Videreutdanning i inneklima og m leteknikk P44

2. M�l og m�lgruppe M�l; Hvordan m�le og presentere m�leresultater relatert til p�litelighet og usikkerhet M�lgruppe; Byggforvaltere, yrkeshygienikere, r�dgivere og entrepren�rer innen VVS-teknikk og andre interesserte �nske; kursdeltagerne melder inn et case for et bygg ved p�melding Anbefaling; B�rbar PC med Excel

3. Faglige emner Helhet og systemforst�else av ventilasjons- og oppvarmingsanlegg Lover, forskrifter, veiledninger og normer Statistikk og tallbehandling M�leteknikk, instrumenter og case Prosessen- kunden i fokus-Rapportutforming og vurderinger L�ring p� nett- m�leteknikk Personer som har bidratt i prosjektet: Oddbj�rn Sj�vold, Reidar Kvadsheim, Mari Mehlen, Petter N�klebye, J�rgen Christensen og Sune Eggen

4. M�lefaktorer og -objekter Temperaturer, RH, st�v, ultrafint st�v, st�vdekke, luftmengder,lufthastigheter, gasser Termografering, temperaturer og bildemateriale Vekslere, gjenvinnere, vifter/pumper, r�r/kanaler, vannmengder/luftmengder, hastighet i tilluftsorgan, r�ykfors�k Bakterier, muggsopp, sopp-sporer, mikroskopering, billedmateriale Inneklimam�linger i bygninger

5. Arbeidsform Ca 3-4 m�neders gjennomf�ring av kurset 9 undervisningsdager inklusiv lab.�vinger og prosjektoppgave Internettbasert verkt�y (Classfronter) som vil bli benyttet mht deler av undervisningen, prosjektet, �vinger og sp�rsm�l/diskusjon

6. Arbeidskrav for � f� vitnem�l Avlagt eksamen etter flervalgsmetoden Godkjente �vinger Godkjent prosjektoppgave Godkjent presentasjon av prosjektet Anbefalt 2-3 personer i gruppen for prosjektet

7. M�LINGAlle m�linger inneholder usikkerheter ! Avklaring p�; hva som skal m�les, hvordan skal m�leoppgaven angripes, hvilke m�leinstrumenter er hensiktsmessige, hvilken n�yaktighet skal vi til strebe og hvilke bearbeidingsrutiner skal f�lges? Tre typer feil: Grove feil (slurv med tall m� unng�s) Systematiske feil (feil i instrumentet, ukalibrert og lignende kan unng�s) De tilfeldige feilene ( kan elimineres-kun reduseres)

8. Kalibreringskurver Sporbar kalibrering er et krav for blant annet ISO 9000-sertifiserte virksomheder Korreksjonen kan angies i tabellform eller kurveform Figur venstre: Eksempel p� kalibreringskurve, hvor y-aksen viser referanse instrumentets visning korrigert med dettes feil (sann verdi). Figur h�yre: Eksempel p� kalibreringskurve, hvor de korreksjonene (delta x) som skal innsettes i figur til venstre kan avleses. Sporbar kalibrering er et krav for blant annet ISO 9000-sertifiserte virksomheder Korreksjonen kan angies i tabellform eller kurveform Figur venstre: Eksempel p� kalibreringskurve, hvor y-aksen viser referanse instrumentets visning korrigert med dettes feil (sann verdi). Figur h�yre: Eksempel p� kalibreringskurve, hvor de korreksjonene (delta x) som skal innsettes i figur til venstre kan avleses.

