Download
1 / 13
130 likes | 477 Vues
Hvorfor... Jeg valgte ? skrive om Alf Pr?ysen fordi jeg allerede visste en del om han, og er p? en m?te oppvokst med han og hans fortellinger, spesielt julefortellingene og visene han har laget. Derfor hadde jeg ogs? lyst til ? finne ut litt mer om han, og det han skrev.Ja.. M? ikke glemme det at s
E N D
1. Alf Prysen Problemstilling:
Prysen som outsider i liv og diktning ( her er manuset)
Hei jeg er Per Kristian og jeg har laget meg et srevne om Alf Prysen. #
Jeg vil fortelle litt om han og hvordan han var forsvarte de som ikke helt var med i samfunnet, og litt om hvordan han ogs var en outsider. #
Som problemstilling da har jeg valgt: #
Prysen som forsvarer av outsidere i diktningen( her er manuset)
Hei jeg er Per Kristian og jeg har laget meg et srevne om Alf Prysen. #
Jeg vil fortelle litt om han og hvordan han var forsvarte de som ikke helt var med i samfunnet, og litt om hvordan han ogs var en outsider. #
Som problemstilling da har jeg valgt: #
Prysen som forsvarer av outsidere i diktningen
2. Hvorfor.. Jeg valgte skrive om Alf Prysen fordi jeg allerede visste en del om han, og er p en mte oppvokst med han og hans fortellinger, spesielt julefortellingene og visene han har laget. Derfor hadde jeg ogs lyst til finne ut litt mer om han, og det han skrev.
Ja.. M ikke glemme det at siden jeg hadde lest mange av bkene hans fra fr, s betydde det at jeg ikke behvde lese s mange for starte, som ogs var et vesentlig poeng. Ja, alle har sin grunn til velge en forfatter, og jeg hadde mine
Hvor mange er det her som ikke har hrt om Alf Prysen, antageligvis ingen. Det er antageligvis en av de norske forfatterne alle nordmenn vet om, og har hrt et av verkene til.
Og n som det nrmer seg jul s er det sikkert mange som tar frem noen av hans verker og spiller det av i stua og fr en ordenlig julestemning. (julekvelsvisa ect)
Jeg selv er oppvokst med denne trubaduren, s jeg vet litt om hva han skriver, eller trodde jeg visste.. Fant ut mye p dette sremnet.
Er man oppvokst med noe, s har man alltids noe i bakhodet om temaet, jeg selv har lest en del av bkene hans, s det gav meg litt mer tid til andre ting enn lese bker ;) Ja, alle har sin grunn til velge en forfatter, og jeg hadde mine
Hvor mange er det her som ikke har hrt om Alf Prysen, antageligvis ingen. Det er antageligvis en av de norske forfatterne alle nordmenn vet om, og har hrt et av verkene til.
Og n som det nrmer seg jul s er det sikkert mange som tar frem noen av hans verker og spiller det av i stua og fr en ordenlig julestemning. (julekvelsvisa ect)
Jeg selv er oppvokst med denne trubaduren, s jeg vet litt om hva han skriver, eller trodde jeg visste.. Fant ut mye p dette sremnet.
Er man oppvokst med noe, s har man alltids noe i bakhodet om temaet, jeg selv har lest en del av bkene hans, s det gav meg litt mer tid til andre ting enn lese bker ;)
3. Litt fakta om Prysen Han er fdt p husmannsplassen Prysen den 23. juli 1914,
Hadde 2 sstere og en bror
En av sstrene, Marie, var fdt utenfor ekteskapet
Og broren Olav tok de til seg
En fyr for seg selv.
Dpt Alf Olafsen, men tok navnet etter grden de bodde p, Prysen. Ja, s var det Alf da, han ble fdt den 23 juli i 1914, mor hans het Julie og faren Olaf.
Julie var en av de som hadde kommet i ulkkja hun hadde ftt et barn utenfor ekteskapet. Og var av den grunn ikke en av de som sto langt opp p den sosiale rangstigen, sto nr taterne. Men hun mtte Olaf p en dans og s spoler vi litt frem, de flyttet blant mange grder fr de slo seg ned p Prysen, fikk 1 datter, tok til seg Olaf og fikk Alf. Kort sagt.
Men han skal visst hatt en ganske grei oppvekst der.
Han arvet mye fra sin mor, alt fra det kjeve smilet, til gleden i lese en god bok. Alf var annerledes fra begynnelsen av, han trivdes best innendrs med lesing og tegning, og var utpreget upraktisk, svrt lite hvelig i et samfunn der bde livslpet og kjnnsrollemnsteret var lagt p forhnd.
