1 / 83

Alt du skal kunne før undervisningsstart på mandag

Alt du skal kunne før undervisningsstart på mandag. Tre timer grammatikk. Plan. Form – Funksjon; FRASER PausePausePausePausePause 2. Ord og deres egenskaper, ordklasser Pause PausePausePausePausePause 3. Syntaktiske funksjoner og analyse Slutt?. Mas i mottaksuka?.

urban
Télécharger la présentation

Alt du skal kunne før undervisningsstart på mandag

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Alt du skal kunne før undervisningsstart på mandag Tre timer grammatikk

  2. Plan • Form – Funksjon; FRASER PausePausePausePausePause 2. Ord og deres egenskaper, ordklasser Pause PausePausePausePausePause 3.Syntaktiske funksjoner og analyse Slutt?

  3. Mas i mottaksuka? • Ulik (skole-, lærer-, elev-)bakgrunn • Exfac (Språk- og språkvitenskap)-undervisningen starter samtidig med språkemnene • Felles utgangspunkt, felles begrepsapparat, felles verktøy

  4. Felles verktøysett for 30 språk? • Na tym uniwersytecie studenciuczą sięwielujęzyków • Kono daigaku-de takusan-no gakusei-ga iroirona-gengo-o benkyooshi-teiru • fi: ha:dhihi l-ja:mi‘ati yata‘allamu T-Tulla:bu lugha:tin kathi:ratan • 在 这 所 大学， 学生 学习 很 多 语言。

  5. Noen språk de fleste av oss kan • På dette universitetet lærer studentene mange språk. • An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. • Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues.

  6. PÅ? • 在 这 所 大学， Zài zhè suǒ dàxué På dette (målord) universitet, prep. demonstrativ substantiv

  7. Flere likheter • At this university, the students learn many languages. • The students learn many languages at this university • Foghlaimíonn na mic léinn go leor teangacha san ollscoil seo. Setningsledd/konstituent/frase Setningsledd/konstituent/frase

  8. Fraser • Studentene lærer mange språk på dette universitetet. • Die Studenten lernen viele Sprachen an dieser Uni. • Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. • В этом университетестудентыизучаютмного языков

  9. Felles ingredienser/bestanddeler • Ord har egenskaper som gjør det mulig å dele dem inn i ordklasser • Setninger består av setningsledd som igjen er dannet av ord eller grupper av ord som vi kaller fraser • Enheter mindre enn ordet? Så klart: Språklyder (som vi ikke skal si så mye om) og • det vi kaller morfer: enheter som betyr noe men som kan være mindre enn ordet, for eksempel bøyningsendelser: mann-en, lek-te, ein-en

  10. Setninger, fraser, ord og morfer • Det dere kommer til å lære i studiet: Inventaret av ord (gloser…) og morfer og hvordan man kombinerer ord og morfer til større enheter, nemlig fraser og setninger • Her: Oppskrifter for å finne • byggesteinene og kunne beskrive dem • strukturen i setningen og kunne beskrive den

  11. Struktur • Finne strukturen = analysere • 2 viktige begreper: form og funksjon Voff/wauwau au Den store hunden bet postbudet Postbudet hadde bitt den store hunden *På postbudet hadde bitt den store hunden

  12. Setningsanalyse Den store hunden bet postbudet. Hva skal vi kalle denne ordgruppen? ??Hva med adjektivet da? Substantiv? Subjekt? Ja men da snakker vi funksjon Og hva med artikkelen?

  13. Svaret er • Substantivfrase! • hunden er et substantiv og er det viktigste ordet (kjernen eller hodet) i gruppen/frasen, hunden kan stå for hele gruppen/frasen (store kan ikke opptre aleine). Men… den kan jo stå aleine: Den bet postbudet. DEN?

  14. Fraser ? • Setninger er bygd opp ikke av enkeltord men av fraser • Alle fraser har en kjerne/et hode • Fraser får navn etter kjernen: hunden er substantiv, altså er den store hunden en substantivfrase • ”En frase oppfører seg som en syntaktisk enhet på ett eller annet nivå i setningen.”

