Funksjonsvurderingsperspektivet

1. Funksjonsvurderingsperspektivet Peter Hjort Landsforeningen for hjerte- og lungesykeph@lhl.no Peter Hjort

2. Fra diagnose til funksjon– fra problem til mulighet Peter Hjort

3. Fra diagnose til funksjon • 1999: KvinnehelseutvalgetNOU 1999:13 Kvinners helse i Norge • 2000: SandmanutvalgetNOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering • 2001: Intensjonsavtalen • Funksjonshemmedes organisasjoner Peter Hjort

4. Problemstillinger • Hva er diagnosens problem? • Hva er mulighetene i funksjonsvurderingen? • Hva er utfordringene i perspektivendringen? Peter Hjort

5. Lars Tunbjörk: Gubben diagonalen gjennom nakken … et paradigmeskifte fra diagnose til funksjon – fra problem til mulighet Peter Hjort

6. Om diagnosen Diagnosens betydning Håp Ansvar Handlekraft Diagnosens problem Skjebnebestemmende Passiviserende Utestengende Diagnosen vil alltid ha betydning, den må bare ikke brukes for feil formål Peter Hjort

7. Nøkkelspørsmålet Hva er det som gjør at mennesker med samme diagnose utvikler forskjellige liv? Peter Hjort

8. Funksjonshemning er … ... en konflikt mellom individets forutsetningerog miljøets og samfunnets krav til funksjonpå områder som er vesentligefor etablering og opprettholdelse avmenneskers selvstendighet og sosiale tilværelse.Samfunnets vilje til å kompensere og redusere følgene av funksjonshemning er avgjørende for individets livskvalitet. Overordnet er viljen til lovfesting av individets rettigheter, tilrettelegging av det sosiale og fysiske miljø, samt rettferdig sosial og økonomisk fordeling i samfunnet.Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Peter Hjort

9. Lov om vanføre av 5. desember 1958 § 1. Vanfør etter denne lov er enhver hvis førlighet er varig og vesentlig nedsatt ved at medfødte eller ervervede feil eller sykdommer har ført til funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene. Peter Hjort

10. Hva er funksjonsvurdering? Funksjonsvurdering er en prosess for å etablere eller opprettholde et aktivt arbeidsforhold. Prosessen handler om en gjensidig undersøkelse og endring av arbeidstakers forutsetninger for og arbeidsgivers krav til arbeidet. Vurderingen skal gi arbeidsgiver mulighet for å tilrettelegge for å dra best mulig nytte av arbeidstakers funksjonsevne. Funksjonsvurdering forutsetter endringsvilje og forplikter arbeidstaker og arbeidsgiver til samspill i nytenkning og utprøving av muligheter. • Nøkkelord • Aktivt arbeidsforhold • Gjensidighet • Arbeidstakers forutsetninger – arbeidsgivers krav • Tilrettelegging • Endringsvilje og forpliktelse • Samspill • Nytenkning og utprøving av muligheter Peter Hjort

11. Funksjonsvurdering som gap-modell Peter Hjort

12. IA-funksjonsvurdering er … • ikke er et verdi- eller formålsnøytralt verktøy – det skal ikke brukes til annet enn å skape aktive arbeidsforhold • forankret i arbeidssituasjonen, med arbeidsplassen som hovedarena og arbeidsgiver og arbeidstaker som hovedaktører i vurderingen • ikke bare en kartlegging av individets forutsetninger (funksjonsevne) • en prosess som krever gjensidighet mellom partene og vilje til endring og et forpliktende samspill i utprøving av nye muligheter Peter Hjort

13. IA-funksjonsvurdering Peter Hjort

14. Ulike behov og ulike funksjonsvurderinger Peter Hjort

15. Funksjonsevne – funksjonsnivå • Funksjonsevne ≠ funksjonsnivå • Å kartlegge funksjonsevne ≠ å kartlegge muligheter Peter Hjort

16. Om mulighet endring som fokus • Hva-skal-til-for-at-spørsmål • Mulighetsrommet= Individets forutsetninger+ Omgivelsenes krav+ Endre oppgave & situasjon utvider handlingsrommet • Tverrfaglighet alternative løsninger • Aktørforståelsen sikrer medvirkning • Samhandlingsarenaom ”hva er det best mulige?” definerer roller og ansvar bevisstgjør om premisser Peter Hjort

17. Det gode skjønn • Bidrar skjønnet til at brukeren blir mer aktiv og tar mer ansvar for og kontroll over egen livssituasjon? • Bidrar skjønnet til at brukeren får styrket sin sosiale tilhørighet? • Bidrar skjønnet til at brukeren øker sin kompetanse? • Bidrar skjønnet til at brukeren får økt livslyst og et mer meningsfylt liv? • Bidrar skjønnet til å øke oppslutningen om fellesskapsløsninger? Peter Hjort