Grunnen til at han heter Alf Prysen er fordi han tok navnet etter grden ;) btw liksom..
Ja, s var det Alf da, han ble fdt den 23 juli i 1914, mor hans het Julie og faren Olaf.
Julie var en av de som hadde kommet i ulkkja hun hadde ftt et barn utenfor ekteskapet. Og var av den grunn ikke en av de som sto langt opp p den sosiale rangstigen, sto nr taterne. Men hun mtte Olaf p en dans og s spoler vi litt frem, de flyttet blant mange grder fr de slo seg ned p Prysen, fikk 1 datter, tok til seg Olaf og fikk Alf. Kort sagt.
Men han skal visst hatt en ganske grei oppvekst der.
Han arvet mye fra sin mor, alt fra det kjeve smilet, til gleden i lese en god bok. Alf var annerledes fra begynnelsen av, han trivdes best innendrs med lesing og tegning, og var utpreget upraktisk, svrt lite hvelig i et samfunn der bde livslpet og kjnnsrollemnsteret var lagt p forhnd.
Grunnen til at han heter Alf Prysen er fordi han tok navnet etter grden ;) btw liksom..
4. Fremdeles Prysen Alltid glad i skrive
Selv om han var glad i skrive
Skrev ofte om de som ble sett ned p i samfunnet.
Morsmlsdialekta Alf var alltid glad i skrive, helt siden barneskolen og (ut livet) han var faktisk en av de beste elvene p skolen, var kanskje ogs derfor han kunne selge stiler til klassekammeratene sine for 25 re stykket, og for faste kunder s gikk de for 18 re, (skulle gjerne betalt 10 kroner for at han kunne skrive dette sremnet for meg men.. Fra spkelse til revolver..
han var opptatt av forsvare de svake, de som ikke ble sett s veldig opp p i samfunnet, slik som sigynere, kvinner i ulkkja og de som ikke var helt som oss. Han har ogs lagt vekt p de store klasseskillene p den tiden. Som vi for eksempel ser i trost i taklampa) sier mer om den senere
Man kan ogs, hvis man tolker det rette veien, tolke det til at han ikke hadde det s fint selv heller. Jeg skal komme tilbake til det senere i en kjent sang. (finnes mange)
Men det som virkelig viser seg frem nr man tenker p han som en outsider, er mten han skriver p, han bruker dialekten sin helt ut, noe som gir et eget preg over tekstene hans. Man kan jo si at dette er en mte skille seg ut fra de andre dikterne p den tiden.
Jeg var foresten s heldig fant noe jeg syntes jeg skulle tatt med, det bare slo meg inn.
Alf var alltid glad i skrive, helt siden barneskolen og (ut livet) han var faktisk en av de beste elvene p skolen, var kanskje ogs derfor han kunne selge stiler til klassekammeratene sine for 25 re stykket, og for faste kunder s gikk de for 18 re, (skulle gjerne betalt 10 kroner for at han kunne skrive dette sremnet for meg men.. Fra spkelse til revolver..
han var opptatt av forsvare de svake, de som ikke ble sett s veldig opp p i samfunnet, slik som sigynere, kvinner i ulkkja og de som ikke var helt som oss. Han har ogs lagt vekt p de store klasseskillene p den tiden. Som vi for eksempel ser i trost i taklampa) sier mer om den senere
Man kan ogs, hvis man tolker det rette veien, tolke det til at han ikke hadde det s fint selv heller. Jeg skal komme tilbake til det senere i en kjent sang. (finnes mange)
Men det som virkelig viser seg frem nr man tenker p han som en outsider, er mten han skriver p, han bruker dialekten sin helt ut, noe som gir et eget preg over tekstene hans. Man kan jo si at dette er en mte skille seg ut fra de andre dikterne p den tiden.
Jeg var foresten s heldig fant noe jeg syntes jeg skulle tatt med, det bare slo meg inn.
5. Sitat: I undertegnedes lesning av norske diktere i det tyvende rhundre er det to som peker seg ut: Tarjei Vesaas og Alf Prysen, odelssnnen og husmannsgutten, fra det stolte Telemark og de flate Mjsbygder, Norges flotteste dialekt og Norges verste (hevder mange (jeg er ening)), inntil alts Prysen tok stemmen i bruk. Hva er det de to har som Hamsun ikke har? Omsorg. Omsorg for de svakeste. (...)
