Artikkel 1: Jean Jackson: Chronic Pain and the Tension Between the Body as Subject and Object.

1. Artikkel 1: Jean Jackson: Chronic Pain and the Tension Between the Body as Subject and Object. • Fenomenologi - postmodernisme • Kronisk smerte • Oppgjør med behandlingskultur • Being in the world - Kritikk av dikotomier • Smerte som språk.

2. De ansatte kategoriserer pasientene på ulike vis: • de som har ”virkelige”, anerkjente problemer, med tillegg av depresjoner og smerte-atferd. • Andre pasienter har et opprinnelig organisk problem som har utviklet seg til å få signifikante psykogeniske elementer. • Andre igjen kommer inn med mer mystiske smerter, som de ansatte må forsøke å komme til bunns i.

3. Fenomenologi: • Smerte er både objektivt og subjektivt. • Smerte er både kroppsliggjort og emosjonell erfaring. • Smerte som språk, smerteatferd som kommunikasjon. • Klinikk som møte mellom to språk. • Reduksjon i smerteatferd som grunnet smerte-samhold heller enn behandling.

4. Artikkel 1kan brukes til: • Tilnærminger til selv, emosjon. • Studier av egen kultur/behandlingskultur. • Relativisme.

5. Artikkel 2: Signe Howell. Gjenoppdagelse av menneskenatur som et antropologisk emne. • Psykologisk antropologisk faghistorie • Nye tilnærminger til det menneskelige • Metodologiske tilnærminger til selv og emosjon • Chewong

6. Tilnærming til kropp: mennesket både er fysisk og psykisk. Vi kan ikke ta utgangspunkt i vår kulturs dikotomisering av kropp og sjel: • Hvordan konseptualiseres den menneskelig kropp? • Hvilke verdier er knyttet til bevegelse og til kroppsdeler? • Hvor går grenser mellom selv og andre? • Hvor går grenser mellom selv og objekt?

7. Tilnærminger til sjel: • Hva ligger i begrepet sjel? • Hvor kommer sjel fra og hva skjer etter døden? • Hvordan konseptualiseres indre tilstander? • Dikotomiseres følelse vs. tanke, kropp vs. sinn? • Hvordan tenker man om intelligens? • Hvor i kroppen er de ulike psykiske og kognitive attributter lokalisert?

8. Artikkel 2 kan brukes til: • Faghistorie. • Tilnærminger til selv, person. • Tilnærminger til emosjoner. • Relativisme.

9. Artikkel nr. 3: Tomas Hylland Eriksen. Utdrag fra kap. I Små steder store spørsmål – Tankenes veier. • Idehistorisk gjennomgang av tidlig relativisme.

10. Artikkel 3 kan brukes til: • Faghistorie • Relativisme

11. Artikkel nr. 4: Arthur Kleinman: Culture, Health Care Systems and Clinical Reality. • Behandlingskultur • Kritikk av biomedisinsk forståelse • Helsesektor. • Helse som symbolsk system.

12. Kritikk av biomedisinsk tilnærming: • Scientisme, og etnosentrisme som dominerer moderne medisinske og psykiatriske profesjoner. Et biomedisinsk paradigme vektlegger kun de variabler som er kompatible med biologisk reduksjonisme og teknologiske løsninger. • Tendens blant profesjonelle til å se helbredelse som totalt uavhengig, tidløst og kulturfri prosess.

13. Metodologisk tilnærming: • sykdomstro, • avgjørelser om hvordan man skal respondere til spesifikke sykdomsepisoder, • forventninger til, og evaluering av bestemte former for hjelp. • Tro og atferdsmønster. • Hvordan tro og atferd er influert av bestemte sosiale institusjoner (klinikker, sykehus, fagforeninger, helsebyråkrati), sosiale roller (sykerollen, helbredelsesrolle), • pasient-familie forhold, nettverksforhold, • interaksjons settinger (hjemme, doktorkontor etc), • økonomiske og politiske begrensninger, • andre faktorer som tilgjengelige behandlingsformer og type helseproblemer.

