Konsekvens av 1930-åras blomstringstid for læring og skole

1. Tidskriftet Spesialpedagogikk: Historiske høgdepunkt Utfordringar for fagfeltet og for tidsskriftet Konsekvens av 1930-åras blomstringstid for læring og skole Ei tid for nye radikale samanslutningar Skoleforsking, pedagogikk som universitetsstudium Nye skolelover Landets første læreplan for folkeskolen (Normalplanene av 1939)

2. Sosialdarwinismens inntog • Ressurssterke som arvebærarar • Arvehygienen (eugenikken) fekk i 1930-åra tungt gjennomslag • Nokre konsekvensar: • Den første test- og diagnosebølgja • Sterilisering av minoritetsjenter • Drap på utviklingshemma

3. Skolehjemsbladet • Med basis i særprega institusjonar • Vergerådslova (1896) sette Norge på det sosialpolitiske kartet • Bernhard Getz: Skolen må overta – avskaffing av dobbelstraffen • Kriser, konflikt, opprør og eit negativt fokus • Bladets førkrigsår tyder på at skohjemma var i ferd med å rette ryggen • Døme på tema: Spørsmålet om bruk av staff og jordbruksarbeidets plass

4. Lov om spesialskolar (1951) • Høgdepunkt: Lovgrunnlag for det som blei gullalderen for spesialskolane • Utvida ansvar på sanseområdet og rett til spesialpedagogisk bistand ved lese-skrive-talevanskar • Den legendariske spesialpedagogen og direktøren Marie Pedersen • Tidsskriftet gjekk nå inn i ein ny fase

5. Statens spesiallærarskole (1961) • Samling for kompetanseutvikling • Styrking av vilkåra for funksjonshemma og funksjonsdiskriminerte • Fagleg grunnlag for å vere ein internasjonal bidragsytar • Tidskriftet var ein viktig medaktør for dette nasjonale løftet

6. Blomkomiteens tilråding (1970) • Framlegg med inspirasjon av Arne Skouens aksjon “Rettferd for Handikappede” • Høgdepunkt på tre felt: • Utvikle lokale tilbod for ivaretking av spesialpedagogiske behov • Styrke spesialpedagogisk forsking og kompetanseutvikling • Avskaffe dogmatiske forestillingar om ikke-dannelsedyktige

7. Ettertankeog ny perspektiv • Integreringsbølgja slo ut dei fleste statlege spesialskolane (i 1980-åra), og førde til: Kompetansesentra, eit stort antall kommunale spesialskolar, alternative skolar og barnevernsinstitusjonar og omfattande ADHD- diagnostisering og medisinering • FN-året (og ti-året)for funksjonshemma sette fokus på likeverd, deltaking og rettferd • Eit tilgjengeleg samfunn og kompetanse for å søke tilgang • Realisere likeverd- og inkludering

8. Utfordringar for tidskriftet og for faget • Skammen og stigma ved å ha behov for velferdsstatens spesialpedagogiske tilbod • Det uverdige ved å gjere knebøy for marginaliserande fordommar og dogmer • Medvirke i den internasjonalise mobiliseringa for kompetanseutvikling (jf CEC) • Styrke bistanden til forsømte barn og unge • (jf Barnekonvensjonens mål) • Ta i bruk dei store ressursane vi har i Master- og Doktorstudentar i spesialpedagogikk

9. Hugs at elevane dine: • Har intensjonar, draumar, planer • Ønsker å lukkast med skolen og livet • Er både robuste og sårbare, sterke og skjøre • Har både gode og vonde dagar • Treng å oppleve at dei er noko • Treng støtte, oppmuntring, trøyst • Treng ros og positive tilbakemeldingar • Treng di innsikt og din generøsitet • Treng positive impulsar for å utvikle optimisme, pågangsmot og sjølvtiltru