I undertegnedes lesning av norske diktere i det tyvende rhundre er det to som peker seg ut: Tarjei Vesaas og Alf Prysen, odelssnnen og husmannsgutten, fra det stolte Telemark og de flate Mjsbygder, Norges flotteste dialekt og Norges verste (hevder mange), inntil alts Prysen tok stemmen i bruk. Hva er det de to har som Hamsun ikke har? Omsorg. Omsorg for de svakeste. (...)
med dette mener de at han tok hennsyn til de som ikke var s hyt opp s den sosiale stigen, de som var missfostret, lausunger (som hans sster) sinnsyke og det som flger med.
Dette skillet prysen fra de andre dikterne. Slik som hamsun.I undertegnedes lesning av norske diktere i det tyvende rhundre er det to som peker seg ut: Tarjei Vesaas og Alf Prysen, odelssnnen og husmannsgutten, fra det stolte Telemark og de flate Mjsbygder, Norges flotteste dialekt og Norges verste (hevder mange), inntil alts Prysen tok stemmen i bruk. Hva er det de to har som Hamsun ikke har? Omsorg. Omsorg for de svakeste. (...)
med dette mener de at han tok hennsyn til de som ikke var s hyt opp s den sosiale stigen, de som var missfostret, lausunger (som hans sster) sinnsyke og det som flger med.
Dette skillet prysen fra de andre dikterne. Slik som hamsun.
6. Inspirasjonen? Hans mor, hun var en av de som var utenfor, hun var ei som hadde havnet i ulkkja, hun hadde ftt et barn utenfor ekteskapet.
Sigynerne
Alf Prysen snakker varmt om barndoms- og oppvekstrene p husmannsplassen. Mora Julie var uvanlig belest, faren Olaf sang og spilte. Men videre, som jeg sa i sted, mor hans hadde havnet i ulkkja, med datteren Marie, som var den eldste av dem. noe som antageligvis Prysen fikk med seg i barndommen, og kan vre en av innspirasjonskildene til han, det str ogs at han syntes synd p sigynerne, Julie mor hans var visst streng p at man ikke kunne ta sigynere inn i huset, mens nabo grden rommet de husly og mat. Som ogs kan ha vrt en inspirasjon til skrive om de svake.
Alf Prysen snakker varmt om barndoms- og oppvekstrene p husmannsplassen. Mora Julie var uvanlig belest, faren Olaf sang og spilte.
S foreldrene har vrt en viktig inspirasjon for alf.
Men videre, som jeg sa i sted, mor hans hadde havnet i ulkkja, med datteren Marie, som var den eldste av dem. noe som antageligvis Prysen fikk med seg i barndommen, og kan vre en av innspirasjonskildene til han, det str ogs at han syntes synd p sigynerne, Julie mor hans var visst streng p at man ikke kunne ta sigynere inn i huset, mens nabo grden rommet de husly og mat. Som ogs kan ha vrt en inspirasjon til skrive om de svake.
Alf Prysen snakker varmt om barndoms- og oppvekstrene p husmannsplassen. Mora Julie var uvanlig belest, faren Olaf sang og spilte.
S foreldrene har vrt en viktig inspirasjon for alf.
7. Etter skola
Etter barneskolen s var det arbeid
Stipend for kunst og hndtverksskolen
Yaay!
Kooperatren
20 KR!!!
Dovrehallen
Vien grd, asker,
Revy, forfatter og scenograf Etter barneskolen mtte han ut og arbeide tjene livets opphold, men han var s heldig og fikk 2 rs opphold til skrive fr han mtte tjenestegjre p en grd.
Fra 1930 til 1939 jobbet han som sveier og griskokk p mange grder i Ringsaker. Men nsket om kunne leve av skrive var der fortsatt. I lpet av de rene han jobbet der, sendte han sknad om stipend p 150 kr slik at han kunne studere p kunst og hndverks skolen, men fikk dessverre avslag begge gangene.
Men flaks for han, I denne perioden ble han kjent med en som het Knut Fjstad som s diktningen til Prysen, og syntes de var gode, slik at han sendte de inn til flere ukeblad redaksjoner, men ikke fr i 1938, da var Prysen allerede 24, men han fikk han gjennomslag med diktet rde geranier og novellen skolissene. bladet som trykket dette het Kooperatren. For disse to fikk han svimlende 20.-
S flyttet han nemmere hovedstaden for prve lykken der, etter vrt kom han i kontakt med et forlag dovrehallen som han skrev litt for, 9 viser.. Helt til det brant ned, s mista hellet der. Kort og godt, dessverre sa han opp jobben p grden i Akershus s han mtte finne seg jobb et annet sted.
s denne gangen p Vien grd i akser. Denne gangen fikk han kontakt med revymiljet p smbruklrerskolen, og ble forfatter, skuespiller og scenograf for flere oppsetninger der.