9. Statistisk behandling av m�leprosessen Hvordan behandle forskjellige m�ledata rent statistisk? Hva er hensiktsmessig m�leprosess? Fokus p� anvendelsen og bruk av praktiske eksempler. Bruk av Excel Histogram, kurvetilpassing og variansanalyse. Hypotesetesting som et beslutningsverkt�y. H�ndtering av forskjellige data, m�linger og sp�rreskjema. Innhold M�let med denne delen av kurset er � vise hvordan vi behandler forskjellige m�ledata rent statistisk. N�r man vet hvordan dataene skal behandle etter at m�lingen er utf�rt, kan selve m�leprosessen planlegges mer hensiktsmessig. Vi vil konsentrere oss om anvendelsen av teorien, og bruke praktiske eksempler. De grunnleggende begrepene vil bli presentert i fagstoffet. Bruk av Excel til framstilling av diagram, kurvetilpassing og enkel variansanalyse. Hypotesetesting som et besluttningsverkt�y. Variansanalyse av for � sammenlikne forskjellige m�linger og til bruk i sp�rreskjema med kategoriske. Innhold M�let med denne delen av kurset er � vise hvordan vi behandler forskjellige m�ledata rent statistisk. N�r man vet hvordan dataene skal behandle etter at m�lingen er utf�rt, kan selve m�leprosessen planlegges mer hensiktsmessig. Vi vil konsentrere oss om anvendelsen av teorien, og bruke praktiske eksempler. De grunnleggende begrepene vil bli presentert i fagstoffet. Bruk av Excel til framstilling av diagram, kurvetilpassing og enkel variansanalyse. Hypotesetesting som et besluttningsverkt�y. Variansanalyse av for � sammenlikne forskjellige m�linger og til bruk i sp�rreskjema med kategoriske.

10. Bearbeidet data fra sp�rreunders�kelse relatert til inneklimam�linger I linja med tretthet og tungt hode viser testen at vi med 99,94% kan si at der er forskjell. I andre tilfeller er det ikke s� opplagt. En del av kurset vil bli � l�re metoden for � avgj�re n�r er det en I linja med tretthet og tungt hode viser testen at vi med 99,94% kan si at der er forskjell. I andre tilfeller er det ikke s� opplagt. En del av kurset vil bli � l�re metoden for � avgj�re n�r er det en

11. M�lemetoder og statistisk behandling av data for inneklima M�ler inneklimatrend med m�leserie p� ca 2-3 timer M�leh�yde over gulv p� : 0.1, 1,1 og 1.7m M�ler i uteluft, inne i rom og i ventilasjonsanlegg: Temp., RH, CO2, st�v, ultrafint st�v, luftmengder, bakterier, soppsporer, VOC og dokumenterer med bilder Gjennomsnitt av 9 registreringer p� hvert niv� ( 3stk for soppsporer) Statistisk behandling av sp�rreskjema Vi kan alts� med mer enn 97-99 % sikkerhet si at vi har forskjell p� disse to kategoriene av bygg, dvs d�rlige eller gode. Muligheten for at vi kan ta feil er kun 1-3%.

13. CASE 1:Vurdering av inneklimam�lingene utf�rt ved Idrettssentret Dragvoll i 2003 og 2004 www.sanit.no

14. Lover, forskrifter, normer og bransjeveiledninger Plan og Bygningslov PBL byggfukt:�8-37 og rengj�ring f�r bygning tas i bruk� 8-38 (Arbeidsmilj�lov AML-arbeidsplassen �8, Arbeidsgivers plikter �14 PBL-Ren teknisk om Innemilj� 8-3 stiller krav til inneklimaet som termisk klima, fukt og fuktsikring Anbefalte normer for inneklima- Folkehelsa Klima og luftkvalitet p� arbeidsplassen om veiledning til AML nr444

15. Metode for inneklimam�linger NS-EN ISO 7730 Termisk milj�, NS EN ISO 7726 Ergonomi for termisk milj� M�ling av inneklimaet og vurdering av dette Inneklimatrender m�lt- bergrenset varighet og p� dagtid Valg av rom er valgt ut fra samtaler med forvalter/eier og brukerne. Referanserom er valgt ut fra velv�re/ingen klager Sp�rreunders�kelse ogs� utf�rt om helse og inneklimaopplevelse Dokumentasjon; Bilder ute inne, teknisk anlegg, sopp, bakterier og video av ventilasjonskanaler Sentrale inneklimafaktorer er analysert og verifisert av CBS(bakterie-soppart) og NILU (flyktige organiske komponenter-VOC)

