Priorato og Montsant ”Det nye spania ….?”

1. Priorato og Montsant ”Det nye spania….?” Vinmøte 7.10.2011

2. Priorato - himmelen neste ? Ingen andre spanske vinområder har opplevd en tilsvarende kometkarriere som Priorato. Priorato, eller Priorat som det heter på catalansk, hadde sin spede begynnelse i 1989 da en gruppe toneangivende vinprodusenter, gikk sammen om å lage vin sammen i denne utilgjengelige avkroken. De har fått følge av en hærskare med andre mer eller mindre ambisiøse prosjekter som har resultert i hektisk anleggsvirksomhet i hver åsside.

3. Priorat er en comarca i Catalonia, hovedstaden er Falset. Det grenser i nord til Garrigues, i øst til Osona og Vallès Oriental, og i vest til Ribera d'Ebre. Priorat har 9 869 innbyggere og et areal på 498,60 km². Det Catalonske vindistriktet Priorato, i provinsen Tarragona, har nå oppnådd DOCa-status.Det er den gjeveste klassifikasjonen for spanske viner, og går under benevnelsen Denominación deOrigen Calificada (DOCa). Statusen er på høyde med de mest ettertraktede klassifikasjoner i den franske og italienske vinverden.

6. Fakta om Montsant og Priorato Vinområdet Montsant ligger som en krans rundt Priorato som er selve hjertet i denne sørlige delen av Katalonia. Felles for hele området er at det er tørt og skrint. Varmen er til tider kvelende og nedbøren liten. Like fullt har vinfremstilling røtter tilbake til 1100-tallet, og her som så mange andre steder i verden er det munkeordener som var forgjengerne. Det var de som kartla vinmarkene og anla vingårder.

7. Scala Dei Det beste eksemplet på det er Scala Dei i Priorato, klosteret som ble grunnlagt i 1163. De lager den dag i dag flott vin, deres toppvin Cartoixa (kloster på katalansk) er en konsentrert utgave fra de eldste vinmarkene og lages kun i de beste år. Scala Dei Negra, laget av garnacha fra unge vinstokker og helt uten kontakt med eik. Dessverre er ikke disse vinene tilgjengelig i Norge.

8. Scala Dei Munkene av karteuserordenen som søkte tilflukt her på 1100-tallet, nærmere bestemt i klosteret i Scala Dei (trappen til gud), hvor den totale stillhet fortsatt hersker, ville nok snudd seg i gravene hadde de visst hvilket sirkus deres nedtegnelser satte i gang. For det var munkene som kartla og definerte Priorato geologisk og dermed trakk opp grensen til Montsant som formelig omkranser området. Priorato dekker et område på 10x10 kilometer, røft regnet, hvor det knapt finnes flate partier. Dette til tross omfattet det hele 17.000 hektar for hundre år siden. Og trolig mer før det,gitt det faktum at phylloxera gjorde rent bord også her.

11. Priorato Det er likevel Priorato som får mest oppmerksomhet. Når du kjører innover i området, kan du ikke la være å bli slått av to tydelige forskjeller. På den ene siden at Priorato er så mye mer kupert enn Montsant. Det andre er jordsmonnet. Her møter du skifer hvor enn du snur deg. Llicorella er det lokale navnet på skifer med en del kvarts.

12. Kvalitetsvin i høy prisklasse Priorato har etablert seg som et av Spanias mest spennende vindistrikter og produserer alkoholrike kvalitetsviner i relativt høy prisklasse. Det katalanske åslandskapet med bratte terrasserte vinmarker har historiske vintradisjoner langt tilbake i tid. Priorat er betegnelsen på et kloster på katalansk, og det var som sagt middelalderens munker som startet vinproduksjon her. De opprinnelige vinene var mørke, kraftige og svært alkoholsterke rødviner.

