1 / 44

Medikamentregning

Medikamentregning. Radiografutdanningen Høgskolen i Bergen Farmasøyt Kristin Slettvåg Haukeland Sykehusapotek. Forelesninger i medikamentregning. 3 x 2 timer Teori - Regnemetoder Gjennomgang av oppgaver Viktig at studentene bidrar aktivt!. Hvordan beherske legemiddelregning ?.

brigham
Télécharger la présentation

Medikamentregning

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Medikamentregning Radiografutdanningen Høgskolen i Bergen Farmasøyt Kristin Slettvåg Haukeland Sykehusapotek K. Slettvåg

  2. Forelesninger i medikamentregning • 3 x 2 timer • Teori - Regnemetoder • Gjennomgang av oppgaver • Viktig at studentene bidrar aktivt! K. Slettvåg

  3. Hvordan beherske legemiddelregning ? • Forstå forhold mellom vektenhetene. • Kjenne til mengdebegreper som mol og IE. • Kunne regne om fra prosent (W/V%) til mengde per volum. • Dele og gange med rett plassering av komma. • Runde av et tall riktig. • Overslagsregning – vurdere om svaret er rimelig. • Regne mange oppgaver !!!! • Husk ! Det finnes bare et riktig svar. K. Slettvåg

  4. Medikamentregning går ut på å… • Regne om fra lite volum med høy konsentrasjon til stort volum med fortynnet konsentrasjon. • Beregne volum som må gis for at pasienten skal få en bestemt dose per tidsenhet. • Beregne dosen som skal gis når dosen er oppgitt i mg/kg kroppsvekt. • Beregne dosen som skal gis når dosen er oppgitt i mg/m2 hudoverflate. K. Slettvåg

  5. Regnemetoder • Legmiddelregning er ikke vanskelig matematikk, men det finnes bare et riktig svar. • Riktig dosering krever at dere behersker medikamentregning 100 %. K. Slettvåg

  6. Fremgangsmåte • Unngå hoderegning. Sett alltid opp regnestykket på et papir. • Kontroller at enhetene er riktig. • Bruk fornuft og vurder om svaret er rimelig. Sjekk mot vanlig dosering (FK). • Dobbeltkontroll !!!!!! K. Slettvåg

  7. Plassering av komma • Den vanligste feilen i medikamentregning er komma-feil. • Komma-feil gir en dose minst 10 (!) ganger mindre eller større enn den korrekte dose. • Farlig !!! K. Slettvåg

  8. Øvingsressurser - Oppgaver • Borgen, Endresen og Taraldsen (1994) Legemiddelhåndtering 3.utgave • http://home.hib.no/ansatte/goh/medikamentregning/index.htm • www.gyldendal.no/akademisk/legemiddelregning K. Slettvåg

  9. Mål og vekt • Utgangspunkt for vektbenevninger er SI-systemet (Internasjonal system). • Grunnenheten er kilogram (kg). • Alle registrerte legemidler er merket i henhold til SI-systemet. K. Slettvåg

  10. Kilogram (kg) Gram (g) Milligram (mg) Mikrogram (µg) Nanogram (ng) 1 kg = 1000 g 1 g = 1000 mg 1 mg = 1000 µg 1µg = 1000 ng Vektenheter K. Slettvåg

  11. Vektenheter • Angitt med desimalbrøk: • 1 gram = 0,001 kg • 1 milligram = 0,001 g = 0,000 001 kg • 1 mikrogram = 0,001 mg = 0,000 001 g = 0,000 000 001kg • Bruk desimalbrøk i stedet for vanlig brøk. K. Slettvåg

  12. Oppgaver • 450 mg = g • 700 g = kg • 16 g = mg • 1,5 mg = µg • 375 mg = kg • 75 µg = mg K. Slettvåg

  13. Volum kan angis etter to systemer: litersystemet og kubikkmetersystemet. Litersystemet med grunnenheten liter er mest brukt. Liter (L) Milliliter (ml) Mikroliter (µl) 1 L = 1000 ml 1 ml = 1000 µl Volum K. Slettvåg

  14. Oppgaver • 0,7 l = ml • 160 ml = L • 350 µl = ml • 0,5 ml = µl • 16 000 µl = L K. Slettvåg

  15. Vekt og volum K. Slettvåg

  16. Vekt: Mengden av legemidler i fast form angis i vekt. Milligram (mg) er vanligste vektenhet. Eks. tabletter og tørrstoff i hetteglass. Volum: Styrken av legemidler i flytende form angis i mengde per volum eller %. Vanligste enhet er mg/ml. Eks. miksturer, injeksjon -og infusjonsvæsker Skille mellom vekt og volum K. Slettvåg

  17. Når brukes volum ved dosering av legemidler ? • Peroral administrasjon av flytende legemidler: miksturer, suspensjoner • Parenteral administrasjon: injeksjoner og infusjoner. • Vanligste styrkeangivelse er mg/ml. K. Slettvåg

  18. Peroral administrasjon - volum • Doseringsredskaper er doseringsskje, målebeger eller sprøyte. • 1 teskje = 5 ml • 1 barneskje = 10 ml • 1 spiseskje = 15 ml K. Slettvåg