14. Helsesystemet: • En populærsektor • En profesjonell sektor. • En folkesektor.

15. Artikkelen 4 kan brukes til: • Studier av egen og andres behandlingskultur. • Relativisme. • Metodologi

16. Artikkel 5: Tord Larsen: Er alle stygge andunger egentlig svaner? • Finnes det slemme Andre? • Maktforhold i relativisme og objektivisme.

17. Relativisme vs. objektivisme: • Å dømme en atferd, innebærer en straff, men også en anerkjennelse som moralsk partner. • Å ikke dømme, innebærer at slipper straff, men blir ikke anerkjent som moralsk partner.

18. Artikkel 5 kan brukes til: • Relativisme. • Tilnærminger til egen og andres kultur.

19. Artikkel 6: Michelle Rosaldo: Towards an Anthropology of Self and Feeling: • Ilongoter • Emosjoner og selv • Metodologi • Relativisme

20. Metodologisk tilnærming til selv og emosjon: • Offentlig vs. privat • Selv vs. andre • individualitet vs. kollektivisme • Indre vs. ytre

21. Artikkelen 6 kan brukes til: • Tilnærminger til selv og person. • Tilnærminger til emosjon. • Tilnærminger til eget samfunn. • Metodologi. • Relativisme.

22. Artikkel 7: Tian Sørhaug. Tykke og tynne beskrivelser: Om høstingsøkonomi og sosiale klienter i en storby. • Dopere og sosialarbeidere • Sovepose-episoden • Møter mellom ulike verdener • Metodologi: Tykke og tynne beskrivelser • Tilnærming til møter mellom ulike kontekster

23. sosialarbeidernes standpunkt: • individet som uproblematisk enhet • individets handlinger forklares ut fra patologier. • handlinger forklares ut fra mangler ved individet.

24. Høstingsøkonomi: • kort distanse mellom produksjon og konsum. • Høsting innebærer mobilitet - til og fra det som høstes. • mobilitet innebærer en redusert lagerkapasitet. • En kort ”produksjon” innebærer en kort tidshorisont. • Deling som praksis. • Tilfeldigheter som del av virkelighet • Makt og hevdelsesevne knyttet til fysisk styrke og retoriske evner.

25. Artikkelen 7 kan brukes til: • Tilnærminger til egen kultur/behandlingskultur. • Relativisme. • Metodologi.

26. Artikkel 8: Eli Åm: En gave fra gudene. Fra mors favn til gruppeliv, Det tomme sentrum, og innenfor og utenfor. • Japanske barnehager • Meningssystemer, normer og makt.

27. Artikkelen 8 kan brukes til: • Tilnærminger til kultur/behandlingskultur. • Tilnærminger til selv, person. • Tilnærming til emosjon. • Relativisme.

28. Artikkel 9: Bangstad og Assal: Unni Wikan og multikulturalismens utfordringer. • Imperialisme og homogenitet • Pop-moral-relativisme

29. Artikkelen 9 kan brukes til: • Relativisme. • Kulturforståelse. • Postmodernisme.

30. Artikkel nr. 10: Dorinne Kondo: Crafting Selves, Power, Gender and Discourses of Identity in a Japanese Workplace. • Urbane japan. • Kjønn og identitet. • Møte mellom to kulturer/identiteter. • Metode, kroppsliggjøring, teori og diskurs.

31. kritiserer tidligere antropologiske tilnærminger til selv og følelse: • Har binære opposisjoner som utgangspunkt: • Erfaring vs. teori. • Privat vs. offentlig. • Oss vs. de andre. • Opererer med homogene kulturer.

32. Artikkelen 10 kan brukes til: • Antropologiske tilnærminger til selv, person, identitet. • Antropologiske tilnærminger til emosjoner. • Postmodernisme og metodologi. • Tilnærminger til eget samfunn. • Relativisme.