16. Metode for inneklimam�linger og begrensninger M�te med byggeier. Gjennomgang av tidligere rapporter og m�linger. Befaring i bygget og besiktigelse av rom og teknisk anlegg. Design av m�leopplegg; hva m�les, trinnvis m�leromfang og helhetsbetraktning M�leprogram; temperaturer, RH, CO2, luftmengder, avtrekksmengder, st�v i luft(0,1-10�) og ultrafint st�v (0,02-1�), st�v p� flater, bakterier i romluften, bakterieart i romluften, sopp �20C � og �37C�, dominerende sopparter, avgassing fra materialer og mikrobiell vekst (VOC). Luktvurdering (kloakklukt) av rom. Materialpr�ver Klimafaktorene er m�lt i rom, i tiluftskanaler (avtrekkskanal), i ventilasjonsaggregat, luftinntak for ventilasjonsanlegg og uteluften er brukt som referanse

18. Gjennomsnittsverdier for m�linger utf�rt f�r tiltak i ventilasjonsanlegg 15.01.04- Sn�v�r

19. Pr�vetaking av flyktige organiske komponenter VOC i rom 406 og i trappeoppgang den 22.12.03 Antall VOC komponenter er 30 TVOC 37,6- 40,6 �g/m3 som er sv�rt lavt med 91 registrerte komponenter (enkeltverdier>0,1 �g/m3) Inneklima og TVOC TVOV< 60-70 �g/m3 er sv�rt bra, TVOC< 100 �g/m3 er tilfredsstillende TVOC >250- 400 �g/m3 er ikke tilfredsstillende luft

20. M�leresultater fra noen utvalgte rom f�r og etter tiltak i 2004

21. Sp�rreunders�kelse den 26.11.04-34 personer om arbeidsplassen- God form (83% hjemme): 50 % T�rrhet i slimhinnene: 36 % Irritasjon i �yne, nese og hals: 48 % T�rste: 47 % Tretthet og tung i hodet: 56 %

22. Konklusjon-tiltak Taklekkasjen utbedres og skadet materialer fjernes Saltkorn, mineraler med mer fjernes i tilluftskanal Vakumventil for avl�psr�r erstattes med ny ventil eller at lufter�r flyttes minst 10m fra inntaksgaller for friskluft p� tak Veggene med synlig mineralull i idrettshall st�vsuges minst annet hvert �r og anbefales erstattet med glatt papp mot rommet Grovfilter plasseres i horisontal del av inntakskanal, dvs f�r finfilter Luftmengdene b�r innreguleres. Videreb�r det v�re bedre ballanse mellom avtrekks- og tilluftmengde Tilluften b�r ikke v�re h�yere enn +17C. Varmegjenvinner settes opp med maks gjenvinning p� +17C. Daglig renhold som mopping og st�vt�rking suppleres med st�vsuging med HEPA-filter 1 gang pr m�ned

23. L�ring p� nett om m�leteknikk Det er tilgjengelige Powerpoint presentasjoner som kan lastes ned fra Classfronter, som inneholder fagstoff. Instruksjonsvideoer vil bli tilgjengelige p� nett for nedlastning. Nedlastet materiell vil utgj�re kjernestoffet i m�leteknikkurset. Mot slutten blir det supplert med laboppgaver i Oslo i f�r eksamen.

24. Instruksjonvideo 1 M�l: Gj�re deltagere kjent med sentrale begreper og parametere innen temperatur. Tilf�re n�dvendig kunnskap for � benytte instrumentet Q-trak TSI 8551. Hvordan tolke m�leverdier?

25. Instruksjonsvideo S� langt er Instruksjonsvideo 1 ferdigstilt. Denne beskriver f�lgende tema: Lufttemperatur Str�lingstemperatur Operativ temperatur Vertikal temperaturgradient. Betjening av instrumentet Q-trak 8551 Overf�ring av m�leserie fra instrument til PC. Div. teori om m�leteknikk og tallbehandling