  19. Parenteral administrering - volum • Ved oppmåling av flytende legemidler til injeksjon eller tilsetning til infusjonsvæsker brukes opptrekk i sprøyte. • Sprøyter har gradert skala i ml. • Størst mulig nøyaktighet oppnås ved å bruke minst mulig sprøytestørrelse som rommer den aktuelle mengde. K. Slettvåg

  20. Et legemiddel har styrken 100 mg/ml. Det skal gis 150 mg av legemidlet i en infusjonsvæske. Hvor stort volum av legemidlet skal tilsettes ? Fremgangsmåte A: To alternative ligninger medMengde – Dose – Styrke K. Slettvåg

  21. Fremgangsmåte b: To alternative ligninger medMengde – Dose – Styrke K. Slettvåg

  22. Oppgave • Lena 6 år har fått resept på Calcipen mikstur som inneholder 50 mg Fenoksymetylpenicillin per ml. Doseringen er 250 mg 3 ganger per døgn (250 mg + 250 mg + 250 mg). Kuren varer i 7 døgn. 1. Hvor mange ml skal Lena ta per dosering ? 2. Hvor mange ml skal Lena ta per døgn? 3. Calcipen mikstur 50 mg/ml finnes i flasker på 100 og 200 ml. Hvor stor flaske trenger Lena til hele kuren ? K. Slettvåg

  23. 1. Fremgangsmåte A: Fremgangsmåte B: Svar på oppgave 2. Antall ml per døgn : 5 ml x 3 = 15 ml 3. Antall ml hele kuren: 15 ml/ døgn x 7 døgn = 105 ml Lena må ha flaske med 200 ml mikstur. K. Slettvåg

  24. Dråper • Dråpetall: antall dråper som gir 1 gram oppløsning oppmålt dråpevis med normaldråpeteller. • Rent vann ved 20°C har dråpetallet 20, dvs. 1 gram vann gir 20 dråper med normaldråpeteller. • Sterkt fortynnede vandige løsninger og infusjonsvæsker regnes å ha dråpetall 20. • De fleste vanlige infusjonssett gir 20 dråper/ml K. Slettvåg

  25. Oppgave • Henning 67 år bruker Pilokarpin øyedråper med styrke 40 mg/ml. Doseringen er 2 dråper i hvert øye 4 ganger daglig. 1. Hvor mange ml bruker han daglig ? 2. Hvor mange mg Pilokarpin dryppes i pasientens øyne daglig? K. Slettvåg

  26. 1. Antall ml per. døgn: Per. øye: 2 dr x 4 = 8 dr Totalt: 8 dr x 2 = 16 dr 20 dr ~ 1g ~ 1 ml 16/20 x 1 ml = 0,8 ml 2. Antall mg per.døgn: Svar på oppgave K. Slettvåg

  27. Enheten mol • Mol er betegnelse på et definert antall partikler: 6,023 x 1023 . • ”Partikler” kan være atomer, molekyler, ioner eller grupper av disse. • Mol brukes ved styrkeangivelse av infusjonskonsentrater (mmol/ml) og infusjonsvæsker (mmol/L). • Mengde væske som skal gis pasienten, kan lett beregnes når samme benevnelser brukes i laboratorienes prøvesvar og deklarasjon for væske. K. Slettvåg

  28. Oppgaver • Innholdet av elektrolytter i infusjonsvæsker angis i enheten millimol per liter (mmol/l). Hvor mange mol er 1 mmol ? • Natriumhydrogenkarbonat har styrken 500 mmol/L. Hvor mange mmol Natriumhydrogenkarbonat er det i 1 ml? K. Slettvåg

  29. Osmolalitet • Osmolalitet er et uttrykk for tettheten av oppløste partikler (oppløsningens osmotiske trykk). • Bestemmes av antall partikler oppløst per kg vann: milliosmol per kg vann (mosmol/kg vann). • ”Partikler” kan være molekyler eller ioner. K. Slettvåg

  30. Osmolalitet • Osmolalitet i kroppsvæske (intra- og ekstracellulært) er 280-295 mosmol/kg vann. • Infusjonsvæske med samme osmolale konsentrasjon som kroppsvæske er isoosmolal/isoton. • Hyperosmolal/Hyperton > 295 mosmol/kg vann • Hypoosmolal/Hypoton < 280 mosmol/kg vann K. Slettvåg

  31. Oppgave • Hvilke av infusjonsvæskene nedenfor er hypo-, iso- eller hyperosmolale ? • Ringer-acetat 260 mosmol/kg vann • Glukose 50 mg/ml 285 mosmol/kg vann • Glukose 120 mg/ml 760 mosmol/kg vann K. Slettvåg

  32. Biologiske enheter • Biologiske enheter brukes i styrkeangivelse av stoffer som det er vanskelig å renfremstille slik at de kan måles i vekt eller volum. • Fastsatt av WHO og er like over hele verden. • Internasjonale enheter (IE) • International units (IU) Eksempler: Insulin (hormon) Penicillin (Antibiotika) Botox K. Slettvåg

