250 likes | 1.55k Vues
Hovedpunkter i dag. Eventyr. Neste gang: myter, sagn og fablerHva er et eventyr?Ulike typer eventyrTeori om eventyrEventyrenes litteraturhistorieEventyr fra ulike tider og stederEventyr i moderne popul
E N D
1. Myter og eventyr 1: Eventyr Aina Nding
Hi, V 2011, Norsk 103
3. Hvorfor er dette et eventyr? Kjerringa mot strmmen
Det var en gang en mann som aldri kunne f rett mot kjerringa si. Hva han sa, s sa hun tvert imot, og alltid mtte hun ha siste ordet. S skulle de en gang ut og se p en ker som l p den andre sida av elva.
Denne keren er moen til skjerings, sa mannen, og i morgon fr vi ut og skjera.
Nei, sa kjerringa, han skal klippast.
Er du tullet? sa mannen, nr har du sett at folk gir seg til klippa keren? Du lyt sagte vera med og skjera du og i morgon.
Nei, om eg s gjer, meinte kjerringa, hun var s arg at hun hoppet ende opp og ned p brua og klippet med fingrene etter nesa p mannen. Eg skal n sagte lre deg klippa han, veit eg, skreik hun.
Men i det samme snvet hun og gikk p hodet i elva. Litt etter flt hun opp, og jamen, satte hun ikke begge armene sine til vrs og klippet med fingrene, fr hun sank igjen.
Strid var du, og strid er du enn kan eg sj, sa mannen, men s fr eg n ned og hjelpa deg, kor so er.
Men alt han stirret ned etter elva, var han ikke kar om se noen kjerring.
Nei, nei, tenkte han, kjende eg deg rett, s tok du inkje den vegen. S snudde han og la til lete etter henne mot strmmen, men han fant henne ikke ved den frste fossen og ikke ved den andre heller.
Ho renn p, sa han, eg fr nok til fota meg, om eg skal n henne atter.
Dermed satte han i sprang oppover til den tredje fossen. jo, der l kjerringa riktig nok, og hoppet og hoppet for komme over fossen, og klippet med fingrene gjorde hun enn.
Nei, n blir du meg for dryg! ropte mannen. Er du striare hell straumen sjlv, vil inkje eg stridast med deg meir!
4. Hva er et eventyr? Av latin advenire/adventura, det som skal hende/hendelse, jf. tysk Abenteuer, engelsk adventure. Med andre ord: merkelige, overraskende hendelser.
Prosafortellinger med fantasifullt innhold, hvor hendelsene ligger utenfor det dagligdagse og virkelige. Tid og sted for handlingen er ikke oppgitt. Fortellingene har gjerne opphav i folkelig og muntlig tradisjon.
(Kilder: Ordbog for det danske sprog (ODS); Latinsk ordbok (Cappelen); Lothe et al.: Litteraturvitenskapelig leksikon (2. utg.); Norsk Folkeminnesamling)
5. Eventyr - hovedtyper Folkeeventyr
Fra muntlig kultur, ikke kjent forfatter. Tradisjonelt knyttet til id om et folks/en nasjons sregne kultur
F.eks. brdrene Grimms Kinder- und Hausmrchen (181215) og Asbjrnsen og Moes Norske folkeeventyr (184144)
Kunsteventyr
Trykte fiksjonsfortellinger av kjent forfatter.
F.eks. H.C. Andersens eventyr
Vandrehistorier/ Urban legends
Historier fra samtiden med ukjent opphav. Foregir vre en sann historie.
Distribueres gjennom media og mellom folk.
6. Folkeeventyr ulike typer Dyreeventyr
Hvorfor bjrnen er stubbrumpet
Undereventyr
sten for sol og vestenfor mne
Legendeeventyr
Fandens sju sprsml
Aitiologiske eventyr
Hvorfor hesten alltid spiser
Novelleeventyr
Prinsessen som ingen kunne mlbinde
Gutten og det dumme trollet
Kjetta p Dovre
Skjemte- og lygeeventyr
Molbohistorier
Mannen som trodde han var dd
Eventyr om ektefolk
Mannen som skulle stelle hjemme
Eventyr om kvinner
Herremannsbrura
Eventyr om menn
God dag, mann - kseskaft
Eventyr om prester
Presten og klokkeren
Lygeeventyr
Hvem er latest?
Remseeventyr
Pannekaka
Catch Tales
Skrinet med det rare i
7. Narrativ teori om eventyr Faste formler
Det var en gang
Snipp, snapp, snute
prinsessen og det halve kongeriket
Teori om lover i eventyrene
Axel Olrik: Episke love i folkedigtningen (1908; dansk). Mener finne 18 eventyrlover, bl.a.:
Tretallsloven
Bakvektsloven
Den sceniske totallsloven
Motsetningsloven
Handlingens enhet
Midtpunktsloven
8. Narrativ teori - strukturalisme Vladimir Propp: Undereventyrets morfologi (1927; russisk).
Ville finne frem til fellestrekk for alle eventyr, en urtype.
Liste p 31 handlingsfunksjoner og 7 karakterfunksjoner
Faste trinn i handlingen og faste karaktertyper
Viktig grunnlag for moderne litteraturteori, som de neste 50 rene hadde hovedvekt p narratologi og strukturalisme.
