Klasse og bevegelse

1. Klasse og bevegelse HIS 2393 seminar 9. november

2. Er klasseanalyse viktig for å forstå og forklare sosiale bevegelser? Klaus Eder versus Jan Pakulski

3. Klaus Eders svar Klasse teller i studiet av sosiale bevegelser, ikke bare som årsaker til mobilisering, men også som effekt av mobilisering (Eder s33)

4. Eders teori om middelklassen og nye sosiale bevegelser Teoriens tre grunnelementer - Eder s40: • Sosial mulighetsstruktur: Mellomposisjonen i industrisamfunnet gir spesifikke erfaringer og synsvinkler om den sosiale virkeligheten som engasjerer utover tradisjonelle klasse- og fordelingsspørsmål. • Kulturelle temaer og konsepter: ’Det gode liv’ og ’konsensusbaserte sosiale relasjoner’ (s38-39). • Identitetsbasert sosial eksistens: Fra kontroll over produksjonsmidler til kulturell uttrykksevne.

5. Middelklassen: Fra periferi til sentrum i det politiske feltet? ”These three elements have contributed to a form of mobilization that has succeeded in redefining social reality in dichotomic terms. This makes the middle-class groups that have so far been defined as a problematic case in traditional class theory the unproblematic centre of a new class relationship” (Eder s40).

6. Eder som tronarving til E.P. Thompson teorikongedømme? Thompson 1963: The Making of the English Working Class, sitat forord s8: ”By class I understand a historical phenomenon, unifying a number of disparat and seemingly unconnected events, both in the raw material of experience and in consciousness. I do not see class as a ’structure’, nor even as a ’category’, but as something which in happens (and can be shown to have happened) in human relationships.”

7. Handling skaper klasse Eder s31: ”We will propose a framework that lays the ground for a class theory within which the middle class can be taking over the role the working class had in the class theory of industrial society.” Eder s35: ”…that contemporary middle-class radicalism is not a cycles of protest, but a moment in the making of a new class relationship for the analysis of which the ’middle class’ is the key.”

8. Tre kritiske merknader til Eder (IH): • Nye sosiale bevegelser tillagt for stor betydning for endring av klassestrukturer i den vestlige verden? • Følger opp samfunnsvitenskapelig tendens til ’standardisert gjengivelse av fortida’: konflikten arbeid-kapital og industrisamfunnets enfold blåses opp og andre konfliktspørsmål tones ned. • Både Touraine (om staten) og Eder (om middelklassen) synes å generalisere vel mye om moderne vestlige samfunn ut fra henholdsvis fransk og tysk erfaringsbakgrunn.

9. Jan Pakulskis svar Klasseanalysens grunnforutsetning - at alle viktige sosiale konflikter har en klassekarakter fordi klasse representerer den sentrale sosiale dimensjonen i moderne kapitalistiske samfunn – står seg ikke ved en kritisk vurdering. Samtidige massebevegelser har få bånd til tradisjonelle klassespørsmål, klasseinteresser og klassebestemte yrker. De er mer fragmenterte og frakoblet sosioøkonomiske forhold enn en klassefortolkning innebærer. Sosiale bevegelser har ikke behov for ensartet klassegrunnlag for å være viktige over tid.

10. Pakulskis kritikk av Eders teori Touraine og Eder sin tese om ’motsatt kausalitet’ der bevegelser skaper og artikulerer klasse som politisk aktør er ikke falsifiserbar og ikke mulig å etterprøve Hvordan kan Eder skille klasse fra bevegelse når begge framstår som aktører? Er de politiske utfordringene fra nye sosiale bevegelser så systemoverskridende at de kan betegnes som klassekonstituerende? Eders overgripende kulturelle temaer om ’det gode liv’ og ’konsensuelle sosiale relasjoner’ er analytisk ubrukbare og favner langt videre enn middelklassen

11. SB uttrykk for et generasjonsfenomen der ungdom omdefinerer den politiske dagsorden (eks. Ingleharts postmaterialisme) SB er kamp for å oppnå sosial status og politisk anerkjennelse (Turner) SB uttrykk for handlingssystemer, men fragmenteringen av staten og private interesser under postmodernismen gjør at både bevegelser og det sivile samfunn mister sin substans 4. SB er uttrykk for det sivile samfunnets ekspansjon Mot kolonisering av livsverden (Habermas & Offe) Marxistisk klasseteori erstattes av det liberale sivilsamfunnets bedrifter (Cohen & Arato) Fire alternative innganger til sosiale bevegelser hos Pakulski

12. Knut Kjeldstadli får siste ord Klasseteori fremdeles primærverktøy i forskningen. Men den klassiske marxistiske klasseteorien gjør for enkle koblinger fra struktur og plassering til bevissthet og handling. Fire plan er av betydning for å forstå klasseformasjon og kollektiv handling.

13. De fire plan hos Kjeldstadli • Klassestrukturen ( det økonomiske feltet) – objektive posisjoner som fylles av individene og som tilsier at de har ulike interesser • Klassebestemt livsform (det sosiale feltet) – innenfor rammen av posisjonene ovenfor er det faktisk levde liv på jobb, i hjemmet og lokalsamfunnet • Klassedisposisjon (det kulturelle feltet) – klassehabitus (Bourdieu), mønstre av mening • Klasseorganisering (det politiske feltet) – kollektiv handling (sammenfaller til dels med Eder og Touraines hovedpunk)