  15. Analyse?? Setning Adj Subst Prep Subst Verb Subst Konj Verb Verb Prep Subst Pre Sub Det Den store hunden til naboen bet postbudet som hadde sovnet i lenestolen til far

  16. Finn fraser • Den store hunden bet postbudet som hadde sovnet i lenestolen til far. • [Den store hunden] bet [postbudet som hadde sovnet i lenestolen til far] • [i lenestolen til far] • Den bet ham. • …som hadde sovnet der

  17. Struktur - FORM Setning frase – frase – frase Ord+ord+ord ord+ordord+ord+ord+ord underledd/utfylling

  18. Struktur - FORM Setning frase – frase – frase Ord+frase+ordordord +frase iP [lenestolen til far]SP S PP

  19. [til far]PP • Vi markerer fraser ved å sette hakeparantes rundt frasen • Bak parantesen skriver vi frasetypen. Foreløpig har vi bare sett substantivfrasen, det ville bli SP (men dette blir forandret ! Av gode grunner! Til NP) • En frase inn i en frase noterer vi slik [lenestolen [til far]PP]NP

  20. Hvordan finner vi frasene? • Substitusjon/erstatning: sette inn ett ord for ordgruppen • Den bet ham. • Flyttetest: hva kan flytte sammen • *Universitetet lærer studentene mange språk på dette _.

  21. Repetisjon Setning Frase(r) Kjerne (ord) + utfylling(er) frase kjerne + utfyllinger

  22. Finne fraser • Eller pause? [Vi]NP [tar]V [en pause]NP [Vi]NP [tar]V [straks]?P [en pause]NP

  23. Tvetydighet: 2 mulige strukturer • Vaktene har sett en mystisk mann med kikkert. • Vaktene har sett [en mystisk mann] [med kikkert]. • Vaktene har sett [en mystisk mann med kikkert.]

  24. Tvetydighet? • Vaktene har sett en mystisk mann gjennom overvåkingskameraet. • *Vaktene har sett [en mystisk mann gjennom overvåkingskameraet]. • Vaktene har sett [en mystisk mann] [gjennom overvåkingskameraet].

  25. Ordklassene • S, Adj, Det, Pron, V, Prep, Adv, Kon, Sub, • S=Substantiv, • Adj=Adjektiv, • Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) • Pron=Pronomen • V=Verb • Prep=preposisjon • Adv=Adverb • Kon= Konjunksjon • Sub=Subjunksjon

  26. Interjeksjoner (lånt..) • Utropsord: Au! Fy! Æsj! Hurra! osv. En del lydmalende ord: f.eks. mjau, voff, svupp,bang osv. • Svarordene  ja, nei, jo regnes også med til interjeksjonene.

  27. Ordklasser • Ord har egenskaper som gjør det mulig å dele dem inn i ordklasser. • Ut fra ordklassetilhørigheten kan vi slutte oss til hva slags utfylling vi kan vente oss til dette ordet dersom det er kjerne i en frase (eks: en preposisjon skal ha en substantivfrase etter seg)

  28. Ord og deres egenskaper Disse egenskapene kan • 1. være semantiske, og/eller • 2. strukturelle (hvor opptrer de og hva slags betingelser stiller de til sine omgivelser), og/eller • 3. ha med bøyning å gjøre (hvordan kan et ord forandre utseendet, eller bedre: hva kan bøyningsformer ved denne typen ord uttrykke?)

  29. Substantiv (=Nomen) • Substantiv1.Betydning: ting, gjenstand, konkret eller abstrakt; 2. Strukturelle egenskaper: Opptrer ofte etter/med determinativ (artikkel/bestemmelsesord) 3.Bøyning: singular (entall) eller plural (flertall); i mange språk har substantivene genus (= kjønn: maskulinum, femininum, neutrum); kasus. • Opptrer som kjerne i en substantivfrase, tar PP eller en leddsetning som utfylling, i noen språk: NP i Gen

  30. En islandsk fjord … • fjørd-ur Fjord fird-ir Fjorde • fjørd Fjord fird-i Fjorde • fird-i Fjorde fjørd-um Fjorden • fjard-ar Fjord fjard-a Fjorde

  31. Utfylling til substantiv/substantivfrasen/NP • Huset til læreren • Pers hus • Die Kneipe an der Ecke • Das Büro des Lehrers • Studenten som har glemt å melde seg på • Nyheten at jeg hadde fått meg jobb uten hijab….

