Behov for kartlegging av pasienters health literacy (HL)

1. Behov for kartlegging av pasienters healthliteracy (HL) Hanne Søberg Finbråten Høgskolelektor, MSc, Høgskolen i Hedmark. Sverre Pettersen Førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

2. Hensikt med presentasjonen • Begrepet health literacy (HL) • Vise noen tendenser i norsk sammenheng • Invitere til samarbeid om studier for å kartlegge brukergruppers HL Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

3. Hva er HL? Defineres av Nutbeam (2000) som: "personlige, kognitive og sosiale ferdigheter som er avgjørende for enkeltindividets evne til å få tilgang til, forstå og anvende helseinformasjon for å fremme og ivareta god helse” (norsk oversettelse av Finbråten & Pettersen, 2009) • HL = på norsk: helsefremmende allmenndannelse (Pettersen, 2003) Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

4. Health literacy(Nutbeam, 2000, Pettersen, 2003, Finbråten & Pettersen, 2009) Critical health literacy (CHL) Omhandler evne til kritisk tenkning, kunne kritisk analysere den helseinformasjon man utsettes for, samt anvende informasjon for å oppnå bedre kontroll over livssituasjoner. Dreier seg også om å engasjere seg i helsefremmende virksomheter. • Interactive health literacy (IHL) Omhandler kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter for å kunne ivareta egen helse i samarbeid med profesjonelle helsearbeidere. Inkluderer også at man kjenner til hvordan man kan anvende de ulike instanser i helsevesenet • Functional health literacy (FHL) Omhandler lese- og skriveferdigheter, samt kroppskunnskap, som er nødvendig for å forstå og følge enkle helseråd. Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

5. Helsepersonells oppfatning av pasienters HL-nivå • Diabetessykepleiere • Helsesøstere • Fastleger Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

6. Diabetessykepleieres (N = 108) og helsesøsteres (N= 515) oppfatning av pasienters HL (Finbråten, 2010) • Likert skalerte utsagn (1= «Sterkt uenig» - 5 = «Sterkt enig») • «Mange av mine pasienter…..» • «Jeg vil anslå at følgende prosentandel (%) av mine pasienter…..» Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

7. Eksempler på FHL reflekterende utsagn • «Mange av mine pasienter leser ikke det brosjyremateriellet jeg gir dem» (skala snudd) • «Mange av mine pasienter mangler kunnskap om de grunnleggende kroppslige prosessene (anatomi og fysiologi) som er grunnlaget for å forstå og forholde seg relevant til sin egen helsetilstand» (skala snudd) • «Jeg vil anslå at følgende prosentandel (%) av mine pasienter ikke forstår innholdet i det utdelte brosjyremateriellet som jeg gir dem» (skala snudd) Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

8. Eksempler på IHL-reflekterende utsagn • «De fleste av mine pasienter sier i fra til meg om noe av innholdet i den informasjonen jeg gir dem er vanskelig å forstå» • «Mange av mine pasienter vet ikke hvilken instans innen helsevesenet som de bør henvende seg til for å kunne få den foreslåtte behandlingen» (skala snudd) • «Jeg vil anslå at følgende prosentandel (%) av mine pasienter deltar aktivt (både informerende og aksepterende) i dialogen (helsesamtalen) med meg» Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

9. Eksempler på CHL-reflekterende utsagn • «Mange av mine pasienter lar seg lett påvirke av helseinformasjon i media» (skala snudd) • «Jeg vil anslå at følgende prosentandel (%) av mine pasienter har forutsetninger for å være kritisk og sorterende overfor helseinformasjon vedrørende deres helsetilstand som de mottar fra ulike kilder» Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

10. Functional health literacy (FHL)- diabetessykepleieres og helsesøsteres erfaringer (Finbråten, 2010) Oppleves som relativt god MEN: - mange pasienter leser muligens ikke utdelt brosjyremateriell - mange av pasientene synes å mangle grunnleggende kunnskaper om kroppen Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

