Beitebruk til sau og storfe

1. Beitebruk til sau og storfe • Ulike beitesystemer • Stell og vedlikehold av beite • Høstbeite og innvintring Beitebruk for kjøttproduksjon

2. Avling fra ulike beiteareal, eksempel Beitebruk for kjøttproduksjon

3. Valg av beitesystem • Viktige momenter ved valg av beiteopplegg: • Dyretall • Størrelse og kvalitet på beitearealet • Hvor beitearealet ligger – avstand til tun/driftsbygning • Tid for lamming/kalving • Opplegg for anna fôring/tilleggsfôring • Krav/ønske til arbeidsbehov, investeringer m.m. Beitebruk for kjøttproduksjon

4. Beitesystemer • Kontinuerlig beiting • Enkel løsning, utnytter arealet dårlig, men marginale ressurser bra • Ekstensive arealer, sinkyr, kalver og kviger • Utnytter under 60% av grasavlinga • Kontrollert beite • Styrer areal og beitetilbud. Mulig å opprettholde høg produksjon • Utnytter 60-80% av grasavlinga • Stripebeiting / skiftebeiting

5. A. Kontinuerlig beite Kontinuerlig beite • Fordeler: • Lite arbeid med gjerding • Gir dyra ro • Ulemper: • Utfordrende å beholde god beitekvalitet gjennom heile sommeren • Må tilpasse dyretall etter tilvekst Beitebruk for kjøttproduksjon

6. C. Skiftebeite Til slått vår/forsommer Skiftebeite • Fordeler: • Beitet får hvile • Bedre arealutnytting • Bedre beitekvalitet gjennom sommerenUlemper: • Mer gjerding Beitebruk for kjøttproduksjon

7. B. Stripebeite med bakgjerde Stripebeite med bakgjerde • Fordeler: • Som skiftebeite, men enda bedre arealutnytting • Kan beite litt lengre gras • Ulemper: • Krever daglig flytting av gjerde Beitebruk for kjøttproduksjon

8. Begrens beitetida Resultat fra Løken i Valdres. Beita med sau. Beitebruk for kjøttproduksjon

9. Beitetid og plantestørrelse Den beste tida for beiting er når plantene er fra 12-20 cm høge 100% grønne blad gjennom hele sesongen Vegetativt stadium Beitebruk for kjøttproduksjon

10. Beitetilbud, antall skifter og hviletid • Beitetilbud må være 25 % større enn planlagt opptak • God vekst  kort hvileperiode  få skifter • Dårlig vekst  lang hvileperiode  flere skifter • Graset må være minst 5-8 cm ved første vårslipp, siden 10-15 cm ved slipp på nytt beite • Beitet bør aldri bli avbeitet lengre enn ned til 5-8 cm • Arealkravet dobles fra vår til høst. • Må ha mulighet til maskinell høsting. Beitebruk for kjøttproduksjon

11. Grashøyde og kviletid Beitebruk for kjøttproduksjon

12. Stell beitet fra våren • ”Våronn” i engåra • Tromling • Før det blir for tørt • Pga: stein, gjødselrester, vånd/jordrotte, kjøreskader • Innsåing / reparasjonssåing • God spireråme ! • Unngå sundkjøring • Tromling Beitebruk for kjøttproduksjon

13. Tidlig beiteslipp • Viktig å holde planter på vegetativt stadium, dvs slippe tidlig (før 15 cm) ! • Sterkeste vekst på vår og forsommer • Blir lett forvokst beite hvis det skal være ”nok” • Slipp på min. 5-8 cm gras: gunstig for tilvenning til beiting – ta rask første avbeiting • Seint slipp: planter strekker seg, mot slått, og vekstpunkt blir utsatt – gir tregere gjenvekst • Ettårig raigras bør pusses maskinelt ved 20-25 cm Beitebruk for kjøttproduksjon

14. Riktig beitetrykk • Beitetrykk: antall dyr pr. dekar pr. dag • Rett beitetrykk gir: • God utnytting av areal • Mindre arbeid med stell av beitet • Rolige dyr • Feil beitetrykk gir: • Mer ugras • Større behov for tilleggsfôring, pussing osv • Beitetrykk må tilpasses vær (tråkkskader) • Utfordring: ujevn tilvekst i forhold til fôrbehov Beitebruk for kjøttproduksjon

15. Praktisk gjødsling av beite • Viktigste tilpasning på våren • Låg/moderat N-mengde: 3-5 kg/daa • Relativt kaliumfattig gjødsel – mindre beitekrampe • Utsatt gjødsling kan begrense planteveksten litt • Obs! på evt behov for fosfor, svovel, selen, mfl. • Sterk vårgjødsling + seint slipp = overvokst beite • Ca 1 kg N/daa pr uke gjennom sesongen, avhengig av avlingspotensiale • 3-5 kg N/gjødsling • Tilpasning antall skifter og hviletid • Gjødsle lite og ofte – jevnere tilvekst og kvalitet Beitebruk for kjøttproduksjon

