS kan bli en sovepute og dempe pådrivet for andre tiltak i Norge

  11. Eller – som Tjernshaugen (2011) sier det: • ” – norske politikere har stadig grepet til CCS for å løse politiske vanskeligheter knyttet til gasskraft spesielt og klimapolitikk mer generelt (…). Konsekvensen er at norsk politikk har konvergert rundt CCS som en viktig kompromissløsning på landets klimapolitiske dilemma.”

More Related