Grunnleggende språklige ferdigheter - på tvers av fag

1. Grunnleggende språklige ferdigheter - på tvers av fag Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

2. Disposisjon • Hvor kommer begrepet ”grunnleggende ferdigheter fra”? • Hva er den faglige referanserammen for ”grunnleggende ferdigheter”? • Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning? • Skriftkulturelle praksiser i arbeidsliv: noen eksempler • Skriftkulturelle praksiser i fagene: noen eksempler • Skriftkyndighetsprøving og –læring: noen internasjonale erfaringer og nasjonale utfordringer Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

3. Grunnleggende ferdigheter: begreper under forhandling • Begreper under forhandling blant ulike aktører: politikere, byråkrater, forskere, lærere, foreldre, pressen • Kompetanse – Competence • Ferdigheter – Skills • Dannelse - Habitus,Literate • Skriftkyndighet - Literacy

4. Hvor kommer begrepet ”grunnleggende ferdigheter” fra? • St.meld. 30 (2003-2004) Kultur for læring • Kompetanse knyttes til kompetansemål og generell læreplan • Grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlig, digitale ferdigheter • Dannelsesbegrepet gir mening til ferdighetsbegrepet • Ferdighetsforståelsen knyttes til fagenes ”literacy” • Grunnleggende ferdigheter knyttes til kompetansemål i fagene + egenverdi i og utenfor fagene • Nasjonale prøver i tre av ferdighetene: skriving, lesing og regning + engelsk på 4., 7. 10. og 11. trinn Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

5. Grunnleggende ferdigheter: framtredende meningsytrere • Statsekretær Helge Ole Bergesen (H) • Vi (…) la (…) hovedvekten på grunnleggende ferdigheter som utgjør de sentrale redskapene for læring og dannelse i og utenfor skolen. Det omfatter å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, kunne lese, kunne regne og kunne bruke digitale verktøy. Skolens sentrale læringsoppdrag er å gi alle elevene tilfredsstillende ferdigheter på disse områdene. Begrunnelsen er enkel: Dette er forutsetningen for all annen læring” (Bergesen 2006: 69).

6. Hvor kommer begrepet ”grunnleggende ferdigheter” fra? • OECDs DeSeCo-begrep: de tre nøkkelkompetansene (”key competencies”) • Interacting in socially heterogeneous groups • Acting autonomously • Using tools interactively, literacy: tre underkategorier • Evnen til å bruke språk, symboler og tekst i samhandling • Evnen til å kunne bruke språk og informasjon i samhandling • Evnen til å kunne bruke teknologi i samhandling • OECDs DeSeCo-dokument understreker ”literacy” som kjernen i kompetansene, såkalte ”critical competencies” Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

7. Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning 1? • Literacy: studiet av skriftkultur og skriftkyndighet • Kognitivistisk orientert literacyforskning • Sosio-kulturelt orientert literacyforskning • Praktisk-pedagogisk orientert literacyforskning Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

8. Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning 2? • Hva er literacy? Potensialet for fag- og begrepsforvirring • Skrive-/skriftteknologier • Ulike former for skrift: alfabetisk skrift, piktografisk skrift osv. • Skriftteknologier som forholder seg til talespråk vs. andre skriftsystemer: • “Numeracy” • “Multimodality” (“sammensatte tekster”) • “Kontinuerlige” vs. “ikke-kontinuerlige” tekster Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

9. Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning 3? • Viser forskningen at bruken av skrift og skriftkyndighet en forskjell? Svar: ja Skriften er en semiotisk ressurs som muliggjør, legger til rette for eller etablerer vilkårene for visse sosiale institusjoner, kulturelle samhandlingsmønstre og -prosesser og individuelle og kulturelle tenkemåter Jack Goody 1986. ”The Logic of writing and the organization of society” 1987. ”The Interface between the written and the oral” • Betydningen av en utviklet skriftkyndighetstenkning som grunnlag for utdanningsreformer Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

10. Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning 4? • Hvordan gir det mening å si at skriving er en grunnleggende ferdighet? • Skriving (er en kompleks ferdighet som) gir: • Støtte og hjelp til fremming av læring i fagene • Tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse • Tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet • Redskap for egenutvikling Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

11. Skriftkulturelle praksiser i arbeidsliv: noen eksempler • Et eksempel: studien ”En arbetsdag i skriftsamhället” av professor Anna-Malin Karlsson, Uppsala universitet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

12. Skriftkulturelle praksiser i arbeidsliv: noen eksempler Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

13. Skriftkulturelle praksiser i fagene: noen eksempler hentet fra A.K.Øgreids studier • Lengre, sammenhengende presentasjonstekster innenfor naturfag, samfunnsfag og RLE • Labrapporten • Leserinnlegg • Rapport • Intervju • Empatitekster (brev, dagbok) • Fagartikkelen med sskrivehandlinger: beskrive, greie ut, forklare, drøfte, diskutere, argumentere) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

14. Skriftkulturelle praksiser i fagene: noen eksempler hentet fra A.K.Øgreids studier • Eksplorerende tekster (tenkeskriving) • Logg • Refleksjonsnotat • Notater fra undervisningen • Korte, oppstykkede tekster: spørsmål-svar, fyll-ut-oppgaver Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

15. Skriftkyndighetsprøving og –læring: Internasjonale erfaringer • Literacy-didaktikk som grunnlag for utdanningssystemet i New Zealand • literacy i voksenopplæringen http://www.nzliteracyportal.org.nz/ • literacy for folk med engelsk som førstespråk http://englishonline.tki.org.nz/ • literacy for folk med andre språk enn engelsk som førstespråk http://www.literacy.org.nz/ Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

16. Skriftkyndighetsprøving og -læring: nasjonale utfordringer 1 • Hva slags skriftkyndighet finnes i skolen i dag, i fagene og på tvers av fagene? • Hva slags skriftkyndighet vil vi skal vektlegges på ulike trinn? • Hva slags skriftkyndighet vil vi skal vektlegges i fagene? • Hva slags skriftkyndighet vil vi skal vektlegges på tvers av fagene? • Hvordan til rette for en læring av relevant skriftkyndighet i fagene og på tvers av fagene? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

17. Skriftkyndighetsprøving og –læring: nasjonale utfordringer 2 • Samordning med kompetansemål i læreplanen (arbeid pågår nå) • Samordning mellom ulike typer grunnleggende ferdigheter: skriving, muntlighet, digitale ferdigheter (skapende ferdigheter) – og lesing (tolkningsferdigheter) • Samordning mellom formative og summative prøver i lesing og skriving med eksamensprøver i fag: hva er forholdet mellom avgangsprøva i norsk og de nasjonale lese- og skriveprøvene? • Forholdet mellom populasjonsprøver (regning, lesing) og utvalgsprøver (skriving) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

18. Skriftkyndighetsprøving og –læring: nasjonale utfordringer 3 • Hva skjer med de grunnleggende ferdighetene det ikke er nasjonale prøver i? Problemet muntlighet… • Hvordan omsette innsikter om resultater på nasjonale prøver til læring? • Hvordan møte utfordringen fra samfunnets interesse for læringsresultater på skolene? jf. nettstedet Skoleporten • http://skoleporten.bengler.no/ • og Magnus Marsdals pamflett Kunnskapsbløffen (2011) • http://www.manifest.no/boeker/kunnskapsbloeffen Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

19. Skriftkyndighetsprøving og –læring: nasjonale utfordringer 4 • Hvordan samordne et nasjonalt vurderingssystem for de grunnleggende ferdighetene med klasseromsforankret tilpasset opplæring? • Ja, hvordan i det hele tatt få lærere til å skjønne hva grunnleggende ferdigheter egentlig er og er ment å være…? • jf. erfaringene dokumentert i NIFU STEP-rapporten Kunnskapsløftet – tung bør å bære? (42/2009) og rapporten fra Normprosjektets førprosjekt Developing National Standards for the Teaching and Assessment of Writing Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)