18. Antoine de Saint-Exupéry … å forene menneskene i et fellesskap ”Storheten ved et yrke ligger kanskje først og fremst i det som forener menneskene i et fellesskap; den eneste sanne luksus må søkes i forholdet mellom menneskene. Når vi kun arbeider for å oppnå materielle goder, bygger vi oss et fengsel. Vi lukker oss inne i oss selv, ensomme med våre ynkelige penger som ikke kan skaffe oss noe som gjør livet verd å leve.”Antoine de Saint-Exupéry: Terre des hommes. Peter Hjort

19. Det gode skjønn • Det gode skjønn skaper like muligheter gjennom ulike tiltak. • Brukermedvirkning skaper godt skjønn i individuelle saker, mens tverrfaglighet sikrer skjønnets allmenngyldighet Peter Hjort

20. Tverrfaglighet og brukerintegrert samhandling – verdier, ledelse og samhandling Peter Hjort

21. Tverrbrukerfaglighet – eller brukerintegrert samhandling, fordi: • Tverrfaglighet uten brukermedvirkning er som et skip uten ror ! • Kravene i tverrfaglighet og brukermedvirkning er mange av de samme Peter Hjort

22. Brukermedvirkningens begrunnelse … som menneskerettighet … som utvidelse av demokratiet … som kvalitetssikring av tjenester Peter Hjort

23. Brukermedvirkning – en klargjøring Brukerperspektiv Brukerdialog Brukerstyring Brukermedvirkning Umyndiggjøring formynderi Myndiggjøring”empowerment” Brukermedvirkning kan måles etter graden av brukerinnflytelse: • Brukerperspektiv: Å se saken fra brukerens side. Brukerens innflytelse er indirekte. • Brukerdialog: Å utvikle samtalen som samhandlings- og beslutningsform. Brukerens innflytelse er direkte, men begrenset. • Brukerstyring: Å gi brukeren beslutningskontroll. Brukerens innflytelse er direkte og bare begrenset av ansvar for egne handlinger og andres reaksjoner på disse. Peter Hjort

24. Perspektiv Perspektivet Er doktoren sjuk? Nei, jeg bytter bare perspektiv en stund … Peter Hjort

25. Verdisirkelen Holdningeroperasjonaliserte verdier ? Følelser Perspektiv Kunnskapbearbeidet erfaring Erfaringerdirekte og indirekte Verdieretikk og normer Peter Hjort

26. Martin Buber (1878-1965)Det mellommenneskelige og dialogen • ”I begynnelsen er Relasjonen.” • Avgjørende for den ekte samtalen mellom mennesker er at man aksepterer og bekrefter hverandre slik man er. • Kjennetegn ved den ekte samtalen: • At man er umiddelbar • At man ikke dra seg unna • At man bidra med seg selv • At det er tillit • At ingen oppfattes som ikke aktivt deltakende • Hva vil jeg med dialogen – påtvinge eller frigjøre? Peter Hjort

27. Lært hjelpeløshet • Det at andre tar over og gjør tingene for oss. • Det at vi tvinges til å gjøre ting vi ikke kan. • Det at vi mangler oversikt og kontroll over situasjonen. Lært hjelpeløshet er overbevisningen om at dine handlinger er nytteløse.Seligman M E P. Learned optimism. New York: Pocket Books 1998. Peter Hjort

28. Hilchen Sommerschild (1998)Mestringens vilkår Tilhørighet Dyadenminst én nær fortrolig Familienforutsigbarhet, bekreftelse, tilhørighet Nettverketfellesskap i verdier, sosial støtte Kompetanse kunne noe være til nytte få og ta ansvar utfolde nestekjærlighet møte og mestre motgang Egenverd Motstandskraft Mestring er å ”kunne møte livets utfordringer med motstandskraft”. Styrk desterke sidene ! Peter Hjort

29. Problemstillinger • Hva er kravene til verdier i tverrfaglig arbeid? • Hva er kravene til ledelse av tverrfaglige team? • Hva er kravene til samhandling i tverrfaglighet? Peter Hjort

30. Enfaglig – flerfaglig – tverrfaglig …?… klargjøring av noen forskjeller • Enfaglighetkan forstås som et arbeid gjort av én person med ståsted i én faglig utdannelse og tradisjon. • Flerfaglighet kan forstås som et samvirke av enfaglige arbeidsinnsatser der den enkeltes ansvar er begrenset til personens egen arbeidsoppgave. • Tverrfaglighet kan ses som to merkrav – om at den enkelte i tillegg må (1) ta ansvar for sluttresultatet og (2) samhandle med de andre som skal bidra til dette. Peter Hjort