Nr vi er inne p skoler og forfatterskapet hans kan jeg ta litt om a flir-klara, som gikk p en skole. Og kanskje ikke var helt av de normale i samfunnet.Etter barneskolen mtte han ut og arbeide tjene livets opphold, men han var s heldig og fikk 2 rs opphold til skrive fr han mtte tjenestegjre p en grd.
Fra 1930 til 1939 jobbet han som sveier og griskokk p mange grder i Ringsaker. Men nsket om kunne leve av skrive var der fortsatt. I lpet av de rene han jobbet der, sendte han sknad om stipend p 150 kr slik at han kunne studere p kunst og hndverks skolen, men fikk dessverre avslag begge gangene.
Men flaks for han, I denne perioden ble han kjent med en som het Knut Fjstad som s diktningen til Prysen, og syntes de var gode, slik at han sendte de inn til flere ukeblad redaksjoner, men ikke fr i 1938, da var Prysen allerede 24, men han fikk han gjennomslag med diktet rde geranier og novellen skolissene. bladet som trykket dette het Kooperatren. For disse to fikk han svimlende 20.-
S flyttet han nemmere hovedstaden for prve lykken der, etter vrt kom han i kontakt med et forlag dovrehallen som han skrev litt for, 9 viser.. Helt til det brant ned, s mista hellet der. Kort og godt, dessverre sa han opp jobben p grden i Akershus s han mtte finne seg jobb et annet sted.
s denne gangen p Vien grd i akser. Denne gangen fikk han kontakt med revymiljet p smbruklrerskolen, og ble forfatter, skuespiller og scenograf for flere oppsetninger der.
Nr vi er inne p skoler og forfatterskapet hans kan jeg ta litt om a flir-klara, som gikk p en skole. Og kanskje ikke var helt av de normale i samfunnet.
8. Flir-Klara En av hans noveller,
Skjer p 50 tallet, kan tenke oss at han skriver om hans egen tid da
Fr hre om flir-klara som ikke har det s bra p skolen og hjemme
Flirer nr hun fr kjeft av lreren
Konfirmasjonen
Rd kjole
Fest
Samme rde kjolen
Dro til nabobygda, og kom tilbake gravid
Fant mannen sin like utenfor det hun bodde Flir Klara er en novelle han har skrevet, <<i novellesamlingen flir klara>> og jeg urolig nok lest. Her flger vi flir-klara gjennom livet,
P grunn av skildringene rundt henne s fr vi en flelse av at det skjer noen r tilbake i tid. Antageligvis p den tiden Alf Prysen levde.
Men uansett, ut ifra det vi fr lese s har ikke flir klara det s bra, verken hjemme eller p skolen, litt merkelig er hun ogs,
en spesiell gang er da lreren kjefter p henne fordi han synes hun ikke vet nok, men hun reagerer med flire. Noe som de fleste finner uvanelig, en annen gang er nr lreren kjefter fordi hun har mkka til en bok. De fleste vil jo reagere med kanskje grte nr en fr kjeft, eller noe annet en le.. Kanskje hun egentlig bare gjr narr av skolesystemet..
Eller er hun rett slett ikke normal.. Kanskje mildere sinnsyk.. Noe fr vi i alle fall p flelsen at det er, og nr man tenker p hvordan man taklet de som ikke var normale! fr s kan man tenke seg til at hun kanskje l litt lavt ned p den sosiale stigen.
Men nr hun er i biblioteket s lner hun hamlet.. Hun er ikke s gammel, s hvorfor leser hun bker av shakespear.. Kanskje hun er et missforsttt geni ;)
Under konfirmasjonen maler hun den hvite konfirmasjons kjolen sin rd, slik at hun skal f oppmerksomhet!
Samme gjr hun p en fest sammen med mange av de andre konfirmantene, men det ender med at hun blir totalt ignorert, og ingen ber henne med p en dans ? Dakar :P
Senere drar hun til en annen bygd, og kommer tilbake gravid, uten mann. Vi fr ikke vite hva som har skjedd i den bygda. Kanskje hun har blitt utnyttet, eller bare villet tjent noen raske penger. Og har havna i ulkkja. (synke enn lenger ned)
Som det stod hu reiste tel ei frmen bygd og kom alt noks rultin og god og skulle ha en liten.
Men den ender heldig, hun finner mannen som hun elsker, skinn feld- maker som det stod, og det viste seg at han bodde like ved det huset hun bodde i mens hun var liten, s man kan si lykken alltid l like foran henne. Og da grter hun, avvik fra den ellers fliringen hun pleier ha. Ler nr hun er lei seg, og grter nr hun er glad.