13. Tradisjonsrike druetyper Garnacha Tinta (og tildels en variant av denne: Garnacha Peluda alias Lladoner Pelut) er sammen med Cariñena de viktigste rødvinsdruene i Priorat. Med den nye bølgen av vinmakere er det også introdusert franske druetyper som Cabernet Sauvignon, Merlot, Syrah og Pinot Noir, samt den spanske Tempranillo. Blant hvitvinsdruene er Garnacha Blanca, Macabeo (alias Viura) og Pedro Ximenes dominerende, men det benyttes også noe Chenin Blanc og Parellada.

14. Nye druesorter De plantet også de franske sortene Cabernet, Merlot og Syrah som ble blandet inn for å gi vinene struktur og lagringspotensial. Sammen med moderne vinifikasjonsmetoder og franske eikefat ble resultatet kraftige og svært konsentrerte rødviner, ofte med høyt alkoholinnhold, og som på 90-tallet plasserte distriktet på verdenskartet.

15. Tøft klima ! I 1989 var det 800 hektar igjen. Hvorav 80 prosent var cariñena som fra 1930-tallet hadde erstattet garnacha siden den ikke har garnachas svakheter under blomstringen. For selv om vi befinner oss i et varmt klima, er Priorato svært sammensatt og ganske så tøft rent klimatologisk. Høyden over havet, 250-750 m.o.h., nærheten til fjellkjeden Montsant i nord, 3500 soltimer årlig, nedbøren på fattige 380 mm, det skrinne og skiferdominerte jordsmonnet samt vinmarker som har en helling på minst 45 prosent er alle med på å bidra til Prioratos genuinitet.

16. Jordsmonnet At vinstokkene overhodet overlever, skyldes at jordsmonnet har inntil 30 prosent leire som holder på den minimale nedbøren. Den porøse skiferen tillater dessuten røttene å trenge minst 4-5 meter ned i jorden hvilket også sikrer nok fuktighet. Garnacha vil for alltid være stjernen i Prioratos druemiks. Men den får sjelden spille hovedrollen – ennå. Ikke uventet dominerer den i de 1000 hektar med nye vinmarker som er plantet de siste 15 årene.

17. Phylloxera ! Katalonia ble rammet av phylloxera som alle andre vinområder i Europa. Vinrankene måtte rives opp og ble til dels erstattet med oliven, hasselnøtt- og mandeltrær. Det var ikke mange som hadde økonomi til å plante nye vinranker.Økonomisk sett har det vært veldig tøffe tider i Priorato og Montsant, så harde at vinbøndene måtte flytte fra gårdene sine og til større byer for å få jobb. Dermed ble vinmarkene liggende lenge brakk.

18. Vant til å slåss Francos regime gjorde ikke forholdene noe bedre. Men nå er det jo gjerne slik at er man oppvokst i karrige strøk, så gir man kke så lett opp. Selv om vinbøndene flyttet til byen, solgte de ikke sine marker og vinmarker. Det var jo deres stolte arv fra sine kjære forfedre. Og går vi tilbake til tiden før 1950, så var det heller ingen som var interessert i å kjøpe vinmarkene. De var til dels misligholdt, og området var svært krevende å jobbe i.

19. Gjenoppdagelsen ! Etter phylloxera-lusas herjinger lå vinmarkene brakk inntil René Barbier gjenoppdaget det og kjøpte vinmarker rundt Gratallops fra 1979. På den tiden ble 90% av vinen solgt som bulk. I 1989 fikk han med seg fire produsenter i landsbyen Gratallops, og de etablerte et moderne vinifikasjonsanlegg og restaurerte noen av de beste vinmarkene (clos) der gamle stokker av de historiske sortene Garnacha (Grenache) og Cariñena (Carignan) hadde overlevd blant villnisset.

20. Gjenoppdagelsen ! Det hele begynte med vin. I 1989 besøkte en gruppe av vinkjennere i Priorat, en fattig, fjellrike landlig område i landet fra Tarragona, i den spanske provinsen Catalonia. De hadde hørt om regionens unike forhold for dyrking av druer, selv om vinen blir produsert var uraffinert og vanligvis solgt i beholdere snarere enn flasker.

