JUS201

1. JUS201 Dag 10 20.11.09

2. Dagens program • Regler om forskrifter • Kompetanse til å sette vilkår i vedtak • Avtaler om myndighetsutøvelse

3. Forskrifter

4. Forvaltningslovens regler omforskrifter • Lovens kap. VII • Gjelder myndighetsvedtak som er bestemmende for en ubestemt krets av private personer • Gjelder ikke instrukser og reglementer internt i forvaltningen • Sentrale forskrifter - gjelder hele landet • Lokale forskrifter - begrenset område

6. Varebetegnelse: Fløteis/gräddglass Nettoinnhold: 73 g (125 ml) Ingredienser: Melk/mjölk, fløte/grädde 19%, kjeks/kex 15% (bl.a. hvetemel, vegetabilsk fett, emulgator (soyalecitin), salt), sjokoladeovertrekk/vekaoovertræk/kakaoöverdrag 12,5% (bl.a. kakao), sukker/socker, hasselnøttkrokan 2,5%, glukosesirup/stärkelsesirap, myse-/valle-/vasslepulver, vegetabilsk emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer), stabilisatorer (guarkjernemel/guargummi, natriumkarboksymetylcellulose, karragenan), aroma (bl.a. etylvanillin, vanillin). Næringsinnhold/Näringsvärde/Nutritional information per 100 g Energi/Energy 1300 kJ 310 kcal Protein 3,5 g Karbohydrat/Kulhydrat/ Kolhydrater/Carbohydrate 35 g Fett/Fedt/Fat 17 g

10. Gjelder turbuss Forvaltningslovens regler om forskrifter • Rt. 1998 s.73 • Skiltet er en forskrift • Kan tolkes av retten • Kan være ugyldig

11. Høring av forskrifter • Fvl. § 37: Høring • Hvorfor gjennomføre høringer? • Hvem bør forhåndsvarsles?

12. Høring av forskrifter • Hvorfor gjennomføre høringer? • Demokratisering av beslutningsprosessene • Bedre koordinering mellom ulike forvaltningsorganer • Høringsinstansene kan bidra til bedre opplysning av saken • Hvem bør forhåndsvarsles? • De som antas å bli berørt av forskriftene • De som har spesiell kunnskap om det aktuelle livsområdet • Prinsipielt mulig å forelegge saken for enkeltpersoner – ikke vanlig

13. Kunngjøring av forskrifter • Fvl. § 38: Kunngjøringsform • Hjemmelskjeden helt fra de folkevalgte må beskrives. • Lover • Forskriftshjemler • Delegasjoner • Kunngjøres i Norsk Lovtidend / Lovdata • Annen kunngjøring i unntakstilfeller

14. Kunngjøring av forskrifter • Fvl. § 39 hovedregel: • En forskrift kan ikke brukes på handlinger som har skjedd før kunngjøring • Beslektet med Grl. § 97 – lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft • Fvl. § 39 er strengere • Større krav til informasjon • Ingen kraft fra vedtak til kunngjøring

15. Kompetanse til å sette vilkår i vedtak

16. Kompetanse til å sette vilkår i vedtak • Vilkår og vilkår • Vilkår i lover og forskrifter = betingelser for å bruke regelen • Vilkår i en kontrakt = de rettigheter og plikter som er avtalt • Vilkår i et vedtak = plikter som pålegges sammen med et positivt vedtak • Forvaltningen kan i et begunstigende vedtak sette vilkår som medfører plikter • Hva med legalitetsprinsippet? • Hvilke plikter kan man bli pålagt? • Når åpner lovene for å sette vilkår?