Flir Klara er en novelle han har skrevet, <<i novellesamlingen flir klara>> og jeg urolig nok lest. Her flger vi flir-klara gjennom livet,
P grunn av skildringene rundt henne s fr vi en flelse av at det skjer noen r tilbake i tid. Antageligvis p den tiden Alf Prysen levde.
Men uansett, ut ifra det vi fr lese s har ikke flir klara det s bra, verken hjemme eller p skolen, litt merkelig er hun ogs,
en spesiell gang er da lreren kjefter p henne fordi han synes hun ikke vet nok, men hun reagerer med flire. Noe som de fleste finner uvanelig, en annen gang er nr lreren kjefter fordi hun har mkka til en bok. De fleste vil jo reagere med kanskje grte nr en fr kjeft, eller noe annet en le.. Kanskje hun egentlig bare gjr narr av skolesystemet..
Eller er hun rett slett ikke normal.. Kanskje mildere sinnsyk.. Noe fr vi i alle fall p flelsen at det er, og nr man tenker p hvordan man taklet de som ikke var normale! fr s kan man tenke seg til at hun kanskje l litt lavt ned p den sosiale stigen.
Men nr hun er i biblioteket s lner hun hamlet.. Hun er ikke s gammel, s hvorfor leser hun bker av shakespear.. Kanskje hun er et missforsttt geni ;)
Under konfirmasjonen maler hun den hvite konfirmasjons kjolen sin rd, slik at hun skal f oppmerksomhet!
Samme gjr hun p en fest sammen med mange av de andre konfirmantene, men det ender med at hun blir totalt ignorert, og ingen ber henne med p en dans ? Dakar :P
Senere drar hun til en annen bygd, og kommer tilbake gravid, uten mann. Vi fr ikke vite hva som har skjedd i den bygda. Kanskje hun har blitt utnyttet, eller bare villet tjent noen raske penger. Og har havna i ulkkja. (synke enn lenger ned)
Som det stod hu reiste tel ei frmen bygd og kom alt noks rultin og god og skulle ha en liten.
Men den ender heldig, hun finner mannen som hun elsker, skinn feld- maker som det stod, og det viste seg at han bodde like ved det huset hun bodde i mens hun var liten, s man kan si lykken alltid l like foran henne. Og da grter hun, avvik fra den ellers fliringen hun pleier ha. Ler nr hun er lei seg, og grter nr hun er glad.
9. Oppgang Suksess med drstokken heime
Giftet seg med Else Storhaug
2 barn
N har jeg ftt hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som rd til alle som strider og brer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og f en unge! Det er et universalmiddel!
Radioen, og barnetimen
Trost i taklampa Endelig kunne Alf Prysen se lyset i tunnelen, i 1945 kom debuttboka drstokken heime og den ble godt motsatt av alle.
Videre kom visesamlinga Drengestuviser og med god hjelp fra radioen s solgte den 100 000 eksemplarer det frste ret.
Toppen av alt var nr han giftet seg med Else Storhaug som kom fra Rena. Og sammen fr de 2 barn. Han seier selv i et brev til Kjell Thue:
N har jeg ftt hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som rd til alle som strider og brer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og f en unge! Det er et universalmiddel!
Like etter det han har ftt sitt frste barn skriver han barnebkene "Lillebrors viser", og "Musevisa
Radioen har betydd mye for prysen, barnepublikummet var det han virkelig greide feste seg til. Og i 1951 s ble han fast tilknytta til barnetimen for de minste. de feste av visene han skrev var de han skrev p 1946/47 tallet. Blant annet var musevisa som han skrev p bestilling fra barnetimen. I 1948 blir mange viser sunget inn p plater, og skrevet i bker.
Han sier selv at det var det var det ret je var geni
S, i 1950, kom det som skulle bli hans eneste roman: "Trost i taklampa". Som senere ble bde teater, film og musikal.
Den ble en enorm kassasuksess og her er et lite sammendrag fra denEndelig kunne Alf Prysen se lyset i tunnelen, i 1945 kom debuttboka drstokken heime og den ble godt motsatt av alle.
Videre kom visesamlinga Drengestuviser og med god hjelp fra radioen s solgte den 100 000 eksemplarer det frste ret.
Toppen av alt var nr han giftet seg med Else Storhaug som kom fra Rena. Og sammen fr de 2 barn. Han seier selv i et brev til Kjell Thue:
N har jeg ftt hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som rd til alle som strider og brer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og f en unge! Det er et universalmiddel!
