Avstandsbehandling Johan fredrik Skomsvoll , Medisinsk faglig rådgiver MD PhD

1. Foto: colourbox.com Avstandsbehandling • Johan fredrik Skomsvoll, Medisinsk faglig rådgiver MD PhD • Daglig leder regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

2. agenda • Generelt om avstandsoppfølging • Videokonsultasjoner • Noen eksempler

3. Generelt om avstandsbehandling

4. NY TEKNOLOGI HELSEPLATTFORMEN 3 ORGANISERING OBSERVASJON UTREDNING BEHANDLING BESLUTNING UTSKRIVING + HELSEHJELP PÅ NYE MÅTER AVSTANDSOPPFØLGING STYRKET SAMHANDLING KOMMUNE OG SYKEHUS FORBEDRET BEHANDLING REDUSERT LIGGETID 2 4 1

5. Avstandsbehandling Med avstandsbehandling forstås helsetjenester på avstand der ikke-akutt oppfølging mellom pasient og behandler skjer ved hjelp av teknologi eller fysisk oppsøkende helsetjenester.

6. MEDISINSK AVSTANDSOPPFØLGING • Plan for utrednings – og implementeringsoppdrag knyttet til MA • Et tema som får prioritet i kommende Nasjonal Helse- og Sykehusplan • Pågår nasjonalt prosjekt ledet av Hdir – 6 prosjekter • Nasjonale anbefalinger kommer etter hvert • Endringer i ISF 2019 for å støtte opp om bruk av digitale tjenester og medisinsk avstandsoppfølging til erstatning for ordinære tjenester. Det dreier seg om to endringer: • Videokonsultasjoner innen somatikk gjøres til tellende aktivitet også for andre enn leger • Ny refusjonskategori (STG) for "Annen medisinsk avstandsoppfølging"

7. Satsing på avstandsbehandling i helse midt • Begrunnet både i utviklingsplanen til St. Olavs og regionale utviklingsplaner • Løftet frem som et satsingsområde i Forbedringsprogrammet til St. Olavs • RSHU deltar i nasjonal ressursgruppe på Medisinsk avstandsoppfølging ledet av Hdir • RSHU deltar også i styringsgruppe «Fremtidens helsetjeneste», Innovasjonspartnerskap ved Sykehuset Østfold – særlig fokus på avstandsbehandling • Pådriver for å løfte opp dette som et regionalt satsningsområde

8. Barn med kreft Fødsel Sinnemestring HELSEPLATTFORMEN Voksne PH Revmatisme PÅGÅENDE PROSJEKTER: Mange prosjekter i tidligfase Liten kobling mellom prosjektene Prosjekter med liten «n» Få kost-nytte betraktninger Samme flaskehalsene Kreft Kols Barn PH Sårbehandling Øre, nese, hals Fedme Antibiotika hjemme

9. Barn med kreft Fødsel Sinnemestring HELSEPLATTFORMEN Voksne PH Revmatisme INNOVASJONSHUB «MEDISINSK AVSTANDSOPPFØLGING» Kreft Kols Barn PH Sårbehandling Øre, nese, hals Fedme Antibiotika hjemme

10. Aktiviteter A1: Kartlegge pågående prosjekter – hemmere og fremmere (publikasjon) A2: Inspirere og vise muligheter for å skape nye prosjekter og nye innovasjoner – eks. temadagen A3: Bistå med kompetanse gjennom etablert ressursgruppe og samarbeid mellom prosjektene A4: Avklare gevinster for vurdering av implementering eller prosjektstopp

11. GEVINSTER BEDRE BRUKEROPPLEVELSE BEDRE HELSETJENESTE Økt trygghet Enkel tilgang til helsepersonell Økt innsikt om egen helsesituasjon 46 % reduksjon i sykehusinnleggelser 48 % reduksjon i liggedøgn BEDRE RESSSURSUTNYTTELSE