11. Interactive health literacy (IHL)- diabetessykepleieres og helsesøsteres erfaringer (Finbråten, 2010) Oppleves som relativt god MEN: - mange pasienter kan muligens ikke uttrykke seg presist om sin helsetilstand - mange pasienter kjenner antakelig ikke til hvilken instans innen helsevesenet de bør henvende seg for å få den foreslåtte behandlingen Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

12. Critical health literacy (CHL)- diabetessykepleieres og helsesøsteres erfaringer (Finbråten, 2010) Oppleves som dårligere enn FHL og IHL DESSUTEN: - mange pasienter lar seg trolig lett påvirke av helseinformasjon i media - kun et fåtall av pasientene har muligens forutsetninger for å kunne kritisk evaluere helseinformasjon som de mottar fra ulike kilder Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

13. Fastlegers (N = 230) oppfatning av sine pasienters HL (Vassnes, 2009) • Likert skalerte utsagn (1= «Sterkt uenig» - 5 = «Sterkt enig») • «Et flertall av mine pasienter…..» • «Anslå hvor mange prosent (%) av dine pasienter som…..» Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

14. Eksempler på FHL-reflekterende utsagn • «Et flertall av mine pasienter mangler de grunnleggende kunnskaper i anatomi og fysiologi som er nødvendige for å forstå hvordan kroppen fungerer (skala snudd)» • «Et flertall av mine pasienter vet hvordan medisinene de har fått foreskrevet skal virke» • «Et flertall av mine pasienter administrer de foreskrevne medisinene sine på riktig måte» Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

15. Eksempler på IHL-reflekterende utsagn • «Et flertall av mine pasienter evner å formidle sine helseproblemer til meg på en slik måta at jeg kan få de riktige assosiasjoner til diagnosen» • «Et flertall av mine pasienter stiller oppklarende spørsmål under konsultasjonen» • «Et flertall av mine pasienter deltar aktivt i dialogen med meg» • «Et flertall av mine pasienter virker interesserte i å skaffe seg mer fagkunnskap om egen helse-tilstand» Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

16. Eksempler på CHL-reflekterende utsagn • «Et flertall av mine pasienter virker kunnskapsmessig velskolerte nok til å være kritisk sorterende overfor all helseinformasjon om helse som de mottar fra ulike kilder i samfunnet» • «Et flertall av mine pasienter vet hva som kjennetegner vitenskapelig basert helseinformasjon» Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

17. Eksempler på FHL-reflekterende utsagn (%) • «Anslå hvor mange prosent (%) av dine pasienter som du mener at ikke har et ordforråd som gjør det mulig for dem å formidle sin helsetilstand til deg» • «Anslå hvor mange prosent (%) av dine pasienter du har erfart at vegrer seg for å lese informasjons-materiell sammen med deg under konsultasjonen» • «Anslå hvor mange prosent (%) av dine pasienter som du mener at ikke kan lese norsk tekst» Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

18. Eksempler på CHL-reflekterende utsagn (%) • «Anslå hvor mange prosent (%) av dine pasienter som du vurderer som kritiske overfor helseinformasjon som de mottar fra ulike kilder» Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

19. Resultater • Utvalget fastleger vurderte flertallet av sine pasienter til å ha høy FHL • Utvalget fastleger vurderte også flertallet av sine pasienter til å ha høy IHL • Utvalget fastleger vurderte kun et mindretall av sine pasienter til å ha høyCHL. 2/3 av fastlegene anslo at under 30 prosent av pasientene kunne ha høy CHL. Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

20. HL og migrasjon • Hos helsepersonell, hvor pasientandelen ikke-vestlige innvandrere var forholdsvis høy, oppga alle tre målgruppene (diabetessykepleiere, helsesøstre og fastleger) at deres pasienters FHL og IHL kunne være lav, vel og merke målt med de utsagnene som konstruktene bestod av. Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

21. SOMAH-prosjektet ”Samtaler om mat på helsestasjonen” Hovedfokus på innvandrermødre og deres familier Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

22. SOMAH: Delprosjekt 2 • Migrasjon til et vestlig land, som Norge, er ofte forbundet med adopsjon av mindre sunne kostvaner, økt risiko for fedme og relaterte livsstilsykdommer. • Internasjonale studier har vist sammenheng mellom HL-nivå og helsestatus hos ikke-vestlige immigranter. • HL er i liten grad brukt som teoretisk rammeverk innen folkehelseforskningen i Norge. Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