Like etter det han har ftt sitt frste barn skriver han barnebkene "Lillebrors viser", og "Musevisa
Radioen har betydd mye for prysen, barnepublikummet var det han virkelig greide feste seg til. Og i 1951 s ble han fast tilknytta til barnetimen for de minste. de feste av visene han skrev var de han skrev p 1946/47 tallet. Blant annet var musevisa som han skrev p bestilling fra barnetimen. I 1948 blir mange viser sunget inn p plater, og skrevet i bker.
Han sier selv at det var det var det ret je var geni
S, i 1950, kom det som skulle bli hans eneste roman: "Trost i taklampa". Som senere ble bde teater, film og musikal.
Den ble en enorm kassasuksess og her er et lite sammendrag fra den
10. Trost i taklampa Handler om klasseskiller og utflytting fra bygdene
Janteloven
Vite sin plass i samfunnet
Utflytterne var svikere
Men her s var det utflytteren som var helten Trost i taklampa er en den eneste romanen Alf Prysen har skrevet, hoved teamet ligger i klasseskillene.
det starter med at veslebygda p stlandet skal f besk av stedet store snn, dikterens lundjordet, som plutselig har lyst til komme se til hjemstaden sin. Men han er ikke den eneste p hjembesk, Gunvor smikkstugin, som alle trodde hadde mista vettet da hu flytta til byen, har kommet tilbake p ferie som en stolt og vakker dame. Lundejordet er opptatt av verne hjemstedet sitt, er Gunvor p frierferd blant gamle kjrester og venninner. Som alle synes fortellingene fra byen er spennende. S kommer janteloven # over Gunvor, p selveste festdagen, med dans og nybrendt sprit, fr de misunnelige vennene sine det slik de vil ha det, Gunvor blir fryst ut, og banket opp av en gjeng fulle bondekarer, Gunnvor overlever og drar tilbake til byen, uten mann.
Det var boka kort og godt.
Slik som det var i bygdene p den tiden, s var det ikke noe poeng i prve heve seg over de andre, man mtte vite sin plass, slik som Gunvor ikke gjorde, hun var en fattig bondejente fr hun dro til byen, og nr hun kom tilbake s hadde hun tjent penger og hevet seg over de andre.. noe som ikke de andre likte, og hun ble rett slett banket ned p plass der hun hrte hjemme.
Her skiller forresten Prysen seg ut blant andre forfattere som skrev om bygdene p en tiden, og framstiller flukten fra landsbygda som et frigjringsprosjekt. Det ironiseres over bygderomantikeren som prver framstille utflytterne som svikere som de andre forfatterne skriver om, og det er utflytteren Gunvor Smikkstugun som faktisk er helten.Trost i taklampa er en den eneste romanen Alf Prysen har skrevet, hoved teamet ligger i klasseskillene.
det starter med at veslebygda p stlandet skal f besk av stedet store snn, dikterens lundjordet, som plutselig har lyst til komme se til hjemstaden sin. Men han er ikke den eneste p hjembesk, Gunvor smikkstugin, som alle trodde hadde mista vettet da hu flytta til byen, har kommet tilbake p ferie som en stolt og vakker dame. Lundejordet er opptatt av verne hjemstedet sitt, er Gunvor p frierferd blant gamle kjrester og venninner. Som alle synes fortellingene fra byen er spennende. S kommer janteloven # over Gunvor, p selveste festdagen, med dans og nybrendt sprit, fr de misunnelige vennene sine det slik de vil ha det, Gunvor blir fryst ut, og banket opp av en gjeng fulle bondekarer, Gunnvor overlever og drar tilbake til byen, uten mann.
Det var boka kort og godt.
Slik som det var i bygdene p den tiden, s var det ikke noe poeng i prve heve seg over de andre, man mtte vite sin plass, slik som Gunvor ikke gjorde, hun var en fattig bondejente fr hun dro til byen, og nr hun kom tilbake s hadde hun tjent penger og hevet seg over de andre.. noe som ikke de andre likte, og hun ble rett slett banket ned p plass der hun hrte hjemme.
Her skiller forresten Prysen seg ut blant andre forfattere som skrev om bygdene p en tiden, og framstiller flukten fra landsbygda som et frigjringsprosjekt. Det ironiseres over bygderomantikeren som prver framstille utflytterne som svikere som de andre forfatterne skriver om, og det er utflytteren Gunvor Smikkstugun som faktisk er helten.
11. oppsummering Skriver mye om seg selv i sin diktning
Forsvarer av de svake
Oppgang
Tar farvel? En liten oppsummering.
Prysen skrev ofte om seg selv, og hva som skjedde p bygda der han bodde. mange av historiene virker muntre og har et humoristisk preg, men novellene har ofte en dypere mening der han forsvarer de svake.
