Hvem har nå nytte av dette da….…

1. Hvem har nå nytte av dette da….… For hva koster det a’? Tore M. Andresen Ass. rådmann/kommunalsjef i Hole (siviløkonom, kokk og baker)

2. Hole har følgende organisering • To nivåer (troverdig) • 20 tjenestesteder • 1 stab (utviklingsavdelingen) • Rådmann og ass.rådmann (kommunalsjef) • Eksternt /internt • Politisk / gjennomfører • http://www.hole.kommune.no/administrasjon Org. kart

3. Annet om oss… • 5100 innbyggere (øker med 2% årlig) • 175 mill i omsetning • Låner som aldri før…. • 430 ansatte • Mye vann og skog • Jernbane, Steinsfjorden, E16 • Reduserte budsjetter

4. Kontostrengen • Består av • Ansvar • Funksjon (fra KOSTRA) • Art (fra KOSTRA + 1 siffer) • Objekt (prosjekt/sted/flagg) 1100 565 2701 041

5. www.ssb.no/kostra • Tid og sammenligning • Ta opp så mange år som mulig • Velg din gruppe, ditt fylke og landet • Lag også en interesann gruppe, for eksempel nabokommunene. • Prøv å svar på hvorfor det ser slik ut • Gi avisene et kurs.

6. Brukertilfredshet og KOSTRA ”Vi må vite at vi driver rett”, dvs er effektive, oppnår en markedsavklaring, gjør de riktige tingene til riktig tid.

7. Tjeneste Tjeneste Tjeneste Forutsetninger Funksjon • Du må forstå KOSTRA, som et alternativ til en tilbudsfunksjon • KOSTRA må få rollen som meningsfullt styringssystem og prissetter for kommunens verdikjeder • Brukerne må ha mulighet til å gi uttrykk for sin tilfredshet, som et alternativ til etterspørselsfunksjonen

8. Fra forvaltning til forretning • Fra Smiths usynlige hånd til marked Kr T E Mengde

9. Det kommunale dilemma, velferdskommunen og ytelseskrisen En tanke….

10. ”offentlig sektor er en veldig spesiell form for menneskelig tilpassning.” • Se ”Maktens samvittighet” v/ Halvard Vike • Om politikk, styring og dillemmar i offentligheten • Hvorfor oppfører staten seg som den gjør, dvs. ikke kjenner kommunen • Politisk optimisme, pga historisk suksess • Respekten for staten ønsker er stor • Staten ambisjoner blir tatt på alvor

11. Hvorfor oppfører staten seg fort. • Kapatsitetsproblem • Virkeligheten i kommunene er ikke statens problemer • Det er naivt å tro at kommunene kan løse sine oppgaver, for eksempel barnevern • Umulig å knytte moral til lokaldemokrati • Legitimitetskrise • Problemene som eksisterer er umulig å forklare ovenfor brukeren av lokalpolitikeren • Lokalpolitikeren er blitt en funksjonær for knappe ressurser • Ja hvem vil da bli valgt neste år…..

12. Hvordan er det mulig… • Spesiell leverandør. • Kommunalsektor tar seg av de komplekse oppgavene som ingen annen evner å løse. Tenk på hva som skjer i skole i dag, ut over undervisning. Denne endringen er ikke erkjent av staten. • ”Styringsbetingelsene gjør derfor effektiviseringsforventningene til staten naive.”

13. Hvorfor er dette krevende…. • Kompleksitet • Flere styringsbetingelser som virker samtidig og undergraver hverandre • Bygge en velferdstat, respondere på de manglene som folks liv kjenner på • Økonomisk avgrensning • Vedta godta hensikter samtidig som man setter økonomiske rammer blir en absolutt motsetning • To former for lojalitet i en kommune, rammene og brukeren, og de undergraver hverandre

14. Ulemper av statens holdning… • Ansvarsoversvømmelse • Gitt at kommunen ikke kan strekke til i forhold de gode hensikter • Mann får skylda for gjennomføring uten å ha kapasitet • Staten ser på kommunen som ikke smarte nok, flinke nok og verdige nok • Se barnehager og sykehjem • Gir et dilemma • Desentralisering av dilemma • Motsettingene skyves nedover til lokaldemokratiet

15. Dilemma skaper et gissel… • Gisselkommunen • Type og mengde behov som man skal respondere på er økende, og påvirkes av statens rettighetsutdeling • Skaper et ytelsespress uten ressurser • Velferdsstatens kjønn • Kommunens fleksibilitet er overveldende • En moralsk motiv for å yte, ut over penger

16. Den doble virkeligheten…. • Kommunens virkelighet er splittet • Mellom brukeren på den ene siden, som man skal som velferdstat imøtekomme • Men dette gir dårlig samvittighet for dette bruker ressurser man ikke har. • Mellom de som har bestemt, og de som skal leve med dem • Man forstår ikke hverandres virkelighet • ”Resultatet er at kommunen må ta det umulige ansvaret av den ”hykligerske stat” som ikke vil bestemme hvor velferdsstaten skal reduseres.”