16. Gjødsling i forhold til kløver Eksempelet nedenfor er hentet fra Dansk Landbrugsrådgivning og viser hvordan de anbefaler en gjødslingsstrategi i forhold til kløverinnhold. 600 fôrenheter/daa Beitebruk for kjøttproduksjon

17. Ettersommer-/høstgjødsling • Protein i fôret viktig for tilvekst i dyra – kan oppnås med N-gjødsling eller med kløver • Gjødsling til håbeite har gitt økt tilvekst hos dyra i flere fôringsforsøk • Plantetilvekst er liten på slutten av sesongen, dvs gjødslinga skal være svak • Eng/beite som skal overvintre må ikke gjødsles seint • Grønnfôr (raigras) kan gjødsles lønnsomt 2-3 uker seinere enn engvekster, men liten mengde Beitebruk for kjøttproduksjon

18. Husdyrgjødsel på beite • Husdyrgjødsel bør prioriteres på andre areal • Ulemper, bl.a.: parasittsmitte og ugrasfrø med gjødsla • Bedre avbeiting etter andre dyreslag • Må ha lite gjødsellukt og –rester • Lang tid mellom spredning og avbeiting • Små mengder • Vannblanda gjødsel eller vatning etter spredning • Ny spredeteknikk ? • Heller før slått enn beite Beitebruk for kjøttproduksjon

19. Pussing av beite • Formål med pussing: • Bli ”kvitt” vraka gras • Spre gjødselruker • Stimulere plantene til vegetativ vekst • Beitet bør pusses etter hver avbeiting • Må seinest starte etter 2. avbeiting og før 1. slått Beitebruk for kjøttproduksjon

20. Høstbeite • Engplanter som skal overvintre må bygge opp ”matpakke” • Skal ha fred i innvintringa • Beite, slått, gjødsling stimulerer ny vekst – ”matpakka” brukes opp • Trenger 3-4 uker, avhengig av vær • Ofte i konflikt med periode for hjemmebeite etter fjell-/skogsbeiteperiode • Bruk areal som ikke skal overvintre • Bruk grønnfôrvekster !!! • Rask, skånsom beite etter innvintring kan tåles Beitebruk for kjøttproduksjon

21. Beste tiltak for godt beite Fra svensk undersøkelse av praktisk drift: • Tidlig beiteslipp • Oppdelt gjødsling • Hyppig pussing Beitebruk for kjøttproduksjon

22. Bedring av beite • Vår • Isåing av kvitkløver, sveiv på 500g/daa når snøen har gått • Gjerding med varige stolper • Evt. tromling (raigrasbeite) • Overflatekalking på ekstensive arealer, kan bruke opp mot 500 kg CaO-ekv. • Høst • Grashøyde ~6 cm ved innvintring • Pussing, gjerne med voksne dyr uten lam/kalv • Dra ut kuruker • Kjettinger, ugrasharv eller armeringsnett Beitebruk for kjøttproduksjon

23. Ugrasbekjempelse ? • Ugrasbekjempelse: primært i gjenleggsåret. • Hvis varig eng: høsten (storfe) og midt-sommer for sau grunnet vekststagnasjon. Ta hensyn til kløver. • Høymolebekjempelse til 20 kr / daa for medlemmer i Landbruksrådgivinga. Ally er off-label-godkjent, sprøytetidspunkt vår (tidlig) eller høst • Brennesle bør pusses ned med ryddesag/ryddeblad. Sau spiser ikke nesle. Storfe kan spise nesle hvis tørt. • Sølvbunke skjæres med ryddesag om våren, punktsprøyting med Roundup. Unge planter kan beites  tidlig beiteslipp. Beitebruk for kjøttproduksjon

24. Indikatorplanter i beite • Sur jord: Linbendel, stemorsblom, åkerreddik, engkvein, sølvbunke, engsyre, småsyre, engmose • Skrinn (næringsfattig) jord: Engkvein, rødsvingel, småsyre, følblom, engmose • Våt jord: Vassarv, dikesvineblom, knereverumpe, sølvbunke, lyssiv, knappsiv, myrsnelle, engsoleie, krypsoleie, engkarse • Pakka jord: tunrapp, knereverumpe, tungras • Hardt beitepress og mye tråkk: vassarve, kildeurt, tunrapp, knereverumpe • Næringsrik jord: brennesle • God pH (+lite gjødsling): kløverarter Beitebruk for kjøttproduksjon

25. Vanning • På Østlandet er vann oftest minimumsfaktor for avlingsnivå • Beiteplanter har/får grunt rotsystem, er derfor utsatt for tørke • Rimelig vanntilgang vesentlig for jevn tilvekst og utvikling – trolig mest lønnsomme vekst å vanne… Beitebruk for kjøttproduksjon

26. Kalking • Kulturplantene trives best ved pH 6 • Mens (varige) beiter ofte er sure • God kalktilstand gir: • Større avling • Mer smakelig fôr • Bedre konkurranseevne mot ugras • Jordartene har ulik bufferevne - må kalkes ulikt ! • Overflatekalking inntil 3-400 kg/daa gir sjelden problem med avbeiting Beitebruk for kjøttproduksjon