1 / 28

Organisasjonskart

Organisasjonskart. Tekna vil ha en effektiv lønns-, inntekts- og skattepolitikk. der lønn er et aktivt personalpolitisk virkemiddel, og utdanning, ansvar, innsats, kunnskap og kompetanse belønnes

angelo
Télécharger la présentation

Organisasjonskart

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Organisasjonskart

  2. Tekna vil ha en effektiv lønns-, inntekts- og skattepolitikk ... • der lønn er et aktivt personalpolitisk virkemiddel, og utdanning, ansvar, innsats, kunnskap og kompetanse belønnes • som gir markedsrelaterte forskjeller i lønns- og arbeidsvilkårene mellom bransjer, virksomheter, grupper og individer, og som sikrer markeds-lønn for arbeidskraft med høy teknologisk kompetanse • der skattesystemet stimulerer til økt inn­sats og produktivitet

  3. Lønnsdannelse iKommunal sektorfor Tekna medlemmer

  4. Akademikerne – K og KS : • Avtalte i 2002 at lønnsforhandlinger skal foregå lokalt. • Under såkalt ”full frihet” • D.v.s. uten sentrale føringer • Noen justeringer i 2004

  5. Tekna Kommunes lønnspolitikk • Lokale forhandlinger grunnlag for lønnsutviklingen • Forutsetter lokal handlefrihet • Ikke sentralt fastsatte økonomiske rammer • Tekna har eget partsforhold via Hovedtariffavtalen

  6. Hva er lokal lønnsdannelse ? • Det er partene lokalt som skal ha ansvaret for lønnsdannelsen • Forhandlinger skal føres på fritt grunnlag – uten at de sentrale parter gir føringer både mht. størrelse og innretningen på lønnstilleggene

  7. Hvorfor lokal lønnsdannelse? • Vil gi bedre lønnsutvikling (på sikt) • Sentrale forhandlinger har blitt brukt til fordelingspolitikk • Det er best for samfunnet, virksomhetene og arbeidstaker at lønnsfastsettelsen skjer nærmest mulig arbeidsplassen til den enkelte

  8. Hovedtariffavtalen(K) • 1 Fellesbestemmelser • 2 Pensjonsforhold • 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser • 4 Sentralt lønns- og stillingsregulativ • 5 Lokalt lønns- og stillingsregulativ

  9. Kap. 4 B Gjennomgående stillinger • Lønnsfastsettelsen lokalt skjer ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i hovedtariffavtalen. • 2. Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting, jf. kap. 1, § 12. 3. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Ledere skal avlønnes over høyeste minstelønnsnivå for dem de er satt til å lede.

  10. 5 Lokalt lønns- og stillingsregulativ • 1. Lønnsfastsettelsen for stillinger i kapitel 5 foregår i sin helhet lokalt i den enkelte kommune, fylkeskommune eller bedrift. • 2. Lønnsfastsetting lokalt skjer ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i hovedtariffavtalen. • 3. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl. a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. • 4. Lønn fastsettes som årslønn.

  11. 5.1 Stillinger • Stillingskoder med hovedbenevnelse • 8001 Advokat • 8535 Arkitekt • 8112 Distriktsbibliotekar • 8084 Ingeniør • 8209 Jordmor • 8103 Konservator • 8527 Lege • 8293 Maskinist* • 8392 Prest • 8470 Psykolog • 8530 Rådgiver • 8301 Tannlege • 8533 Veterinær • 8293 Maskinist • Leder

  12. Lokal lønnspolitikk (3.2) • HTA forutsetter lokal lønnspolitikk som må gjøres kjent for alle ansatte. • Sammenheng mellom kommunenes mål og lønnspolitikk • Sammenheng mellom arbeidstakerenes kompetanse og lønnsutvikling • Lønnspolitisk drøftingsmøte minst én gang pr. år. • Utgangspunkt – kommunens totale situasjon • Arbeidsgiver legger frem tallmateriale • Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk – vedlegg til HTA, kap 3.

