1 / 25

GRØNN A med fjernvarme?

GRØNN A med fjernvarme?. Kort om energimerket Case-studie for et lavenergi kontorbygg ‘A’ med varmepumpe, ‘B’ med fjernvarme Hvordan oppnå ‘A’ med fjernvarme? Bruk av solenergi. Energiattesten består av: Energikarakter (bokstav) og Oppvarmingskarakter (farge).

traci
Télécharger la présentation

GRØNN A med fjernvarme?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. GRØNN A med fjernvarme? Kort om energimerket Case-studie for et lavenergi kontorbygg ‘A’ med varmepumpe, ‘B’ med fjernvarme Hvordan oppnå ‘A’ med fjernvarme? Bruk av solenergi

  2. Energiattesten består av: Energikarakter (bokstav) og Oppvarmingskarakter (farge) • Energikarakteren: beregnet levert energi • Oppvarmingskarakteren: andel av varmebehovet som dekkes av strøm / fossile brensel • Fjernvarme definert som 30% el/fossil og 70% fornybar energi

  3. Beregningspunkter Primærenergi = PEF x Levert energi Energikarakter: Levert energi = Netto energibehov / ηsystem TEK-krav: Netto energibehov = f(isolasjon, belysning, vinduer, sol-forhold, romløsning etc..) Illustrasjon: VVS-foreningen

  4. Veiledende årsvirkningsgrader (NS3031, B9)

  5. Case: Lavenergi kontorbygg som akkurat får energikarakter A med varmepumpe • Standard SINTEF bygningsform:3etg, grunnflate1200m2 • Komponentverdier fra NS3701 og NS3031, kriterier for passivhus og lavenergi bygg • Nedjustert slik at bygget så vidt får A-merke • VP dekker 80% av varmebehovet, spiss- og reservelast dekkes av olje. • Simulert med Simien. • Resultat: ‘Gul A’

  6. Systemvirkningsgrader og levert energiMed varmepumpe, fjernvarme - og noen andre varmeløsninger Veil. Systemvirkningsgrader iht NS3031, Tabell B9: B B B B A Panelovn Elkjel Fjernvarme Biokjel Varmepumpe

  7. Resultat: Prestisjebygg velger bort fjernvarme eller reduserer ambisjonene • Velger bort fjernvarme og installerer egen varmepumpe • velger fjernvarme, men må godta slike overskrifter • Resultat: • mindre prestisje for byggherre • gir fjernvarme et dårlig renomé

  8. Hvordan få energikarakter A med fjernvarme? Levert energi = Netto energibehov / ηsystem • Bedre bygningskropp (Redusere energibehovet) • Dokumentere bedre systemvirkningsgrad med fjernvarme (veiledende = 0,88) • Produsere egen energi internt i bygget Systemvirkningsgrad > 1

  9. Varmepumpe med fjernvarme som spisslast?

  10. Solfangere

  11. Solceller

  12. Følgende vil kunne gi energikarakter A • Redusere energibehovet ytterligere (dette ble ikke vurdert i denne studien) • Varmepumpe til å levere 74 % av all oppvarming, og fjernvarme kun som spisslast • Solfangeranlegg som dekker 50 % av all oppvarming og tappevann • Solcelle-anlegg som dekker 17 % av el-spesifikt forbruk • Eller ved å kombinere disse mulighetene!

  13. Hvor mange har oppnådd energikarakter A med bruk av fjernvarme? A-attester er følge NVE tildelt: • 10 seksjoner med bare fjernvarme (FV) • 15 seksjoner med FV + varmepumpe (VP) • 9 seksjon med FV + VP + Solfanger (Fremgår ikke i hvilken grad solceller er tatt i bruk for å redusere el-spesifikk levert energi i tallene fra NVE.)

  14. Energimerke A med fjernvarme Hovedkontoret til Agder Energi, Kristiansand • Ekstra isolert bygningskropp • God varmegjenvinning • Frekvensstyrte vifter/pumper • Superisolerte vinduer • Lavt kjølebehov • Behovstyrt ventilasjon • Solceller på taket • Lavtemperatur fordeling Estimert levert energi: 77 kWh/m2år Energimerke: A

  15. Ny forretningsmulighet for fjernvarmeselskapene? • ‘Fjernvarme og solkraft’: • ‘Nøkkelferdig’ PV-anlegg • Finansiering • Drift og vedlikehold • Kundene • eier anlegget • får lavere levert energi • bedre energikarakter

  16. Takk for oppmerksomheten! Øystein Holm Oystein.holm@multiconsult.no 21585551 / 90990019

  17. Ekstra slides ved behov

  18. Passivhus har kortere fyringssesong

  19. Solkraftanlegg i Norge produserer kun 5-10% mindre strøm enn anlegg i Bayern

  20. Kostnader for solkraftanlegg

  21. Noen nøkkeltall for case-bygget • U-verdier og øvrige komponentverdier for Passivhus iht NS3701 • Noe høyere verdier for ventilasjonsluftmengder og internlaster utover standardverdier gitt i NS3031. • 3600 m2 BRA fordelt på 3 etg. • Romoppv og varmebatt 20 W/m2 driftstid 12 timer • Kjøling (45 W/m2) med direkte ekspansjonsanlegg med systemvirkningsgrad 2,5 • Ventilasjonsmengde (7 / 2 m3/hm2) og varmegjenvinning med 77% virkningsgrad. • Varmtvann effektbehov på driftsdager 0,8 W/m2

  22. Noen nøkkeltall for case-alternativene • VP som grunnlast + fjernvarme som spisslast • VP må levere 74% (55 MWh) • Fjernvarme til spisslast er miljøvennlig ift el/olje • Solvarme + fjernvarme • Lavenergi kontorbygg gir lav dekningsgrad for solvarme • Passivhus har kort fyringssesong • Lite tilgang på solvarme når det er varmebehov • lavt tappevannsbehov ift varmebehov (0,8 vs 20) • Teknisk vanskelig (~umulig) å oppnå 50% soldekningsgrad ( (39 MWh) • Solstrøm + fjernvarme • Solstrøm må dekke 17% av el-spesifikt forbruk (40 MWh) • 350 m2 sørvendte moduler (54 kWp) med 45o tilt • Årlig solinnstråling 934 kWh/m2 i Bergen

  23. Lavenergi kontorbygg som akkurat får A med bergvarmepumpe Bergvarmepumpe 84 kWh/m2 Fjernvarme 95 kWh/m2

More Related