23. SOMAH Delprosjekt 2: FUNN • Tolkninger av fem fokusgruppeintervjuer (N = 26) av helsesøstre i Oslo og Buskerud antyder at mange helsesøstre har opplevd at innvandrermødre har mindre kunnskap om sammenhenger mellom kosthold, ernæring, helse og sykdom enn forventet. • Dette gjelder imidlertid også for enkelte etnisk norske mødre. • Det er behov for forbedret informasjonsmateriell om kosthold og helse, spesielt tilpasset innvandrergrupper (culturalsensitivity) Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

24. Begrenset HL kan dermed påvirke: • Pasienters tilgang og bruk av helsetjenester • Kommunikasjonen mellom pasient og fagperson • Pasienters evne til mestring av helseutfordringer • Sosial ulikhet i helse Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

25. Temaer for videre HL-forskning- en invitasjon • Utvikle og utprøve måleinstrument for kartlegging av (diabetes)pasientersHL. Kvantitativ metode; et spørreskjema bestående av en lesetest, kunnskapstest og psykometribaserte holdningsutsagn. • Sykepleieres erfaringer med pasienters HL? En kvalitativ studie. • Diabetespasienters opplevelse av helsekommunikasjonen med helsepersonell. En kvalitativ studie med HL og helsekommunikasjonsteori som teoretisk, analytisk rammeverk. Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

26. Temaer for videre HL-forskning- en invitasjon • Brukere av helsestasjon sin erfaring med mottatt helseinformasjon – analysert i et HL-perspektiv. En kvalitativ studie. • Utvikle og utprøve spørreskjema for kartlegging av brukere av helsestasjons HL (de som rutinemessig besøker helsesøster og jordmor i forbindelse med svangerskap og spebarnskontroll). • I hvilken grad tilpasser sykepleiere helsekommunikasjonen til pasienters ulike nivåer av HL? Kvalitativ intervjustudie. Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

27. Temaer for videre HL-forskning- en invitasjon • Analyse av foreliggendeinformasjonsmateriell (for eksempler brosjyrer og internettkilder) som diabetessykepleiere gir til pasienter foretatt i et HL- helsekommunikasjonsteoretisk perspektiv. Kvalitativ studie. • Utvikling, utprøving og evaluering av HL-tilpasset informasjonsmateriell overfor særlig utsatte og “sårbare” pasientgrupper. Kvalitativ studie. Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

28. Takk for oppmerksomheten! Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011

29. Referanser • Finbråten, H.S., & Pettersen, S. (2009). Kunnskap er egenmakt. Sykepleien 97(5), 60-63. • Finbråten, H.S. (2010). Health literacy. Diabetessykepleieres og helsesøsteres erfaringer med pasienters evne til å forstå og anvende helseråd og helseinformasjon for å fremme egen helse. [Masteroppgave, MSc], Høgskolen i Akershus: Lillestrøm: HiAk-trykkeriet. • Nutbeam, D. (1999). Literacies across the lifespan: Health literacy. Literacy & Numeracy Studies, 9(2), 47-55. • Nutbeam, D. (2000). Health literacy as a public health goal: a challenge for contemporary health education and communication strategies into the 21st century. Health Promotion International, 15(3), 259-267. • Pettersen, S. (2003). Er også naturfagdidaktikk godt for helsen? I: D. Jorde & B. Bungum. (red). Naturfagdidaktikk, perspektiver, Forskning og Utvikling. (s. 373-388). Oslo: Gyldendal Akademisk. • SOMAH-prosjektet. Siste nedlasting 20. sept. 2011 fra: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Soeker-bedre-kommunikasjon-om-kosthold-og-vekt/(language)/nor-NO • Vassnes, S. M. (2009). Fastlegers erfaringer med pasienters healthliteracy. [Masteroppgave, MSc], Høgskolen i Akershus: Lillestrøm: HiAk-trykkeriet. Den 3. nasjonale forskerkonferanse innen pasient- og pårørendeopplæring, Oslo, 22. september, 2011