12. ULIKE NIVÅER I avstandsbehandling HJEMMESYKEHUS VIDEOKONSULTASJONER APPLIKASJONER OG SENSORER

14. Friske Kroniske sykdommer Friske med risiko Komplekse kroniske sykdommer 5% Pasientens helseteam FACT team Ambulerende palliativt team Arenafleksible tjenester (hjemmesykehus, hjemmedialyse, infusjonsbehandling) E-poliklinikk Avstandsoppfølging(PRO) Avstandsoppfølging (PRO) Hjemmemonitorering Hjemmemonitorering E-meistring E-meistring Videokonsultasjon Digital dialog mellom fastleger og sykehusleger

15. E-poliklinikker • Svært nysgjerrig på effekten av «ePoliklinikker» - 4 interessenter • Kunne ha vært et tillegg til dagens poliklinikker • Mål om å redusere fysisk aktivitet på sykehuset Pasientrapporterte data Videkonsultasjon med pasient Videokonsultasjon i samarbeid lokalsykehus, DMS, fastlege, helsehus etc. ePoliklinikk Poliklinikk

16. Utfordringer innen avstandsoppfølging Menneske Pasientopplæring Tilpasning til individuelle behov Helhetlig tilnærming Menneske Teknologi Helseplattformen Digital programvare Medisinske teknisk utstyr Informasjonssikkerhet Organisering Samhandling Oppfølgingstiltak Kompetanseutvikling Aktiv samhandling Organisering Teknologi

17. ressursgruppe Tjenesteinnovasjon Kostnad-nytte analyser Finansiering Medisinsk teknisk utstyr Videokonsultasjoner Helseplattformen Samhandlingsløsninger Informasjonssikkerhet/personvern

19. Videokonsultasjon (VK)

20. Finansiering av vk • Videokonsultasjoner sidestilles med fysiske konsultasjoner hva gjelder reglene om inklusjon i ISF-beregningsgrunnlaget. • Vi får den samme inntekten ved videkonsultasjon som fysisk oppmøte. • Alle helsepersonellgrupper som allerede er inkludert i ISF-beregningsgrunnlaget kan utføre videokonsultasjonene. • Det kan kreves egenandel på lik linje med ordinære konsultasjoner.

21. Finansiering - registrering • Vi har vært i kontakt med Helsedirektoratet på nytt, for å få full klarhet i registrering: • Hvis pasienten er hjemme, hos fastlege eller annen institusjon koblet opp sammen med spesialist • så skal det registreres K-type: TV (aktivitetssted 3) • vi får ordinær refusjon • rapporteres kun fra oss • Hvis pasienten sitter på et annet sykehus, sammen med en spesialist, koblet opp med en spesialist • så skal det registreres K-type: TV (aktivitetssted 3) • vi får ordinær refusjon • rapporteres fra begge sykehus (også om det er mellom Orkdal og St. Olavs) • Hvis pasienten sitter hos oss med spesialist og vi kobler opp spesialist hos et annet sykehus (f.eks. Bergen) • så skal det registreres K-type: TM (aktivitetssted 6) • vi får fortsatt full refusjon • rapporteres fra begge sykehus

22. KRITERIER FOR VK • Mulighet for pasient og helsepersonell i spesialisthelsetjenesten å se hverandre gjennom videooverføring • Kommunikasjon finner sted i sanntid(direkte forbindelse) • Mulighet for å kommunisere med helsepersonell på annet fysisk sted enn der pasienten befinner seg • Hovedformålet er gjennomføring av konsultasjoner, undersøkelse eller behandling for å kompensere for fysisk avstand. Det forutsettes at videokonsultasjoner skal erstatte aktivitet som i dag skjer på sykehus, og at eventuell vekst i aktivitet ved hjelp av videokonsultasjon også alternativ ville ha skjedd gjennom økt aktivitet i sykehus.