Men for gjre det kort:
Han sier selv at han hadde det fint nr han var ung, men ettersom han vokser opp viser mye av diktningen at han ikke lenger er s glad i livet. Da dovrehallen brant ned, s kan man tenke seg at Alf fikk nok et tilbakesteg, han hadde endelig kjangsen til kunne leve av skrive, men ble brutalt revet vekk av en brann.
Men da han endelig fikk ut debuttboka, Drstokken heime og giftet seg med Else s kan hrte vi jo selv at han hadde en positiv innstilling,
N har jeg ftt hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som rd til alle som strider og brer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og f en unge! Det er et universalmiddel!
Men lykken var ikke evig, p sine siste r skrev han blant annet visen s seiler vi p Mjsa
Denne kan tolkes til at han begynner bli lei av livet, vil helst ta farvel, her er en liten bit om den som en avslutning p mitt srarbeid om Alf Prysen
En liten oppsummering.
Prysen skrev ofte om seg selv, og hva som skjedde p bygda der han bodde. mange av historiene virker muntre og har et humoristisk preg, men novellene har ofte en dypere mening der han forsvarer de svake.
Men for gjre det kort:
Han sier selv at han hadde det fint nr han var ung, men ettersom han vokser opp viser mye av diktningen at han ikke lenger er s glad i livet. Da dovrehallen brant ned, s kan man tenke seg at Alf fikk nok et tilbakesteg, han hadde endelig kjangsen til kunne leve av skrive, men ble brutalt revet vekk av en brann.
Men da han endelig fikk ut debuttboka, Drstokken heime og giftet seg med Else s kan hrte vi jo selv at han hadde en positiv innstilling,
N har jeg ftt hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som rd til alle som strider og brer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og f en unge! Det er et universalmiddel!
Men lykken var ikke evig, p sine siste r skrev han blant annet visen s seiler vi p Mjsa
Denne kan tolkes til at han begynner bli lei av livet, vil helst ta farvel, her er en liten bit om den som en avslutning p mitt srarbeid om Alf Prysen
12. S seile vi p Mjsa Hadde Prysen et ddsnske?
Tolkningen mot det
Kalven og frikasje
Toten transport
finnes s mange drmmer om bli fri
S seile vi p Mjsa i en sprkkin holk, vi kjinne ss p moten, legg ut i fr Toten. repinna knirke, og illt er hipp som happ. Vi ror mot Bergseng-strinna og vinke rrt "farvel" til Kapp. Og natta er s dunkelbl og verne som p skrmt en markboks og et fiskjesprtt en guttjafs m ha glmt, og bygda sig i mot ss, illt er ro og fred, n legg vi ss og drmme, ser potittgraset blme som lilla orkide'r ille Brttumsbakka ned! Og St.Hans-orma blinke, som neonlys p "Grand Cafe".
En fle seg s liten og Mjsa er s stor, og holken driv p mf og jamne ut sitt spor, og "rekstved og tang" og "kjolty p fang" kjem snilt som rim p "Brummendal'n og Vang."
S seile vi p Mjsa i en sprkkin holk, en rret laga ringer - store som en finger. "Plopp!" s blir det stille, det er som om du ser at mnen over Skreia har slept ei gledestre ner... S ls vi p en ps der den stille glir forbi, om "Alltid friske varer" i fr Stange Bakeri. S seile vi p Mjsa i en sprkkin holk, og i et kratt ved Vangen som grenser opp til Tangen der er det fr i graset, og gjmt i stein og str der ligg en herresykkel... og setet er det nattdogg p.
S seile vi p Mjsa i en sprkkin holk, om lykka sku seg vende - som da sku' hende, det vil vi itte vta, det har vi itt'no med, og kalven uti hagan har iller hrt om frikass. Det dufte stt, og blusse rdt som sydens blomsterfang, om tte da'r er klver'n klar og sltten er i gang. S seile vi p Mjsa i en sprkkin holk, og holken gynger stille - spr hen vi ville.... "Gyng ss dit det passe, s tk vi oss en blund." Og holken gynger sakte... og driv i linn ved Minnesund... Han skriver mye om de som ikke har det s bra, han ser ut til ha god innsikt i dette, men hvorfor blir han ikke lei, eller blir han det.
Det kan ogs tolkes at han skriver om hvordan han har det, kanskje Prysen ogs hadde noen en type problemer. Vi kan se p denne sangen:
Hele denne sangen kan ha en liten gtefull atmosfre om man tenker seg om,
Selv om det hele kan hres ut som en kjrlighetstur fylt med landskapsidyll s er det faktisk mulig tolke det p en annen metode.
