1 / 19

Fritt brukervalg i pleie- og omsorgssektoren

Fritt brukervalg i pleie- og omsorgssektoren. Begrensninger, muligheter og konsekvenser i et forvaltningsperspektiv Jørund K. Nilsen. Temaer. Hva er fritt brukervalg? Argumenter for og imot Viktige forutsetninger Tilpasninger til dagens kommuner Aktuelle modeller.

bracha
Télécharger la présentation

Fritt brukervalg i pleie- og omsorgssektoren

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Fritt brukervalg i pleie- og omsorgssektoren Begrensninger, muligheter og konsekvenser i et forvaltningsperspektiv Jørund K. Nilsen

  2. Temaer • Hva er fritt brukervalg? • Argumenter for og imot • Viktige forutsetninger • Tilpasninger til dagens kommuner • Aktuelle modeller

  3. Hva er fritt brukervalg? • Individet (eller pårørende) treffer beslutninger om hvem som skal være tjenesteyter • Det offentliges ansvar er å sørge for at innbyggerne kan få velge i et tjenstetilbud som tilfredstiller kravene og rettighetene • Tilbyderne kan være (fristilte) offentlige, private og brukerorganisasjoner • Økonomiske ressurser følger brukeren

  4. Argumenter for • Makt flyttes fra produsent til bruker • Brukeren får valgfrihet, ikke offentlig diktat • Fremmer konkurranse mellom leverandørene, mulighet for bedre kvalitet og effektivitet • Brukervalg kan bidra til nytenkning i offentlig sektor og større mangfold

  5. Argumenter mot • Brukerne har ulike forutsetninger for å treffe fornuftige valg, passer de ressurssterke? • En løsning som passer sentrale områder, ikke distriktene? • Tilhørighet og interesse for kommunen kan bli redusert • Kan kreve overkapasitet for at valget skal være reelt, høye prosess- og omstillingskostnader? • Fragmentert tjenesteyting? • Turbulens på arbeidsmarkedet?

  6. Viktige forutsetninger • Fungerende marked, mangfold av kvalifiserte leverandører • Leverandørene må gi et tilbud som sikrer kvalitet og effektivitet • Informerte brukere, aktiv informasjon • Tjenesteleveringen (driften) og tjenestetildelingen (forvaltningen) må ofte skilles • Regulering og kontroll er nødvendig for å sikre like konkurransebetingelser, kvalitet, effektivitet, beredskap etc.

  7. Kommunegrensene - grenser for brukervalget? • Skal brukerne kunne velge over kommunegrensene? Eller skal valget snevres inn til å gjelde egen kommune? • Kommunal- og regionaldepartementet tar utgangspunkt i kommunene: ”Fritt brukervalg er en ordning der brukerne innenfor visse rammer kan velge fritt mellom ulike leverandører av en tjeneste som egentlig kommunen har ansvaret for og finansierer.. .” • Men reelt fritt brukervalg krever vel ordninger som er kommuneoverskridende?

  8. Kommunene i dag • Vi har 433 kommuner – ingen større endringer i sikte • Svært mange småkommuner – spesielt i distriktene – men spredtbebygdhet kan vi ikke gjøre noe med • Mange flerkommunale byområder • Kommunene er prioriterende generalistorganer som skal se faglig beslektede oppgaveområder i sammenheng • Kopling mellom kommunene og innbyggerne som skattebetalere og velgere • Pleie- og omsorgssektoren utgjør en stor del av kommunenes budsjetter

  9. Mulige modeller • Landsdekkende brukervalg • Fritt brukervalg i fylker/regioner* • Brukervalg mellom nabokommuner

  10. Landsdekkende brukervalg • Staten utruster innbyggere med rettigheter, økonomiske ressurser og informerer om muligheter • Staten definerer innholdet i tjenestene • Hvem skal styre gjennomføringen og kontrollere? Kommunene?, fylkesmannen?, Fylkestrygdekontorene? Nye pleie- og omsorgsenheter? • Hvem leverer: private, brukerorganisasjoner og offentlige leverandører?