21. ” Pionerene !” Gruppen ble ledet av René Barbier, en veteran vinmakeren fra La Rioja. De andre var Álvaro Palacios, også sønn av vinmakere i La Rioja, Carles Pastrana, en spansk journalist og vin elsker fra Tarragona, og Daphne Glorian, en sveitsisk-fransk advokat. Med dem ble Josep Lluis Perez, en lokal professor i enology og grunnlegger av Enology School i Falset, den Priorat hovedstad. De må ha likt det de så, for de begynt å kjøpe land, rehabilitering av gamle vinmarker, planting av nye, og lage vin under navn som Clos de l'Obac, Clos Erasmus og L'Ermita som siden har fremkalte ros fra vin forståsegpåere over hele verden.

22. René Barbier René Barbier med familierøtter i Rhone-dalen og slektning med René Barbier i Penedes var den som gjenoppdaget Priorato i 1979. Han omtales i dag som gudfaren til dagens moderne vinfilosofi og den rivende utviklingen som har funnet sted i Priorato og Montsant. Clos Mogador er ved siden av L'Ermita og Clos Erasmus den mest berømte prioratvinen.

23. Alvaro Palacios Alvaro forlot sin familiebodega Palacios Remondo i Rioja og etter to års lære hos Château Pétrus etablerte han seg i Priorato i 1989 med 30 ha. Lager kostbare viner i helt øverst kvalitetsjikt med L'Ermita som flaggskipet - en av Spanias dyreste og mest berømte viner. Den kommer fra vinmarken med samme navn. Både L'Ermita og Finca Dofi gjærer i store brukte eikefat, den sistnevnte er mer moderne i uttrykket. I følge Alvaro selv, er L'Ermita best etter 8-9 år. Les Terrasses er satt sammen av druer fra 100 ulike parseller.

24. José Luis Pérez Han etablerte Vingåden Mas Martinet i 1989. I motsetning til mange av de andre som disponerer svært gamle vinstokker, har Mas Martinet plantet alt selv. José Luis har vært mentor og forbilde for mange av de yngre produsentene, og han er også professor i ønologi på universitetet i Tarragona. I dag drives den 15 ha store gården av datteren og ønologen Sara, for øvrig gift med René Barbier jr.

25. Daphnie Glorian Sveitseren Daphnie Glorian på bodegaen Clos i Terrases España med sine 7 ha i vinmarkene Escales, Socarrats og Aubagades, har siden 1990 laget 3200 flasker årlig av Clos Erasmus. Det meste går til USA (hun er gift med den amerikanske vinimportøren Eric Solomon) og både 2004 og 2005 fikk 100 poeng av Parker. Clos Erasmus kommer fra vinmarken Las Escales (2,5 ha) og utbytte er 18-20 hl pr. ha. Laurel produseres i 4300 eksemplarer årlig..

26. Carles Pastrana Carles Pastrana og Mariona Jarque etablerte Costers de Siurana i 1987, og var blant de fem pionerene som fornyet Prioriato på 80-90 tallet. De disponerer i dag 130 ha, hvorav Clos de l'Obac kommer fra 50 ha i Grattalops og Miserere fra en 80 ha vinmark i Torroja. De driver også en utmerket restaurant i Gratallops - El Celler de Gratallops.

33. Capçanes

34. Celler de Capçanes

36. Cellers de Capçanes Cellers de Capçanes var gjennom mesteparten av forrige århundre et relativt anonymt men ikke veldig stort spansk kooperativ med 80 medlemmer og 250 hektar som omkranser den lille landsbyen Capçanes langt inne i de sørkatalanske dalene. I likhet med hundrevis av andre kooperativer hadde også Capçanes som mål å produsere viner med mest mulig alkohol og farge som ble videresolgt i bulk til de store, i dette tilfellet Torres.