  33. Oppgave • I styrkeangivelse av insulin brukes den internasjonale styrken 100 IE/ml. I en insulinsprøyte er det trukket opp 30 IE insulin. • Hvor stort er volumet av insulin i sprøyten? K. Slettvåg

  34. Prosentregning • Styrken på flytende legemiddelformer kan angis i prosent (%). • Prosent betyr per hundre eller del av hundre: 1 % = 1/100. • Vekt/vektprosent (v/v %): angir antall gram stoff per 100 g oppløsning. • Vekt/volumprosent (w/v%): angir antall gram stoff per 100 ml oppløsning. K. Slettvåg

  35. Prosentregning • Angivelse av styrke i % ble mer brukt tidligere. • I dag er mg/ml den vanligste styrkeangivelsen på flytende legemidler. • Eks. 5% glukose = 5 g glukose i 100 ml = 5 000 mg i 100 ml = 50 mg/ml K. Slettvåg

  36. Fortynninger • Fortynninger – beregning fra lite volum til stort (eller omvendt). • Aktuelt for medisiner levert som stamløsning. Sf x Vf = Sk x Vk Sf = den svakeste styrken (styrken i fortynnet væske) Sk = den sterkeste styrken (styrken i konsentrert væske) Vk = det minste volumet (volum av konsentrert væske) Vf = det største volumet (volum av fortynnet væske) K. Slettvåg

  37. Oppgave • En stamløsning har styrken 50 mg/ml. 5 ml av denne stamløsningen skal fortynnes med vann til 500 ml. Hva blir styrken på den fortynnede løsningen? Sf x Vf = Sk x Vk Vk = 5 ml Sk = 50 mg/ml Vf = 500 ml Sf = x mg/ml X mg/ml x 500 ml = 50 mg/ml x 5 ml X = (50 mg/ml x 5 ml) / 500 ml, x = 0,5 mg/ml K. Slettvåg

  38. Tid • Grunnenheten for tid i SI-systemet er sekund. • Dråpehastighet i per sekund eller per minutt må ofte beregnes med utgangspunkt i forskrivning på milliliter per time (ml/t). 1 time = 60 minutter 1 minutt = 60 sekunder 1 time = 60 minutter = 60 x 60 sekunder = 3600 sekunder K. Slettvåg

  39. Oppgave - Dråpehastighet • En lege forskriver 1000 ml infusjonsvæske som skal infunderes på 5 timer. Hva skal dråpetelleren stilles på? • Må først beregne antall dråper: 1000 ml ~ 1000 g 1 gram = 20 dråper (fortynnede løsninger) 1000 x 20 dråper = 20 000 dråper • Beregner antall minutter: 5 timer: 5 x 60 min = 300 min • Innstilling dråpeteller: 20 000 dr./300 min =66,666 ~ 67 min K. Slettvåg

  40. Øvingsoppgaver • Ordinasjon: Digitoxin 200 mikrogram i.v. • Preparat: Digitoxin 0,1 mg/ml • Hvor mange ml Digitoxin 0,1 mg/ml må trekkes opp ? K. Slettvåg

  41. Øvingsoppgaver • En mann på 25 år skal ha injeksjoner med 0,8 mg atropin og 80 mg petidin i.v. • Hvor mange ml atropin 0,1 % skal injiseres ? • Hvor mange ml petidin 50 mg/ml skal injiseres? • Hva er styrken av petidin angitt i %. K. Slettvåg

  42. Øvingsoppgaver • Et nyfødt barn skal gis en langsom injeksjon med 80 000 IE penicillin. Et hetteglass Penicillin inneholder 600 mg (tilsvarer 1 million IE) virkestoff. Innholdet i hetteglasset oppløses i 10 ml sterilt vann. • Hvor mange ml trenger man til injeksjonen ? K. Slettvåg

  43. Øvingsoppgaver En pasient veier 55 kg. Ordinasjon: 20 mg Sendoxan per kg kroppsvekt som infusjon over 3 timer. Det lages først en stamløsning ved å løse 100 mg Sendoxan i 5 ml sterilt vann. Stamløsningen blandes videre med 250 ml saltvann. • Hvor mange ml stamløsning lager man ? • Hva blir infusjonshastigheten i ml/min? Nb! I denne oppgaven skal man ta hensyn til volumet som tilsetningen utgjør. K. Slettvåg

  44. Øvingsoppgaver • Selexid skal gis som kortidsinfusjon til en pasient som veier 90 kg. Det er ordinert 60 mg/kg/døgn fordelt på 3 like store doser. Hver dose skal blandes i 100 ml sterilt fysiologisk saltvann for infusjon. Det brukes hetteglass med 400 mg tørrstoff, som først må oppløses i 4 ml sterilt vann. • A. Hvor mange ml av denne oppløsningen må tilsettes per infusjon ? • B. Hva blir konsentrasjonen (mg/ml) av Selexid ? (se bort fra volumøkningen som tilsetningen utgjør). K. Slettvåg

More Related