  11. Fritt brukervalg i regioner* (fylker) • Nye folkevalgte regioner (fylkeskommunene) overtar ansvaret for pleie- og omsorgstjenester som skal underlegges fritt brukervalg • Regionene definerer innholdet og utformingen av ordningene – gjerne i partnerskap med kommunene • Regionene utruster innbyggere med rettigheter og økonomiske ressurser • Regionene legger til rette for gjennomføringen og kontroll – sikrer systemet • Private, brukerorganisasjoner og offentlige (kommunale eller regionale) leverandører • Lokale politikere som ombudsmenn?

  12. Mulige konsekvenser • Brukerne får frihet og valgmuligheter over hele landet eller i regionen • Potensial for bredt leverandørtilbud i sentrale strøk, men hva med distriktstilbudet? • Pleie- og omsorg svært viktig del av kommunene - hva blir igjen? Politikere som ombud? • Hvordan sikre koordinering mot tjenesteområder kommunene fortsatt har ansvaret for? • Store administrative og personalmessige konsekvenser – mindre endringer ved regionløsningen? • Har vi råd til så omfattende brukerløsninger i et samfunn der ulike sektorer og behov må prioriteres opp mot hverandre? Sier Finansdepartementet nei?

  13. Mer geografisk funksjonelle kommuner i by og land • Vil bedre muligheten for reelt brukervalg innad i kommunene • Men får vi noen gang en nasjonal inndelingsreform?

  14. Brukervalg mellom nabokommuner – kommunesamarbeid • Kommuner kan la innbyggerne velge fritt mellom ulike kommunale (samt andre leverandører) i egen kommune og nabokommunen • Det utvikles avtaler som regulerer forholdet mellom forvaltnings/bestillerenheten i kommunene og leverandører • Leverandører kan være kommunale enheter, private eller brukerorganisasjoner

  15. Brukervalg mellom nabokommuner – kommunesamarbeid (forts.) • Men samarbeidsformene innebærer at hjemkommunen står politisk, økonomisk og juridisk ansvarlig overfor innbyggeren • Kommunenes ansvar definert i loven endres altså ikke! • Leverandører vil måtte forholde seg til og operere i forhold til flere bestillere • Avtaler mellom kommunene om definering av tjenester kan (til en viss grad) utvikles

  16. Nye former for formalisert samarbeid • Innebærer at kommuner sammen overfører myndighet og ansvar til en ny interkommunal bestiller/forvaltningsenhet • Enheten får lovmessig myndighet til å treffe vedtak og prioritere – enheten står ansvarlig overfor brukerne • Enheten styres av politikere oppnevnt av kommunene og har egen administrasjon

  17. Nye former for formalisert samarbeid (forts.) • Krever endringer i kommuneloven som regulerer kommunesamarbeid og særlovgivningen som legger ansvar til kommunen • Innebærer at den interkommunale enheten bestiller • Kommunene som er del av samarbeidet og private/brukerorganisasjoner kan være leverandører

  18. Muligheter og konsekvenser • Kan sikre reelt brukervalg i større enheter enn i enkeltkommunene i dag – flere muligheter • Kan sikre definering av innholdet i én enhet med formelt ansvar • Kan sikre koordinering av tilbud opp mot ”ordinære” kommunale tjenester som er viktig for brukeren • Ikke veldig radikal • Forsøksloven kan ev. benyttes – vi har eksempler! • Hva med et forsøk i ett fylke - Vestfold?

  19. A- og B-kommuner • Store kommuner er A-kommuner med et større ansvar for pleie- og omsorgstjenestene • B-kommunene mister sitt mye av sitt ansvar • A-kommunene definerer og sørger for tjenestene – B-kommunen kan levere sammen med andre • Krever endringer i lovgivningen nasjonalt • Bryter med generalistkommuneprinsippet • Prinsipielt: Hvilken innflytelse kan brukerne i B-kommunene få på tilbudet? • Koordinering opp mot øvrige kommunale oppgaver • Fremtidens kommuner om ingen inndelingsendring skjer?

More Related