  32. Substantiv, egenskaper • Universitet, Universität • http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html • http://www.canoo.net/services/InflectionDictionary/ueberblick/index.html?lang=de

  33. Utfylling til N • Preposisjonsfrase lenestolen til far [lenestolen [til far]PP]NP • Relativsetning postbudet som vi så [lpostbudet [som vi så]RS]NP

  34. Determinativer = Bestemmelsesord (artikler) ce, dieser, der, ein, un, le, ce, kono • Står sammen med et substantiv • Bøyes normalt i kjønn og tall i samsvar med nomenet (vi sier det kongruerer) • ”plukker ut” referansen til substantivet • et universitet • dette universitetet • vårt universitet

  35. Pronomen han, de, ingen, sie, ihr, elle, lui, el,meines, min • Får sin referanse fra konteksten • Erstatter andre ordkombinasjoner (fraser) • Undergrupper • Personlige pronomen • Refleksive pronomen • Possessive pronomen • Demonstrative pronomen • Spørrepronomen • Relative pronomen • Indefinitte pronomen

  36. Pronomen (De som tilhører determinativene i nyere ordklasseinndeling er merket med *) • Personlige pronomen: jeg, meg, du, deg, han, hun, den/det, de osv. • * Eiendomspronomen (possessiver): min, din, ditt, vårt osv. • * Påpekende pronomen (demonstrativer): den, de, denne, dette, disse, slik osv • * Ubestemte pronomen (kvantorer): en, noen, ingen, annen, alt, alle, hver osv. • Relative pronomen: som • Spørrepronomen: hvem, hva, * hvilken osv. • Resiprokt pronomen: hverandre • Refleksivt pronomen: seg

  37. Substantiv og Pronomen =Nomen • Gutten har lest boka. • Han har lest den. • Fra Språk: ”Nomen brukes som en felles betegnelse for substantiv og pronomen. Et nomen danner altså hodet i en nomenfrase” • Substantiv og Pronomen kalles Nomen • De er kjerner i en nomenfrase, forkortet: NP

  38. Eksempel • Han med barten er min lærer. • [Han [med barten]]NP • [SUBJEKTHan [med barten]PP]NP erVfin [SUBJEKTSPREDIKATIVmin lærer]NP

  39. Adjektiv • stor, fin, dum, beau, schön, moeilijk, magnus, • 1. Betydning: egenskap; 2. opptrer foran/bak substantiv (ofte mellom determinativ og substantiv, eller etter kopula/hjelpeverbet være); 3. bøyes i samsvar med substantivet i genus, numerus, kasus (i de språk som har det) • Kjerne i adjektivfrase/AP • Tar PP som utfylling

  40. Numerus, Kasus • Littil fagur fjördur kleiner schöner Fjord • Litinn fagran fjördur kleinen schönen Fjord • Litlum fögrum firdi kleinem schönem Fjord • Litils fagurs fjardar kleinen schönen Fjords • Litlir fagrir firdir kleine schöne Fjorde • Litla fagra firdi kleine schöne Fjorde • Litlum fögrum fjördum kleine schönen Fjorde • Litilla fagra fjarda kleiner schöner Fjorde

  41. Eksempel • den store hunden • une grande fille – un grand château • мoя любимая прoграмма • Postbudet var glad i hunden. • Postbudet var [glad i hunden]AP • Postbudet var [glad [ i hunden]PP]AP

  42. Verbet • 1.Beskriver handlingen/tilstanden: leke, sove 2.Betingelser til omgivelsene: bestemmer antall og type setningsledd. Eks. kaste, like • Fast posisjon i setningen: første (irsk), andre (norsk, tysk) eller siste (japansk). • 3.Bøyningkategorier (ikke alle tilstede i alle språk): person, numerus, tempus (eks. presens, preteritum), modus (eks. imperativ, indikativ, konjunktiv) • Et finitt verb er bøyd • Et infinitt verb er ikke bøyd

  43. Modus???? • Indikativ • Imperativ: • Gå hjem og les! • Konjunktiv i tysk: • Wenn ich reich wäre, führe ich weg. (men jeg er ikke rik, altså er jeg her…)

  44. Finitt – infinitt? • Hadde jeg vært rik, så hadde jeg reist til verdens ende.

  45. Verb 2 • Verbets krav til omgivelsene: valens, antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter • Et verb kan ta ett, to (TRE?) eller ingen argumenter. • Far sover: ett argument = intransitivt verb • Olav kjøpte ny genser = transitivt verb • Ich gab das Buch meinem Bruder= ditransitivt • Det regner. Rignir.

  46. VERB • Bestemmer antall argumenter • sparke: 1 arg, 2 arg • Deler ut semantiske roller: (for sparke: en bølle og et offer) • sparke: 1arg = agens; 2arg = patiens • Form/konstituenter: 1 arg =NP, 2arg =NP • Funksjon: 1= SUBJ. 2 = DIREKTE OBJEKT

  47. Preposisjon • på, av, i, dans, aus, of, • etablerer en relasjon, knytter sammen… • skal hovedsakelig ha NP som utfylling ; i en del språk kan det også stå en setning: • Han gledet seg til reisen • Han gledet seg til å reise • Elvis så en film etter maten • Elvis så en film etter at han hadde spist

More Related