Viktor B. Sjklovskij: Kunsten som grep (1916; russisk)
Eventyret sentralt eksempel p kunstens og litteraturens kjerne: Underliggjring og desautomatisering, dvs. fr oss til se verden med friske yne
9. stenfor sol og vestenfor mne Eksempel p internasjonal vandring og bearbeiding
AT425: Kart over utbredelse
Varianter:
Gresk: Amor/Eros og Psyke
Norsk:
- Kvitebjrn Kong Valemon
- stenfor sol og vestenfor mne
Russisk: Finist Falks fjr
Fransk: Skjnnheten og udyret
10. stenfor sol og vestenfor mne Personer
Struktur
Tematikk
11. Europeisk eventyrtradisjon Antikken
Greske og romerske myter/eventyr. Metamorfoser.
Middelalder: balladediktning, legender, norrne sagn
1600-tallet
Charles Perrault: Gsemor (Les Contes de ma Mre l'Oie, 1697). Inneholder Katten med stvlene, Tornerose, Askepott, Rdhette, m.fl.
Madame d'Aulnoy: conte de fe (fairytale)
1700-tallet
Etterligninger av Tusen og n natt (utgitt p fransk 170417): Tusen og n dag, Tusen og ett kvarter, Tusen og n plattheter, osv
Jeanne-Marie Leprince de Beaumont (midten av 1700-t): Eventyrsamlinger for barn; Skjnnheten og udyret
12. Europeisk eventyrtradisjon Interesse for folkediktning fra slutten av 1700-tallet
1700-tallet: ny id om at folkekulturen er mer ekte og uberrt og derfor bedre enn klassisk kunst. Samtidig oppstr begreper som den edle ville (Rousseau).
Johan Gottfried Herder (1744-1803):
nasjonsbygging, felles sprk og kultur hrer sammen.
Volk
Samlet og utga tyske folkeviser.
Nasjonalromantikk
13. Europeisk eventyrtradisjon 1800-tallet
Innsamling og bearbeiding av folkeeventyr
Jacob og Wilhelm Grimm: Kinder- und Hausmrchen (Barne- og familieeventyr; 181215)
P. Chr. Asbjrnsen og J. Moes: Norske folkeeventyr (184144) + andre eventyrsamlinger
Stephens og Hyltn-Cavallius: Svenska folksagor och fventyr (184449)
Grundtvig: Danske folkeeventyr (187678)
Qvigstad og Sandberg: Lappiske eventyr og sagn (1887)
Kunsteventyr
E.T.A. Hoffmann
H.C. Andersen
Oscar Wilde
14. Kunsteventyr Kjennetegn
Kjent forfatter
Kjent tid og sted for utgivelse; trykt tekst
Kan benytte trekk fra folkeeventyr
Kan ha mer personlig stil/forfatterstemme
Kan ha mer komplekst sprk og struktur
15. Kunsteventyr E.T.A. Hoffmann fantastiske fortellinger i flere samlinger (omkring 1815). Kjente historier: Ntteknekkeren og musekongen, Sandmannen.
H.C. Andersen - Eventyr, fortalte for Brn (1835) og senere samlinger
Carl Ewald I det Fri -ventyr og Fortllinger m.fl. (1882-)
Oscar Wilde The Happy Prince and Other Tales og The House of Pomegranates (1888)
Jonas Lie Trold (1891)
16. Eventyr fra andre verdensdeler Afrikanske eventyr
Trickster-eventyr: Anansi Spider-Man (Vest-Afrika/Jamaica) Anansi vil bli vis
Gteeventyr: Utakk
Arabisk: Tusen og n natt
Sjeherasad forteller sultanen om Aladdin, Sindbad sjfareren, Ali Baba, m.fl.
Lignende samlinger fins med persisk, tyrkisk og indisk opphav
17. Eventyr i dagens populrkultur
18. Eventyr i undervisningen Lesing: hytlesning, lesetrening, leseglede
Skriving: skrive egne eventyr, skrive om eventyr
Forming, kunsthistorie
Teater og musikk
Matematikk og spill (dataspill, ramseeventyr)
Naturfag (opphavseventyr)
Sprkopplring: eventyr p andre sprk
Samfunnslre: ke kunnskap om andre lands kulturer og om fellestrekk mellom Norges og andre lands kulturer
Gym, lek
Prosjektarbeid
Eventyr og dataspill/tegneserier?
Eventyr og kjnnsroller?
Eventyr og reklame?
Eventyr p tvers av landegrenser?
19. Repetisjon/oppsummering Kan du nevne minst fire ulike grupper av folkeeventyr og gi eksempler?
Hva mente V. Propp med Undereventyrets morfologi?
Kan du forklare hva som menes med tretallsloven, bakvektsloven og andre av A. Olriks lover?
Hva skiller kunsteventyr fra folkeeventyr?
Hvilken rolle spiller eventyr i dagens kultur? Hvordan kan det brukes i undervisning?
20. Litteratur til repetisjon/selvstudium (ikke pensum) J. Lothe et al.: Litteraturvitenskapelig leksikon (2. utg.)
Norsk folkeminnesamling (se ogs anbefalt litteratur her)
Ariadne (se ogs anbefalt litteratur her)
Axel Olrik: Episke love i folkedigtningen (Danske Studier, s. 69-89, 1908)
Vladimir Propp: Undereventyrets morfologi (1927); se den engelske utgaven Morphology of the Folktale [biblioteket p Hi; jf. ogs Ariadne]
NB! Pensum (jf. Norsk 102): Mjr m.fl.: Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar, LNU/Cappelen 2000 (eller senere)