Kalven som ikke har hrt om frikasje
En frikasje for en kalv kan tolkes som helvete for et menneske,
Prysen har selv sagt i et brev til en av sine venner:
Frikasjetanker for en kalv var det samme som helvetestaker for et menneske, dden den sorte gryte, s viste det seg at alle jeg har sunget sangen for har tenkt p hnsefrikasje og ikke forsttt et dugg
Toten transport som han ogs har med i sangen, om man tenker litt p det s er jo Tot dd p tysk, s igjen har vi muligens ddsnsket.
S det i slutten med ta en blund, d kan jo ogs vre en lang blund..
Minnesunn kan vre et symbol p minnene fra barndommen, sammen med for eksempel santalsormen, gutten med fiskestanga, herresykkelen..
Han sier ogs i innledningen finnes s mange drmmer om en gang bli fri
Men fri fra hva? Kan jo ogs tolkes i samme retningen.
S man kan kanskje si at han ikke hadde det s bra, han sier selv i brev til sine venner at han noen ganger hadde lyst til gi opp
... noen ganger blir jeg s forferdelig motls. Jeg er ikke bitter p noen og jeg vet at jeg ikke har noen grunn til klage, men jeg har en smertelig vond ensomhetsflelse midt iblant venner og medgang, jeg tror kanskje du har noe av det samme, du snakker i brevet ditt om at du ikke fr realisert deg selv, slik kjenner jeg det ogs, en gang iblant har jeg lyst til ta av meg masken og si: Jeg orker ikke mer, jeg er s inn i dden sliten og trtt av spille den dere og ikke minst jeg selv har gjort meg til. La meg f snu ryggen til dere, henge maska her p grindstolpen og g inn i svarte skauen og natta og sove..
Han skrev kanskje mye av tekstene siden slik fordi mange av de han kjente kanskje hadde det slik. Og muligens hadde noen av problemene selv.
Men han holdt ut helt til 23 nov 1970, da han dde av kreft.
Han skriver mye om de som ikke har det s bra, han ser ut til ha god innsikt i dette, men hvorfor blir han ikke lei, eller blir han det.
Det kan ogs tolkes at han skriver om hvordan han har det, kanskje Prysen ogs hadde noen en type problemer. Vi kan se p denne sangen:
Hele denne sangen kan ha en liten gtefull atmosfre om man tenker seg om,
Selv om det hele kan hres ut som en kjrlighetstur fylt med landskapsidyll s er det faktisk mulig tolke det p en annen metode.
Kalven som ikke har hrt om frikasje
En frikasje for en kalv kan tolkes som helvete for et menneske,
Prysen har selv sagt i et brev til en av sine venner:
Frikasjetanker for en kalv var det samme som helvetestaker for et menneske, dden den sorte gryte, s viste det seg at alle jeg har sunget sangen for har tenkt p hnsefrikasje og ikke forsttt et dugg
Toten transport som han ogs har med i sangen, om man tenker litt p det s er jo Tot dd p tysk, s igjen har vi muligens ddsnsket.
S det i slutten med ta en blund, d kan jo ogs vre en lang blund..
Minnesunn kan vre et symbol p minnene fra barndommen, sammen med for eksempel santalsormen, gutten med fiskestanga, herresykkelen..
Han sier ogs i innledningen finnes s mange drmmer om en gang bli fri
Men fri fra hva? Kan jo ogs tolkes i samme retningen.
S man kan kanskje si at han ikke hadde det s bra, han sier selv i brev til sine venner at han noen ganger hadde lyst til gi opp
... noen ganger blir jeg s forferdelig motls. Jeg er ikke bitter p noen og jeg vet at jeg ikke har noen grunn til klage, men jeg har en smertelig vond ensomhetsflelse midt iblant venner og medgang, jeg tror kanskje du har noe av det samme, du snakker i brevet ditt om at du ikke fr realisert deg selv, slik kjenner jeg det ogs, en gang iblant har jeg lyst til ta av meg masken og si: Jeg orker ikke mer, jeg er s inn i dden sliten og trtt av spille den dere og ikke minst jeg selv har gjort meg til. La meg f snu ryggen til dere, henge maska her p grindstolpen og g inn i svarte skauen og natta og sove..
Han skrev kanskje mye av tekstene siden slik fordi mange av de han kjente kanskje hadde det slik. Og muligens hadde noen av problemene selv.
Men han holdt ut helt til 23 nov 1970, da han dde av kreft.
13. bye Det var det..
Sprsml
Nei vel.. Takk for meg..
Btw.. Lei prysen :P
Hadebra..
Hadebra..