31. Krav til all faglighet • At etikken i og kvaliteten på de råd som gis og de handlinger som iverksettes, er høyverdig. • At valg av tilnærmingsmåter og metoder er hensiktsmessig for å finne den best mulige løsning. • At samspill med andre blir etablert og gir resultater hvis løsningen forutsetter og krever det. Peter Hjort

32. Tverrfaglighetens nødvendighet ”I et moderne samfunn er tverrfaglighet en nødvendighet.”Lauvås K, Lauvås P. Tverrfaglig samarbeid. 1994. Peter Hjort

33. Tverrfaglighetens utspring • Spesialiseringen • Helhetssynet • Skjønnsutøvelsen Peter Hjort

34. Spesialisering og tverrfaglighet Spesialisering Tverrfaglighet Peter Hjort

35. Tverrfaglighetens tre utfordringer • Verdier • Ledelse • Samhandling Peter Hjort

36. Verdier ? – no comment ! Peter Hjort

37. Ledelse basert på … • Likhet • Dialog • Konsensus Peter Hjort

38. Samarbeid  Samhandling  Samspill • Samarbeid = at alle gjør sin del av jobben • Samhandling = at alle gjør sin del av jobben og gjør de andre bedre • Samspill = at alle gjør sin del av jobben, gjør de andre bedre og tar ansvar for sluttresultatet Kjennetegn på samhandlingskompetanse etter Unni Kristiansen, 2001: • Å forstå at å lytte er viktigere enn å snakke • Å være seg bevisst at det viktigste ikke er at jeg sier det, men at det blir sagt • Å være i stand til å se egen kompetanse og egen begrensning • Å vite hva de andre kan og hva som er deres rolle og funksjon • Å evne å ta imot kontinuerlig tilbakemelding på hvordan jeg virker i samspill med andre • Å være i stand til å stå i en vedvarende prosess • Å evne å bruke personlige egenskaper og styrker som ikke nødvendigvis har mye med fag og profesjon å gjøre, men som har mye med meg som person å gjøre Peter Hjort

39. Viktigst er det lyse sinn … Peter Hjort

40. Farer ved tverrfaglighet • Tverrfaglighet kan være tidkrevende • Tverrfaglighet kan fremme faglig middelmådighet • Tverrfaglighet kan fremme personlig feighet • Tverrfaglighet kan forsterke konflikter mellom fagfolk og brukere Peter Hjort

41. Kriterier for valg av tverrfaglige arbeidsformer • Jo mindre selvsagt målet er, jo mer sannsynlig er det at prosessen krever tverrfaglighet • Jo mindre selvinnlysende og jo mer sammensatt valget av virkemidler er, jo sterkere står tverrfagligheten som den sannsynlig beste veien å gå Peter Hjort

42. Konklusjoner og sluttbemerkninger • Tverrbrukerfaglighet eller brukerintegrert samhandling er en presis betegnelse på det som kreves av den som skal arbeide i funksjonsvurderingsperspektivet . • Flerfaglighet og tverrfaglighet fører sjelden til samme mål. • Kravene til det å arbeide i team er mange og omfattende – det kreves utholdenhet og langvarig innsats. • Funksjonsvurderingsperspektivet er del av det større paradigmeskiftet – samfunnet for alle ! Peter Hjort

43. Krav som stilles til det å arbeide i team Krav til teamet som gruppe Utvikle forståelsen av Funksjonshemning & kronisk sykdom Rehabilitering Brukermedvirkning, lært hjelpeløshet & mestring Menneskesynet og verdigrunnlaget Krav til den som arbeider i teamet Utvikle en samhandling basert på Interesse for andres kunnskap og kompetanse Høyverdig etikk og kvalitet i egne råd og handlinger Tilnærmingsmåter og metoder valgt ut fra det som er hensiktsmessig for å gi den beste løsning Mot til å gå mot tverrfaglighetens farer Utvikling av ferdigheter i samhandlingskompetanse Evne og vilje til å ta andres perspektiv Beherske brukermedvirkning Personlige krav til holdninger, kunnskaper og ferdigheter Krav til den som leder teamet • Utvikle en ledelse basert på • Likhet, dialog og konsensus • Relasjonell etikk • Nettverksstimulering • Kompetanseutvikling Peter Hjort

44. Benny Andersen – fritt etter Søren Kierkegaard… det viktigste i livet er valget … ”… det vigtigste i livet er valget. Det er underordnet, om du træffer det rigtige valg, det vil du opdage. Men du vil først opdage det, når du har truffet valget.”Johannes Møllehave og Benny Andersen: Det skal mærkes at vi lever. Av Karen Thisted. Politikens Forlag, 2003. Peter Hjort

45. Brukermedvirkningens første bud • Tenk relasjon, føl relasjon, vær relasjon, bygg relasjon ! Peter Hjort