17. Når kan det settes vilkår? • Loven må tolkes • Noen regler gir ikke rom for ekstra vilkår • Lovbundet kompetanse • Eks: alderspensjon • Noen regler overlater detaljene til forvaltningen • Skjønnsmessig kompetanse • Kombinasjonen av tillatelse og vilkår er et effektivt styringsverktøy • Noen regler bestemmer at det kan settes vilkår – og om hva • Noen regler er tause om adgangen til å sette vilkår • Eks: Forurensningsloven av 13. mars nr. 6 1981 § 11 • Eks: Jordloven av 12. mai nr. 23 1995 § 12,3

18. Grensene for hva slags vilkår som kan settes • Vilkårskompetansen er en ”glipp” i legalitetsprinsippet • Vilkårene kan oppleves inngripende – ville isolert sett krevd lovhjemmel • Pliktene pålegges sammen med en begunstigelse – pakken må sees under ett • Helhetsvurdering • Vilkårene må ha saklig sammenheng med begunstigelsen • Lovens formål har stor betydning • Vilkårene ikke være uforholdsmessig tyngende i forhold til det forvaltningen oppnår • Vilkårene må ikke være urimelig inngripende for privat part

19. Kan vilkårene endres etter vedtaket? • Vilkårene må pålegges i vedtaket • Nye og endrede vilkår er omgjøring • Omgjøring trenger egen hjemmel • Hovedregler i fvl § 35 • Omgjøringshjemmelen kan finnes i det første vedtaket eller loven vedtaket ble truffet etter, jf fvl § 35, 5 • Eks: Forurensingsloven § 18 • Noen ganger er ”nye” vilkår bare en presisering av de opprinnelige vilkårene • Ikke omgjøring • Eks: Rt. 1961 s. 297 (Glacier blue-dommen)

20. Avtaler om myndighetsutøvelse

21. Løfter, avtaler og myndighetsutøvelse • Løfte • Utsagn som etablerer en ensidig forpliktelse for den som lover • Avtale • To eller flere parter binder seg til et sett av forpliktelser og rettigheter. Plikt for en part er rettighet for den annen • Myndighetsutøvelse • Bruk av det offentliges ”høyhetsrett” til å forandre andres rettssituasjon • Kan myndighetsutøvelsen bindes av løfter og avtaler?

22. Bør forvaltningsmyndighet kunne forhåndsbindes? • Muligheter innenfor skjønnskompetanse • Ikke mulig ved lovbundet kompetanse • Hensyn mot: • Forvaltningen skal ta vare på mange samfunnsinteresser – avtaler er mindre demokratisk • Betenkelig å binde framtidige beslutninger – politisk og økonomisk situasjon kan endre seg i mellomtiden • Forvaltningsrettens regler om saksbehandling passer ikke ved en forhandlingssituasjon • Hensyn for: • Enkelt og fleksibelt • Kan være en svært effektiv styringsmåte på noen områder

23. Grensene for forhåndsbinding • Ulovfestede regler • Rettspraksis er ikke entydig – større muligheter nå enn tidligere • Vanskeligere ved brede skjønn • Lang binding verre enn kort • Mer betenkelig å binde seg til å ikke utøve myndighet enn å binde seg til en bestemt utøvelse • Enklere hvis det er stor sammenheng mellom de samfunnshensyn som ofres og de som tilgodeses • Domstolene har ofte tolket bort forhåndsbindingen • Eskemyrdommen (Rt. 1975 s. 620) • Kommunen solgte tomter for ”fri villabebyggelse” og tillot senere toetasjes rekkehus i samme boligfelt. • Tomtekjøperne kunne ikke kreve erstatning – Det var ingen avtale

24. Grensene for forhåndsbinding • Trålrederidommen (Rt. 1992 s. 1235) • ”Dersom det anses nødvendig eller ønskelig for å fremme vedkommende hjemmelslovs formål, har jeg vanskelig for å se avgjørende hensyn mot at det bør være adgang til, i atskillig utstrekning å binde utøvelsen av forvaltningsmyndighet gjennom avtaler eller tilsagn på spesielleområder.” • Staten hadde lovet noen rederier å ikke endre fiskekvotene i en periode, men laget en ny forskrift likevel • Rederiene kunne kreve erstatning fordi Staten var bundet av en avtale.

