100 likes | 872 Vues
DIKT. Vite litt om Inger Hagerup og Halldis Moren Vesaas Lese to dikt og se dem i sammenheng med 2. verdenskrig i Norge. Inger Hagerup. Halldis Moren Vessas. Aust-Vågøy. Mars 1941 De brente våre gårder. De brente våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen La våre hjerter hugge
E N D
DIKT Vite litt om Inger Hagerup og Halldis Moren Vesaas Lese to dikt og se dem i sammenheng med 2. verdenskrig i Norge
Aust-Vågøy Mars 1941 De brente våre gårder. De brente våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen La våre hjerter hugge Med harde, vonde slag: De brente våre gårder. De gjorde det i dag. De brente våre gårder. De drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen. Står tusen andre samlet i steil og naken tross Å, døde kamerater, De kuer aldri oss. Hva er det som har skjedd? Hvem er ”vi” og ”de”? Hvilke virkemidler er brukt? Hvordan kunne diktet være med på å holde motet oppe under krigen?
Aust-Vågøy Skrevet rett etter mars 1941. Tyskerne invaderte på en brutal måte. Bondesamfunn. Mange ble drept, men tross det klarte de ikke å undertrykke de resterende menneskene. Nasjonalistisk skrevet. Vi: Hele befolkningen i Aust-Vågøy. De: Fremmede, ukjente menn (tyskere). Beskrevet som blodtørstige slaktere. Tema: Tyskernes angrep på Aust-Vågøy. Budskap: Krig fører med seg sorg Bygd opp av fire strofer med fire verselinjer abcb – enderim Fast rytme Gjentakelse Hjerte = konnotasjon (assosiasjon)– vekker forskjellige tanker bl.a. kjærlighet, vennskap, rødfarge. La våre hjerter hugge – besjeling. Bak hver som gikk i døden – symbol. Sterke ord: brente, drepte, døden ¨ Mars 1941 De brente våre gårder. De brente våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen La våre hjerter hugge Med harde, vonde slag: De brente våre gårder. De gjorde det i dag. De brente våre gårder. De drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen. Står tusen andre samlet i steil og naken tross Å, døde kamerater, De kuer aldri oss.
børa = byrden herd = skulder stør = støtter barm = bryst (kvinne) Tung tids tale Det heiter ikkje: eg – no lenger Heretter heiter det: vi Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di. Alt det som bror din kan ta i mot av lykka di, må du gi. Alt du kan løfte av børa til bror din, må du ta på deg. Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varmen ifrå deg! Hender finn hender, herd stør herd, Barm slår varmt imot barm. det hjelper da litt, nokre få forfrosne, At du er varm. Hva blir du oppfordret til i dette diktet? Diktet ble gitt ut i 1945, da krigen tok slutt. Hvordan synes du det kommer frem i diktet?
Tung tids tale Det heiter ikkje: eg – no lenger Heretter heiter det: vi Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di. Alt det som bror din kan ta i mot av lykka di, må du gi. Alt du kan løfte av børa til bror din, må du ta på deg. Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varmen ifrå deg! Hender finn hender, herd stør herd, Barm slår varmt imot barm. det hjelper da litt, nokre få forfrosne, At du er varm. Diktet gjenspeileroptimisme, ettersom naziregimet hadde forsvunnet. Nå var det på tide å bygge seg opp igjen i etterkrigstiden. Dette skulle gjøre ved å hjelpe de svakere i landet, mens du samtidig tar vare på deg selv som kommer fram i siste setning som lyder slik: ”Det hjelper da litt, nokre få forfrosne, at du er varm!” Nestekjærlighet og behandle alle likt