23. BRUKSOMRÅDER for VK Målet med VK må være å erstatte aktiviteter som i dag skjer på sykehus – redusere vekst Særlig to bruksområder: • Bruk av VK for oppfølging av pasienter - forbygge forverrelse i sykdom (langvarig) • Bruk av VK for undersøkelser etter behandling (kortvarig)

24. Teknologi - Skype for business • Samhandlingsverktøy i Microsoft Office-pakken • Alle Puls-brukere i HMN har egen bruker • IKKE det samme som «vanlig» Skype («Consumer Skype») (ikke godkjent) • All kommunikasjon mellom brukere i HMN skjer kryptert og innenfor HMNs datanettverk

25. Bakgrunn • Hemit har undersøkt hvilke verktøy som oppfyller kravet og behovet • Skype for Business ble vurdert som det mest tilgjengelige og enkleste verktøy å benytte • ROS-analyseble gjennomført og godkjent 2017 • Regional EQS-prosedyre godkjent i mars 2018 • Aldri førstegangskonsultasjon, kun til oppfølging • Signert samtykkeskjema er påkrevd • Journalverdig informasjon må dokumenteres i EPJ

26. Ulike senarioer Behandler Pasient Behandler Behandler Behandler Behandler + pasient Pasient bruker Skype enten i nettleser på pc med lydutstyr og kamera, eller på mobil Behandler bruker Skype på Puls-pc med headset og kamera

27. Stegene for helsepersonell

28. Fysisk møte – sikre samtykke 1) Fysisk møte før VK 2)Samtykkeskjema presenteres3)Signert samtykkeskjema scannes inn pasientjournal

29. Avtale videokonsultasjon 1) Sjekke samtykke 2) Opprette et Skype-møte i Outlook 3) Fyll inn epost, tittel og tid 4) Send invitasjon

30. Stegene for pasient

31. Oppkobling til videokonsultasjon

32. Oppkobling til videokonsultasjon

33. Hvordan bruke VK så snart som mulig?

34. videokonsultasjoner • Skype for Business er det eneste godkjente verktøyet vi har for VK • Skype er ikke et særlig egnet verktøy videokonsultasjoner – oppleves som tungvint, særlig for pasienten • Bør opprettes felleskalendere for behandlere, der x antall behandlere og sekretærer kan booke og se innholdet (skjult for alle andre i helsevesenet) – vi sikrer da at annen behandler kan ta over ved sykdom. • Samtykkeskjema og pasientopplæring oppleves også som tungvint. Avkrysning i EPJ?

35. Hvordan bruke vk så snart som mulig? • Utprøving. Identifisere klinikker som ser behovet for å delta i utprøving. • Målgruppe. Identifiser egnede pasientgrupper. Særlig behov for å gå fra fysiske kontroller til flere virtuelle kontroller. • Organisering. Vurder mulighet for at andre kan sette opp konsultasjoner på vegne av behandler. Planlegg flere møter samtidig. • Samtykke og pasientopplæringi fysisk møte. Ikke for alle pasienter - mange mulige tekniske utfordringer. Sikre at pasient behersker VK før hjemreise. Bør utvikles en enkel brukerveiledning til pasient.

36. NOEN EKSEMPLER

38. «HILD» Oppfølging av pasienter som får kreftbehandling hjemme

39. «Jordmor hjem» Utvikling av applikasjon knyttet til barseltilbudet Jordmor hjem

40. «Senter for eTerapi» Veiledet internettbehandling i PH

41. «Telepsykiatri» Hjemmebehandling med videokonsultasjon for voksne med psykiske lidelser

42. «Avansert hjemmesykehus for barn» Hjemmebehandling av barn med kreft

43. TAKK FOR MEG! • Johan Fredrik Skomsvoll • Medisinsk faglig rådgiver MD PhD • Daglig leder regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) • Johan.Fredrik.Skomsvoll@stolav.no • 909 52 073