37. Cellers de Capçanes I 1998 tok den dynamiske kooperativlederen Fransisco Blanc en dramatisk beslutning, nemlig å kutte alle bånd med sin ene kunde og gå over til å tappe mesteparten i flasker. En beslutning som ikke ble godt mottatt verken hos kunden eller i den samlede medlems-massen, men Blancs overtalelsesevner seiret til slutt.

38. Gamle vinstokker.. Capçanes' store styrke er imidlertid den store mengden gamle vinstokker med de lokale druene garnacha og cariñena. Og siden Capçanes aldri kom til å erstatte den lett oksiderende garnacha med den mer farge- og alkoholsterke cariñena slik de fleste andre gjorde i volumperioden, har kooperativet derfor mer gamle garnachastokker enn hele Priorato til sammen.

40. I alt 40 hektar er over 50 år gamle og noen er inntil 100 år gamle. Og siden mange av disse vinmarkene ligger på 700 m.o.h., er kvalitets-potensialet stort. Det demonstreres av toppvinen Cabrida, som er den en studie i garnachas kompleksitet når den får operere på egenhånd og når druematerialet kommer fra planter som er 70-95 år og som bare gir nok druesaft til én flaske hver.

43. "Koshervin" Capçanes tok allerede i 1995 et kanskje like dramatisk grep ved å takke ja til å lage Spanias eneste koshervin. Og det i et svært så katolsk område. Men Fransisco Blanc en meget uortodoks og fremsynt kooperativbestyrer ville ikke bare lage en pasteurisert koshervin som er det vanligste, men koshervin etter gammeltestamentarisk oppskrift, såkalt Lo Meshubal. Hvilket innebærer ekstrem grad av hygiene og kontroll samtidig som det må finnes dobbelt opp av absolutt alt utstyr. Eksempelvis oppbevares vinen i tanker og fat som er forseglet av rabbien i Barcelona som må tilkalles hver gang noe skal gjøres med vinen. Vinmakerne må ikke engang se på vinen da den dermed blir uren i henhold til de ortodokse jødiske lover.

44. Peraj Ha’abib Selve vinen, Peraj Ha'abib (Flor de Primavera), fikk raskt kultstatus i Spania da Guia Peñin i 1999 ga 96-årgangen 95 poeng som en av de åtte beste spanske vinene. I dag kjøpes vinen hovedsakelig av ikke-jødiske vinfreaks.

48. Peraj Petita 2007 Ren rød farg med blåskjær . Frisk fruktig nese med preg av røde og mørke bær. God fylde, frisk syre og noe mineraler Land/distrikt: SPANIA, CATALONIA, MONTSANT Pris: Kr. 154,- Varenummer: 5696601 Utvalg: BESTILLINGSUTVALG Passer til: Fugl og lam     Råstoff: 40% Garnacha, 40% Carinena, 20% Tempranillo Lagring: Innhold: Alkohol 14,00%Sukker: 1,60 g/l Syre: ukjent Lagringsgrad: KONSUMFERDIG, BØR IKKE LAGRES Produsent: Cellars de Capcanes

49. Mas d'en Gil Mas d'en Gil ligger i det karrige og ugjestmilde fjellområde ovenfor Tarragona, nærmere bestemt nær den lille byen Bellmunt. Vinrankene står i små terrasser flankert av Montsant og Serra de Llaberia. Varm fuktig luft kommer fra sør-øst og skaper et helt spesielt mikroklima, med store temperaturforskjeller.

50. Mas d’en Gil Ønologen Pere Rovira fra Penedes overtok den 80 ha store gården Masia Barril i 1998. I 2000 overtok han nabogården El Sas, og disponerte med det totalt 125 ha. Vingården produserer en del olivenolje og hasselnøtter og foreløpig er bare en tredel beplantet med vinstokker.