  13. Lønnssamtale – 3.2.2 • Gjelder for ansatte som gjennom to år oppnår en vesentlig lavere lønnsutvikling enn for ansatte i sammenlignbare stillinger i virksomheten • Gjennomføres mellom arbeidsgiver og den ansatte • Tillitsvalgte kan bistå • Tema; diskutere hvilke tiltak som kan iverksettes for at den ansatte skal oppnå bedre lønnsutvikling • Referat skrives

  14. Årlig lønnsregulering – kap 5.2 • Lønnsutvikling i eget tariffområde • Kommunenes totale situasjon • Krav til effektivitet • Tekna bør kunne vise til: • Arbeidsmarkedet (rekruttering/beholde kompetanse) • Lønnsutvikling og lønnsnivå i bl.a. privat sektor

  15. 5.2 Årlig lønnsregulering • Det kan gies både generelle og individuelle tillegg • Vårt utgangspunkt er at lønnsøkninger bør gis som %-vise tillegg • Kan for eksempel avtale: • lokal minstelønn • ansiennitetstillegg • gruppetillegg • Kan avtale at hele eller deler av lønnsreguleringen fordeles av arbeidsgiver

  16. 5.2 Uenighet om lønnsregulering • Ikke streikerett på lønnsreguleringen • Ved uenighet bringes tvisten inn for lokal nemnd eller pendelvoldgift • Hvis ikke avtale om pendelvoldgift inngås – lokal nemnd • Ingen tvisteløsning når arbeidsgiver fastsetter lønnstilleggene (jf. HTA 5.2)

  17. 5.3 Annen lønnsregulering • Beholde / rekruttere arbeidstakere • Skifte stilling • Vesentlig endring av arbeidsområde • Kun drøftingsrett

  18. 5.4 Prinsipper for individuell lønnsfastsetting • Stillingens kompleksitet • Den ansattes kompetanse • Ansvar og innsats • Resultatoppnåelse • Behovet for å rekruttere og beholde arbeidstakere • Ulempetillegg kan avtales inkludert i lønnen

  19. Tvisteløsning: • Pendelvoldgift innebærer at oppmannen må velge mellom partenes siste krav / tilbud • Nemd: nøytral leder • arbeidsgiver • arbeidstaker

  20. Konsekvenser av lønnssystemet • Lønnsdifferensiering mellom arbeidstakere og mellom grupper av arbeidstakere • Geografiske forskjeller • Markedets betydning – tilbud og etterspørsel • På sikt ventes en økning for alle

  21. Konsekvenser av systemet • Større lederutfordring: - Ansvarliggjorte ledere med fullmakter - Motiverte ledere som ønsker å være ledere - Ledere som følger opp sine medarbeidere - Ledere som bruker lønn som styringsverktøy - Bevisst arbeidsgiverpolitikk

  22. Konsekvenser av systemet • Åpenhet i lønnsdannelsen - Adferd og innsats som gir høyere lønn ? - Hva belønnes ? Viktig med et åpent, forståelig og forutsigbart lønnssystem

  23. Roller i lønnssystemet • For lokale tillitsvalgte • For de sentrale parter • Kommuner med kun ett medlem

  24. Roller for lokale tillitsvalgte • Lokale prosesser • Fristilt fra økonomitenkning for andre grupper • Ikke rammetenkning

  25. Roller for foreningene sentralt • Bistand under forhandlingene • Rådgivning og veiledning • Grunnlagsdata (lønnsstatistikk, mv) • Utvikling / endring i arbeidsmarkedet

  26. Oppsett av krav • Fase 1. Avklar eventuell bruk av pendelvoldgift • Fase 2. Innretting av økonomiske krav - X% til alle - Y% til justeringer - Z% til individuelle tillegg - Minstelønnskrav

  27. Hvem har rett til å forhandle? • Tekna har eget partsforhold – egne forhandlingsrettigheter. • Tillitsvalgte forhandler. Vi velger selv tillitsvalgte. • Enkeltmedlemmer må være registrert som tillitsvalgt for å ha forhandlingsrett. • Akademikersamarbeid er frivillig.

  28. Mer om individuelle tillegg • Ulikt syn på dette i akademikerforeningene • Ulikt syn på om arbeidsgiver bør fordele tilleggene • Tekna’s erfaring fra privat sektor gjør oss mindre skeptiske enn andre • Hvor langt vil vi gå i år ?

More Related