17. Dette gir… • At noen alltid er mellom barken og veden • At suksessen i lokaldemokratiet og velferdsstaten som er bygget på tillit, samtale, samhandling og respekt, er i ferd med å bli avviklet i Norge

18. Demokrati, rettferdighet, kvalitet og effektivitet • Og da blir det underlig å legge vekt på effektiviteten når denne spesielle organisasjonen som kommunen er, har løst dette samspillet av interesser svært bra. • Og når effektivisering blir den eneste fokusen kan grenser nås • Og man mister sin avgjørende ressurs, medarbeideren

19. Og vi kjenner derfor på…. • At makten skilles fra ansvaret gjennom hyklerisk delegering • At makten som ansvar for rammer er ett sted, gjennomføring et annet sted • At man må få seg avgrensingsmekansimer • Bestiller og utførerroller • Kvalitetsnivåer • At utfordringen er mellom statens forventinger og kommunens evner • Mellom politikk og gjennomfører • Mellom økonomi og moral

20. Men det var….. • …. effektivitet vi snakket om ….

21. La oss se på et nybrottsarbeid • Prosjektet skal illustrere hvordan nøkkeltall fra KOSTRA og informasjon om brukernes tilfredshet med tjenestene kan kobles for å gi mer utfyllende informasjon som grunnlag for styringen av tjenesteyting og ressursbruk i kommunene • Samarbeid mellom kommunene Lier, Asker og Hole, Norsk Gallup og Fürst og Høverstad, finansiert av Dept.

22. Tanken var Kostra Økonomi Lønn/personal GIS Brukere Folkeregister Andre

23. Ressursbruk Tjeneste produksjon Produktivitet KOSTRA Dekningsgrader Prioritering Befolkning/ målgrupper

24. Informasjonsmodellen i KOSTRA • Sier lite om hvilken kvalitet tjenestene faktisk har og om brukerne av de kommunale tjenestene faktisk får dekket sine behov

25. Styringsmodell for en effektiv kommunal forvaltning • Virksomheten må sikre at ressursbruken rettes mot de prioriterte målgruppene • Virksomheten må videre klare å fange opp de personene i målgruppen som faktisk har behov for tjenesten • Tjenestene som ytes må være tilpasset og dekke brukernes behov • Tjenestene må produseres på en produktiv måte

26. Styringsmodell for kommunale tjenester Ressursbruk Tjeneste produksjon Produktivitet KOSTRA Prioritering Behovsdekning Befolkning/ målgrupper Brukere Dekningsgrader

27. Hvilket svar trenger vi? • Er det sammenheng mellom prioritering, dekningsgrader og produktivitet på den ene siden og kvalitet på tjenestene og brukernes tilfredshet på den annen side?

28. Tjenesten tilpasset brukernes behov, kvalitet og tilfredshet • Rett tjeneste • I rett mengde • Med rett kvalitet • Avhengig av flere forhold • Det faktiske innhold • Service, leveringsevne • Forventinger og omdømme

29. Forventinger, ikke den fulle sannhet, men den viktigste! • Forventninger preges både av opplevd og reelt behov, image (manipuler bart) • Påvirkning av dette kan skje uten at kvaliteten på leveransen endres. Det kan gjøres ved at verdikjeden blir gjort kjent gjennom varedeklarasjoner eller ved manipulering.

30. Eksempler på analysen

32. Tjenester Ressurser Brukere Målgrupper

33. Tjenester Ressurser Brukere Målgrupper

34. Tjenester Ressurser Brukere Målgrupper

35. Tjenester Ressurser Brukere Målgrupper

36. Tjenester Ressurser Brukere Målgrupper

37. Tjenester Ressurser Brukere Målgrupper Bruksrater og struktur i Hjemmetjenester Bruksrater og struktur i institusjoner Produktivitet og finansiering av institusjoner Produktivitet og finansiering av hjemmetjenester Dekningsgrader for boliger til eldre og funksjonshemmede Brukertilfredshet for dette

38. Tjenester Ressurser Brukere Målgrupper

39. Og vi er Et bedre sted å bo! Velkommen derfor til Hole kommune….. På internett: http:/www.hole.kommune.no

40. Pause Begynner igjen presis om

41. Og i alt pratet om marked og krefter: Demokrati dreier seg ikke om å få eller få gjøre det vi har mest lyst til akkurat nå. Demokrati dreier seg om friheten og retten til å gi uttrykk for våre behov og til å undersøke mulighetene for å få dem oppfylt innenfor felleskapets rammer og muligheter, og til eventuelt å få fellesskapet til å endre rammene. Jepser Juul, 2000

42. Rolleavklaring:

43. è Kommuneplanmelding è Plan- og perspektivmøte è Handlingsplan / øk-plan è Årsbudsjett è Månedlige avviksmeldinger è Halvårsmeldinger è Dokumentasjon/bevis for virkeligheten Hvor finner vi igjen KOSTRA? a

44. Styringsmetodikk • Årsplan • Avrapportering • Budsjettprosess • Politikere fra administrasjon/gjennomfører til målfastsetter / bestiller • Utfordre og gjøre det mulig for politikere å delta kompentent.

45. Spennende sammenhenger Tilfredshet 99 00 Ansatte

46. Spennende sammenhenger Dekningsgrad 00 99 Tilfredshet

47. For filer etc., se Internett: • www.hole.kommune.no • Resultatsmål 2002 • Årsmelding 2001

48. Brukerdialog, vi er på vei…. • Brukerundersøkelser sortert slik at det kan kobles mot ressursbruk, effektivitet og prioriteringer • Styringshjelp gjennom tjenestedeklarasjoner sortert på funksjoner. • Demokratisering av faglighet gjennom etisk budsjettprosess og andre brukerfora

49. Men mangler vi ikke noe her… • Det siste benet i vårt målstyringsarbeide er medarbeideren, dvs personalet; • Hva vet vi om dem, koblet mot, effektivitet, dekningsgrader og brukertilfredshet?

50. BMS Ressursbruk Tjeneste produksjon Produktivitet Behovsdekning Brukere KOSTRA Prioritering Dekningsgrader Befolkning/ målgrupper Medarbeidere