1 / 14

Hva er terrorisme

Kriminalisering av forberedelseshandlinger og politiets bruk av inngripende etterforskningsmetoder Utvalgssekretær Ingvild Bruce. Hva er terrorisme. Straffeloven § 147a: En alvorlig straffbar handling begått forsettelig Begått med terrorforsett/hensikt, dvs:

wylie
Télécharger la présentation

Hva er terrorisme

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kriminalisering av forberedelseshandlinger og politiets bruk av inngripende etterforskningsmetoder Utvalgssekretær Ingvild Bruce

  2. Hva er terrorisme • Straffeloven § 147a: • En alvorlig straffbar handling begått forsettelig • Begått med terrorforsett/hensikt, dvs: • å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet • å skape alvorlig frykt i en befolkning • urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for Norge eller organisasjonen, eller for en annen stat eller mellomstatlig organisasjon.

  3. Terrorisme(§ 147a, 1. og 2. ledd) Strafferamme: 21 år Alvorlig - Skade viktige strukturer i land eller internasjonal org. - Frykt i befolkning - Tvang mot styresmakter eller intern.org. forsett/hensikt

  4. Terrorisme og frihetskamp • Rettsstridsreservasjon og folkerettsreservasjon, jf. forarbeidene. • Avgrenses mot: • Handlinger av militære styrker i væpnet konflikt. • Handlinger av ”state forces” som omfattes av internasjonal humanitærrett. • Handlinger som sikter på å opprettholde eller gjenopprette demokratiske verdier.

  5. Pre-aktiv kriminalisering • Eksempler: • Forsøk Medvirkning • Forbundsinngåelse Trusler • Oppfordring, verving og opplæring (nye) • Finansiering • Bestemte fysiske forberedelseshandlinger • Deltakelse i kriminelle organisasjoner • Forsøk og medvirkning til forberedelseshandlinger

  6. Pre-aktiv kriminalisering

  7. Pre-aktiv kriminalisering

  8. Konsekvensene av pre-aktiv kriminalisering • Flere handlinger blir straffbare • Subjektivering av straffeansvaret • Adgangen til å bruke inngripende etterforskningsmetoder er knyttet til grunn til å tro at det er begått straffbare handlinger  Adgangen til slike metoder utvides ytterligere.

  9. Subjektivering av straffeansvaret • Det tradisjonelle primærvilkåret for straffeansvar: man har begått en gjerning som samsvarer med den objektive gjerningsbeskrivelsen i et straffebud. • Jo lenger unna den straffbare handlingen, jo færre objektive elementer, jo mer sentrale blir de subjektive.

  10. Konsekvensene av pre-aktiv kriminalisering • Flere handlinger blir straffbare • Subjektivering av straffeansvaret • Adgangen til å bruke inngripende etterforskningsmetoder er knyttet mistanke om at det er begått straffbare handlinger  Adgangen til slike metoder utvides ytterligere.

  11. Endringer i reglene om etterforskningsmetoder • Endringer som følge av Ot.prp.nr. 64 (1998-1999): • Adgangen til telefonavlytting ble utvidet • Adgangen til kontroll av trafikkdata ble utvidet • Det ble gitt adgang til å føre opplysninger fra telefonkontroll som bevis i straffesaker. • Det ble åpnet for utsatt underretning om tvangsmidler. • Adgangen til å bruke teknisk sporing ble utvidet • Enkelte utvidede rettigheter for siktede/forsvarer

  12. Endringer forts. • Endringer som følge av Ot.prp.nr. 60 (2004-2005): • Adgangen til å bruke romavlytting i terror-saker ble innført. • Adgangen til å identifisere mobiltelefoner v.h.a. teknisk utstyr ble innført. • Adgangen til å anvende tvangsmidler i avvergende øyemed ble innført.

  13. Metodekontrollutvalgets mandat • Hva som er den samlede effekten av de nye etterforskningsmetodene, og hvor ressurskrevende endringene har vært. • Om etterforskningsmetodene har den betydning for etterforskningen som forutsatt. • Om hensynene til personvern og rettssikkerhet for den mistenkte og andre berørte er tilstrekkelig ivaretatt. • Om det er behov for å endre avgrensningskriteriene eller innføre ytterligere metoder. • Om det er behov for å foreslå andre endringer som gir et bedre regelverk.

  14. Hovedproblemstillinger for utvalget • Kriminalitetsbekjempelse • Personvern og andre personlige rettigheter • Rettssikkerhet • Internasjonale aspekter

More Related