25. Gyldighetsproblemerved ”myndighetsavtaler” • Problemer kan oppstå for privat part • Organet hadde ikke materiell kompetanse • Feiltolket grensene for sin skjønnsmyndighet • Feil person ga løftet på vegne av det offentlige • Hadde ikke fullmakt • Eks: Ordfører og rådmann kan ikke binde kommunestyret • Saksbehandlingsreglene for vedtaket ikke fulgt • Hvilke av reglene gjelder når vedtaket er del av en avtale? • Vedtaket kan omgjøres etter fvl § 35 siste ledd • Annen omgjøring kan vanskelig gjøres – til gjengjeld kan privat part ikke klage etter fvl § 28.

26. Hvilke motytelser kan forvaltningen kreve? • Nært beslektet med å knytte tyngende vilkår til en tillatelse • Samme hensyn, men annen vekt når avtalen er frivillig • Men myndighetene har et ”monopolprodukt” og kan presse hardt • Reglene om myndighetsmisbruk gir en grense • Motytelsene må ha saklig sammenheng med hovedytelsen • Motytelsene må ikke være grovt urimelige • Det må ikke gjøres usaklig forskjell på private parter i samme posisjon. • Eks: Tjøme-dommen (RG 1969 s. 325) • Kommunen krevde å få kjøpe en strandeiendom til uvanlig lav pris i bytte med en byggetillatelse til et motell – Retten mente dette var misbruk av myndighet selv om hovedformålet var å sikre friluftsinteresser

27. Fvl. § 41 - En regel om gyldighet

28. Fvl. § 41En regel om gyldighet • Gjelder saksbehandlingsfeil • Ikke personelle og materielle feil • Visse vedtak er gyldige på tross av saksbehandlingsfeil • Skal ikke tolkes antitetisk • Sier ikke at alle andre feil fører til ugyldighet

29. Fvl. § 41En regel om gyldighet • Hvilke vedtak er gyldige etter § 41? • Bestemmelsen gjelder enkeltvedtak • Vurderingstemaet er årsakssammenheng • Har feilen virket inn på vedtakets innhold? • Det stilles opp et sannsynlighetskrav • ”grunn til å regne med” – ganske sikkert – kanskje 75% • Avviker fra det vanlige kravet om sannsynlighetsovervekt – 51% • Negativt formulert ”ikke kan ha virket” • Omskrevet: 25% sikkert at feilen kan ha virket inn – likevel gyldig • Hvis det er større sannsynlighet kommer ulovfestede regler inn

30. Fvl. § 41En regel om gyldighet • § 41 er utslag av et prinsipp • Reglene om gyldighet og ugyldighet av vedtak er ulovfestede - skapt av rettspraksis • Det finnes en generell ulovfestet regel som tilsvarer § 41 når det gjelder materielle og personelle feil. • En bit av de generelle gyldighetsreglene er lovfestet  § 41

31. Fvl. § 41En regel om gyldighet • Noen typer feil vil lettere kunne påvirke resultatet • Inhabilitet • Saken ikke tilstrekkelig opplyst • Flere små feil kan til sammen være nok • Dårlig begrunnelse kan indikere underliggende feil • Eks: Rt. 1981 s. 745 (Isene-dommen)

32. Ugyldighetved prosessuelle feil • § 41- prinsippet sier ikke når vedtaket er ugyldig. Her gjelder ulovfestede regler: • Ugyldighet avhenger av en helhetsvurdering • Sannsynligheten for at feilen kan ha innvirket? • Hvor grove feil? • Hvor mange feil? • Hvor komplisert er saken? • Hvor inngripende er vedtaket? • Har parten delvis ansvar for feilen? • Er ugyldighet til skade for en privat part?

33. Materielle feil Feil rettsanvendelse Feil fakta Feil i utnyttelse av skjønnsfrihet Utenforliggende hensyn Usaklig forskjellsbehandling Grov urimelighet Vilkårlighet Uforholdsmessighet Personelle feil Feil organ Ulovlig delegering Feil person Prosessuelle feil Brudd på forvaltningslovens regler Brudd på saksbehandlingsregler i aktuell særlov Brudd på ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling Grunner til ugyldighet NB !